Ved å anvende en verdi på 1,68 mill. 2023-kr per DALY (jf. (Helsedirektoratet, 2024c), gir dette for dem som går fra fysisk inaktivitet til delvis fysisk aktiv en helsegevinst på 33,22 2023-kr pr personkm økt sykling og 48,85 2023-kr per personkm økt gange.
Disse tallene er noe høyere enn tallene i tabell 5-21 i dagen Håndbok V712. De viktigste grunnene til dette er at helseeffektene anslått i ny rapport (Helsedirektoratet, 2024d) er anslått til å være større enn i den tidligere rapporten fra 2010 (Helsedirektoratet, 2010), samt at verdien av et statistisk liv (og følgelig verdien av et statistisk leveår (VSLY) som anvendes som verdi på DALY) er oppjustert som følge av inntektsoppdateringen som følger BNP per innbygger (jf. (Helsedirektoratet, 2024c)).
Helsegevinstene av fysisk aktivitet i (Helsedirektoratet, 2024d) er basert på både alvorlige sykdommer, som kreft, men også mindre alvorlige sykdommer som rygglidelser. I tillegg er det verdt å merke seg at produksjonstap ved alt sykefravær, uførhet og død inngår i verdien av et statistisk leveår. Det anbefales derfor at det ikke legges til noen ekstra kostnader for sykefravær ved lettere sykdom slik det er gjort i dagens Håndbok V712 (Statens vegvesen, 2021).
Helsetjenestekostnader må imidlertid legges til for å få den totale samfunnsgevinsten av fysisk aktivitet. Disse er anslått til å utgjøre 18 prosent av de totale samfunnskostnader i rapporten Samfunnskostnader av sykdom og ulykker for 2021 som er det siste året vi har slike beregninger for (Helsedirektoratet, 2024a). Dersom vi antar samme andel for 2023 (slike andeler endres lite over tid), vil sparte helsetjenestekostnader for sykling og gange dermed utgjøre hhv. 7,79 og 11,46 2023-kr per personkm. Det kan her bemerkes at helsetjenestekostnadene utgjør en større andel av totalkostnadene ettersom det i den nye rapporten også er gjort en fordeling av omsorgskostnader på sykdomsgrupper. Her utgjør demens en vesentlig andel. Men ettersom demens også forebygges ved fysisk aktivitet, og inngår som en av sykdommene i (Helsedirektoratet, 2024d), blir det relevant å ta med omsorgskostnadene som del av helsetjenestekostnadene her også.
De totale samfunnskostnadene for dem som går fra å være fysisk inaktiv til å bli delvis fysisk aktiv i form av økt sykling eller gange blir dermed 41,02 2023-kr per personkm for sykling, og 60,31 2023-kr per personkm for gange. Dette er altså et anslag som er basert på at bare en mindre andel av nye syklende (30 prosent) og gående (15 prosent) antas å få økt sin fysiske aktivitet. Og at el-syklister får mindre helseeffekt enn syklende på sykler uten motor.
Tilsvarende beregninger er gjort for nye syklende og gående som går fra aktivitetsnivået delvis fysisk aktiv til fysisk aktiv. For disse som var delvis fysisk aktiv fra før, men likevel øker det fysiske aktivitetsnivået like mye som dem som var inaktive fra før, blir helsegevinstene på 14,78 kr per personkm for syklister og 21,68 kr per personkm for gående.
Andelen av nye gående og syklende som får helsegevinst er i beregningene over antatt å være 30 % av de nye syklende og 15 % av de nye gående. Hvordan disse som får økt sin fysiske aktivitet fordeler seg på henholdsvis i) å gå fra å være fysisk inaktivitet til å bli delvis aktiv og ii) å gå fra å være delvis aktiv til å bli aktiv, er usikkert. Men en slik andel må antas dersom tallene i tabell 5-21 i Håndbok V712 (Statens vegvesen, 2021) skal erstattes med ett anslag for gjennomsnittlig helsegevinst for nye syklende og ett anslag for gjennomsnittlig helsegevinst for nye gående. Dette er forklart relatert til forutsetningene for beregningen i tabell 2.2, men kan kort gjentas her.
I (Helsedirektoratet, 2024d) fremgår det at ca. halvparten av befolkningen har potensiale for å oppnå helsegevinster gjennom økt fysisk aktivitet. Og at ca. 10 prosent av befolkningen er fysisk inaktiv. Dette er kunnskap på befolkningsnivå som kan anvendes til å anslå en gjennomsnittlig helsegevinst. Dersom nye gående og syklister som antas å faktisk få helsegevinst samsvarer med fordelingen i Helsedirektoratets rapport, vil det trolig gi et bra anslag på helsegevinstene dersom vi antar at 20 prosent av de nye gående og syklende som får helsegevinst antas å tidligere ha vært fysisk inaktive. Og tilsvarende at 80 prosent av de nye gående og syklende som får helsegevinst antas å tidligere ha vært delvis fysisk aktive. Det betyr i tilfelle at anslagene på helsegevinst angitt over kan vektes med hhv. 20 og 80 prosent for å beregne en gjennomsnittlig helsegevinst. Det gir i tilfelle 20,03 2023-kr per personkilometer for økt sykling og 29,40 2023-kr for økt gange.
Basert på de input-data og forutsetninger som er presentert i dette notatet, er det dermed Helsedirektoratets anbefaling at tallene for helsegevinst ved fysisk aktivitet i tabell 5-21 i dagens Håndbok V712 (Statens vegvesen, 2021) erstattes med hhv. 20,03 2023-kr per personkilometer for økt sykling og 29,40 2023-kr for økt gange. Om det viser seg at det er grunnlag for å endre input-data (f.eks. pga. nye anslag på helsegevinst av fysisk aktivitet og/eller nye økonomiske verdier på et statistisk liv) eller grunnlag for å endre kontekstrelevante forutsetninger (f.eks. andeler av nye syklende og/eller gående som endrer sitt aktivitetsnivå som følge av transporttiltaket), vil følgelig også anslagene på helsegevinster måtte endres.