Kapittel 2.3Forutsetninger for beregningene i den aktuelle transportkonteksten

I anslaget på helsegevinst per personkm (en person som reiser en km) for syklister og gående under har vi basert oss på Helsedirektoratets gjeldende anbefalinger om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, Nasjonale faglige råd, 2025). Disse sier at: "Voksne bør hver uke være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet."

Får observerte nye syklister og gående en helsegevinst?

Hvorvidt forutsetningene om helsegevinst av fysisk aktivitet (jf. Helsedirektoratet 2024a) holder for Statens vegvesens analyser av syklende og gående er et empirisk spørsmål. For å svare på dette må det samles inn data før og etter nye gang- og sykkeltiltak for å kartlegge om nye trafikanters aktivitetsnivå endres som følge av tiltaket. Inntil man får mer kunnskap om dette, er det i beregningene under anslått at i gjennomsnitt får 30 % av de nye syklende og 15 % av de nye gående et økt aktivitetsnivå og dermed en helsegevinst som følge av tiltaket (Nerland, 2019). Om dette anslaget nå er noe lavt, etter at vi i beregningene nå har redusert endring i aktivitetsnivået fra fysisk inaktiv til fysisk aktiv (som vi hadde i (Helsedirektoratet, 2017)) til fra enten fysisk inaktiv til delvis aktiv eller fra delvis aktiv til aktiv, kan diskuteres. Men vi har altså ikke endret på forutsetningen som p.t. ligger i Håndbok V712 (Statens vegvesen, 2021) om dette (jf. omtalen over og i diskusjonen relatert til beregningene til slutt i notatet).

Helsegevinst ved endret aktivitetsnivå

I tabell 2.2 er antatt at den fysiske aktiviteten som skal til for å gå fra aktivitetsnivået fysisk inaktiv til aktivitetsnivået delvis fysisk aktiv er omtrent den samme som skal til for å gå fra aktivitetsnivået delvis fysisk aktiv til fysisk aktiv. Sammenlignet med beregningene i (Helsedirektoratet, 2017)), der vi kun regnet på aktivitetsendring fra nivået fysisk inaktiv til nivået fysisk aktiv, er tiden brukt på fysisk aktivitet som skal til for å oppnå de endringene vi nå regner på (fra inaktiv til delvis og fra delvis til aktiv) halvert. Altså fra 150 minutter per uke til 75 minutter per uke. Antall kilometer som må sykles eller gås er dermed halvert sammenlignet med beregningsmåten i (Helsedirektoratet, 2017). Selv om endringen i aktivitet er den samme, fremgår det av tabellen at helsegevinsten er betydelig lavere ved å gå fra delvis aktiv til aktiv enn ved å gå fra inaktiv til delvis aktiv.

En riktigere beregningsmåte?

Vi anser den nye beregningen som trolig å være riktigere for den transportkonteksten som gjelder for Statens vegvesens tiltak, men kanskje for konservativ. Men dette vet vi jo ikke med sikkerhet før vi har bedre data for:

i) hvor stor andel av de nye syklende og gående som blir mer fysisk aktive (disse har vi nå antatt at ikke får ytterligere helsegevinst),
ii) var delvis fysisk aktive fra før (disse har vi nå antatt at får helsegevinst tilsvarende å gå fra delvis fysisk aktiv til fysisk aktiv iht. (Helsedirektoratet, 2024d), og
iii) var fysisk inaktive fra før (disse har vi nå antatt at får helsegevinst tilsvarende å gå fra fysisk inaktiv til delvis fysisk aktiv iht. (Helsedirektoratet, 2024d).

Andelen nye syklende og gående som var hhv. fysisk inaktive og delvis fysisk aktive

Vedr. punkt i) over har vi fortsatt basert oss på (Nerland, 2019). Altså at 30 prosent av de nye syklistene blir mer fysisk aktive og dermed får helsegevinst og tilsvarende 15 prosent av de nye gående. Vedr. ii) og iii) har vi antatt at disse som blir mer fysisk aktiv og da får helsegevinst, fordeler de seg slik totalbefolkningen fordeler seg mht. fysisk aktivitet. Da er a) 50 prosent (tilstrekkelig) aktive, b) 40 prosent delvis aktive og c) 10 prosent fysisk inaktive (Helsedirektoratet, 2024d). I aktuell transportkontekst (de nye syklistene og gående) kommer hele 70 prosent av de nye syklistene og hele 85 prosent av de nye gående fra gruppe a (jf. (Nerland, 2019). De resterende (30 prosent av de nye syklistene og 15 prosent av de nye gående) har vi antatt fordeler seg på gruppe b og c på samme måte som resten av befolkningen. Da utgjør de som går fra fysisk inaktiv til delvis fysisk aktiv 20 prosent av dem som øker sitt aktivitetsnivå, og de som går fra delvis fysisk aktiv til fysisk aktiv 80 prosent av dem som øker sitt aktivitetsnivå.

Anslaget på helsegevinst (DALY per personkm økt sykling/gange på norske veger) i tabell 2.2 består av

i) helsegevinst pr år (gitt det nødvendige aktivitetsnivå), justert for
ii) aldersfordeling og årlig aktivitetsnivå iht. RVU samt justert for
iii) andelen av nye gående og syklende som faktisk blir mer fysisk aktive pga. gang-/sykkeltiltaket som vurderes (jf. vurdering over).

For en syklende gjennomsnittsperson (jf. (RVU, 2023)) som har nok økt sykkelaktivitet (anslått til 1000 km/år jf. tabell 2.2) til å få full helsegevinst blir helsegevinsten 0,0739 DALY per år. Fordelt per km, blir dette 0,000074 DALY per km. For en gående blir den tilsvarende beregningen 0,0727 DALY per år og 0,000194 DALY per personkm.

Beregningene over er basert på historiske reisevanedata. For eksempel vil andelen el-syklister på 36 prosent (jf. tabell i vedlegg) trolig øke i kommende år. Hvis denne øker betydelig vil det kunne få betydning for den anslåtte gjennomsnittlige helsegevinsten for sammensetningen av syklister og deres respektive reiselengder i (RVU, 2023). På den ene siden vil helsegevinsten isolert sett reduseres dersom el-syklister brukes mindre energi enn vanlige syklister per kilometer syklet. På den andre siden vil fremtidige nye el-syklister kanskje sykle lenger enn vanlige syklister og dermed få høyere helsegevinst av den grunn. Hva som blir totaleffekten av dette er avhengig av hva som fremkommer i fremtidige data. Det anbefales å oppdatere beregningene av helsegevinster for syklister dersom nye reisevanedata tilsier at det er nødvendig. Det vil også være tilfelle dersom f.eks. bruk av elsparkesykler øker og andelen gående reduseres.

Den skjønnsmessig anslåtte reduksjonen i helsegevinst for el-syklister versus vanlige syklister på 30 prosent gjelder for syklingen som inngår i den norske reisevaneundersøkelsen i 2023 (RVU, 2023). I denne RVU-en fremgår det at dem som sykler på elsykkel sykler ca. 10 prosent lenger enn dem som sykler på vanlig sykkel. Når helsegevinsten skal anslås vil også energiforbruket per km syklet for ulike sykkeltyper ha betydning. Dette gir ikke RVU-en svar på. Vi har derfor i denne omgang brukt resultater fra en forholdsvis stor studie med mer enn 10.000 deltakere i syv europeiske land. Der konkluderes med at sykling med elsykkel gir omtrent samme helsegevinst som sykling med vanlig sykkel når dem som sykler med elsykkel sykler ca. 60 prosent lenger enn dem som sykler på vanlig sykkel (Castro m.fl. 2019). Dette synes å være i samsvar med annen litteratur på området. Der el-sykling i praksis ser ut til å være litt mindre intensiv enn vanlig sykling, men at el-sykler blir brukt noe mer; lengre turer, brattere bakker, og av de som ikke orker å sykle vanlig sykkel, som eldre, syke etc.

Overført til den RVU-registrerte syklingen i Norge, der el-syklistene bare sykler 10 prosent lenger enn vanlige syklister, tilsier resultatene fra (Castro, 2019) at helsegevinsten blir ca. 30 prosent lavere for el-syklistene enn for de vanlige syklistene.