Betydning av kunnskapsformidling for å påvirke rusmiddelbruk er antakeligvis enten beskjeden eller effekten kommer svært gradvis over lengre tid. Hovedkonklusjonen fra internasjonal forskning på effekt av ulike informasjons- og holdningstiltak formidlet i massemedier er at slike tiltak kan bedre kunnskap og holdninger, men de påvirker i hovedsak ikke rusmiddelbruk eller -skader [2, 96-98].
Likevel vil vi argumentere for at god og saklig kunnskapsformidling om ulike skadevirkninger av rusmiddelbruk er et etisk imperativ. Vi tenker da på skadevirkninger i bred forstand, det vil si helsemessige konsekvenser og ulike sosiale skadevirkninger, både på kort og lang sikt, og på ulike skadevirkninger på tredjepart. Både skolen og ulike digitale plattformer (deriblant RUSinfo) kan være viktige arenaer for formidling av riktig og relevant kunnskap om risiko ved bruk av rusmidler. Noen norske studier tyder på at ungdom har lite og til dels feilaktig kunnskap på dette feltet [99], og vi mener at ungdom har rett til slik kunnskap som grunnlag for å gjøre informerte valg. Flere av de som har gitt oss innspill i dette arbeidet har også understreket behovet for å få riktig kunnskap om rusmidler og risiko ved rusmiddelbruk.
Et annet argument for å inkludere arbeid med å bedre kunnskapen om rusmiddelrelaterte skader blant barn og unge og deres foresatte, er at bedre kunnskap og større oppmerksomhet omkring disse problemene kanskje vil kunne styrke legitimiteten for iverksetting av effektive evidensbaserte tiltak.
Vi har derfor inkludert styrking av kunnskap om ulike skadevirkninger av rusmiddelbruk (både helsemessige og sosiale skader) som et element i programmet, jf. Figur 3 c.
Faggruppens anbefalinger med hensyn til å bedre kunnskapen om rusmiddelrelaterte skader er nærmere beskrevet i neste kapittel.
