Helsegevinstene ved økt fysisk aktivitet er godt dokumentert og i tabell 2.1 har vi tatt utgangspunkt i ny kunnskap om helseeffekter av fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2024d). Utfordringen er å anslå hvor stor økning i fysisk aktivitet får de eventuelle nye gående og syklende som kommer som følge av at det gjennomføres et tiltak som genererer ny gange- og sykkeltrafikk.
I tabell 2.1 har vi valgt å bruke anslaget på helseeffekt ved å gå fra aktivitetsnivåene fysisk inaktiv til å bli delvis fysisk aktiv som et "gjennomsnittsanslag" på helsegevinsten ved økt fysisk aktivitet som følge av et transporttiltak som får flere til å velge sykling og gange som transportmåte. Dette er en betydelig forenkling, for i realiteten vil nye gående og syklende kunne komme fra alle aktivitetskategorier. For eksempel vil noen fra før ha et aktivitetsnivå tilsvarende delvis aktiv og gå til et aktivitetsnivå tilsvarende fysisk aktiv. Disse får mindre helsegevinst enn de som tidligere var fysisk aktiv og går til aktivitetsnivået delvis aktiv. Inntil man får detaljert kunnskap om nye gående og syklende sitt aktivitetsnivå før og etter tiltaket vil beregningen måtte baseres på antagelser og gjennomsnittsanslag.
Sammenlignet med dagens beregning i Håndbok V712 (Statens vegvesen, 2021) har vi altså valgt å anvende aktivitetsnivået delvis aktiv denne gang. Begrunnelsen for det er at det trolig fanger opp den faktiske aktiviteten som pågår og aktivitetsendringen på en bedre måte, men kanskje vil da også andelen som faktisk får en helseeffekt være større enn det som p.t. er lagt til grunn i V712. På den andre siden vil aktivitetsnivået som skal til for å oppnå helsegevinsten, det vil si antall kilometer man må sykle eller gå, være mindre (jf. anslag i tabell 2.2). Dette er i samsvar med kunnskapen om effektene av fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2024d).
Slik det her foreslås beregnet, der aktivitetsnivået delvis fysisk aktiv trolig er mer i samsvar med den faktiske aktiviteten til en "gjennomsnittlig transportsyklist" og en "gjennomsnittlig transportgående" enn aktivitetsnivået fysisk aktiv som kanskje har mer karakter av fysisk aktivitet som trening, er det trolig en mer konservativ tilnærming der helsegevinsten med større sikkerhet ikke overdrives for denne gruppen.
For eventuelle nye syklende og gående som var delvis aktive basert på turgåing eller annen aktivitet fra før, og f.eks. nå får nok aktivitet til å karakteriseres som fysisk aktive, vil deres helsegevinst overdrives dersom ikke tidligere fysisk aktivitet tas hensyn til. Et anslag på denne gruppens helsegevinst er derfor også gjort. Manglende kunnskap om hvordan eventuelle nye syklende og gående sine aktivitetsnivå var før tiltaket gjør det imidlertid usikkert hvordan dette skal håndteres på en mest mulig korrekt måte i Statens vegvesens analyser. Dette diskuteres i relatert til resultatene til slutt i dokumentet.
DALY | DALY | DALY | |
|---|---|---|---|
Aldersgruppe | (livsløp) | (10-årsperioden) | Gjennomsnitt pr år |
0-9 (5) | 7,69 | 0,01 | 0,001 |
10-19 (15) | 7,68 | 0,06 | 0,006 |
20-29 (25) | 7,62 | 0,09 | 0,009 |
30-39 (35) | 7,53 | 0,06 | 0,006 |
40-49 (45) | 7,47 | 0,17 | 0,017 |
50-59 (55) | 7,30 | 0,44 | 0,044 |
60-69 (65) | 6,86 | 0,84 | 0,084 |
70-79 (75) | 6,02 | 1,54 | 0,154 |
80-89 (85) | 4,48 | 2,38 | 0,238 |
90- (95) | 2,10 | 2,10 | 0,210 |
Sum | 7,69 | 0,769 | |
Snitt | 6,48 | 0,0769 |
Som tabell 2.1 viser er helsegevinstene størst ved å være fysisk aktiv i de eldste aldersgruppene. Den enkle forklaringen på dette er at det er i de eldste aldersgruppene at risiko for sykdom og død er størst. Selv om fysisk aktivitet reduserer risiko for sykdom og død for alle aldersgrupper, vil dette i størst grad vises i de eldste aldersgruppene. Tilsvarende tabeller er tatt med i vedlegg også for dem som går fra å være delvis fysisk aktiv til å bli fysisk aktiv.