Målene i den nasjonale utprøvingen av digital hjemmeoppfølging har vært å bidra til bedre fysisk og psykisk helse og bedre pasientopplevelse til en lavere kostnad (lavere ressursbruk) for helsetjenesten. Formålet har vært å få tilstrekkelig kunnskap til å komme med nasjonale anbefaling om implementering av digital hjemmeoppfølging som en del av tjenestetilbudet i helsetjenesten, og komme med anbefalte tjenesteforløp med klare inklusjons- og eksklusjons kriterier.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram legger følgende definisjon av begrepet gevinst til grunn, som beskrevet i tidligere gevinstrealiseringsrapporter:
Gevinster er nyttevirkninger, fordeler eller positive effekter som forventes oppnådd ved et prosjekt eller tiltak. Gevinster er ønskede og planlagte, og helst forhåndsdefinerte, men kan også oppstå som ikke-planlagte virkninger underveis og i etterkant av prosjekter.[1]
Det er viktig at både prosjektene som har vært med i utprøving og nye prosjekt kartlegger og følger opp gevinster. Digital hjemmeoppfølging er fortsatt i utvikling, og det er viktig å fortsette å bygge på de gode erfaringene, og gjøre justeringer i tjenesten når dette er nødvendig for å oppnå ønskede effekter. Det er også en erfaring at det å fange opp pasienter før de må ha hjemmebaserte tjenester, og bidra til innsikt og hjelp til å fange opp forverring og håndtere dette uten å få gjentatte innleggelser, vil gi gevinster over tid. Her etterlyser prosjektene nasjonale føringer for å anbefale at digital hjemmeoppfølging tas i bruk som tjeneste, og også tydeliggjøring av ansvaret for, og viktigheten av, forebyggende tjenester.
Lokale målsettinger
Prosjektene lokalt har utformet egne målsettinger. I Oslo har VIS-bydelene definert at hovedmålet er å møte fremtidens utfordringer med demografi og ressurser blant annet ved bruk av Velferdsteknologi. Velferdsteknologi skal være en del av de ordinære helse- og omsorgstjenestene i bydelene, og både innbyggere og ansatte skal få økt digital kompetanse. Som delmål har de bla. angitt at innbygger skal være en aktiv deltaker og ta mer ansvar for egen helse, at man skal redusere/utsette eller forhindre behov for andre kommunale tjenester og redusere innleggelse på sykehus.
Målformulering i Larvik er at deltakere i utprøvingen skal få bedre fysisk og psykisk helse. Mer kunnskap og kontroll over egen helsesituasjonen, det skal resultere i en bærekraftig modell for DHO, og skaffe til veie fakta til det nasjonale prosjektet. Som delmål har de angitt økt egenmestring, kunnskap og trygghet for pasienten, avdekke forverring raskt slik at tiltak kan iverksettes så tidlig som mulig, og å utsette/minske behov for mer ressurskrevende tjenester, bidra til mer sømløse tjenester med god samhandling samt å utvikle og teste ut en digital egenbehandlingsplan.
Ullensaker /Gjerdrum har oppgitt samme målformulering som det nasjonale prosjektet og sagt at formålet med prosjektet lokalt har vært å få kunnskap og erfaring med DHO for pasienter med kols og hjertesvikt. Agder har også holdt seg til samme effektmål som det nasjonale prosjektet, og angitt som overordnet mål å bidra til en helhetlig satsing på DHO som sikrer overgang til drift i 2022.
Stad kommune har lagt de nasjonale målene til grunn og satt som resultatmål at de etter 3 år har grunnlag for å skildre inklusjons- og eksklusjonskriterier, at de har utviklet felles metodikk for pasientforløp og testa og ut kvalitetssikret metodikk, verktøy og konkrete pasientforløp. I Bodø ønsket man å gi kronisk syke en god helsetjeneste, ved å teste ut en ny måte å yte helsetjenester på i hjemmet, med skreddersydd behandlingstilbud der brukeren settes i stand til å håndtere sin egen helsetilstand med god støtte fra helsepersonell og teknologi.
Lokal gevinstplan og oppfølging av gevinster
På bakgrunn av lokale mål og delmål har prosjektene utarbeidet gevinstplaner, hvor de beskriver hvilke gevinster og effekter de vil kartlegge og hvordan dette skal gjennomføres og følges opp i prosjektet. Det har gjennom prosjektgjennomføringen vært diskusjoner om hvilke gevinster det er mulig å måle, og bevisstgjøring om hvorfor man måler. Flere prosjekt har koblet inn økonomiansvarlige for å knytte gevinstoppfølging tettere til ledelse og sikre forankring av arbeidet. Ved å planlegge tidlig hvilke gevinster man vil følge opp, skapes økt fokus på å oppnå ønskede effekter.
Effekter for brukere i tiltaksgruppen er kartlagt ved brukerundersøkelser gjennom spørreskjema, som har vært sendt ut anonymt med ca. 6 måneders frekvens. Noen har fulgt opp måledata eks for personer med diabetes, gitt faste spørsmål til gitte målepunkt i tillegg til at de har gjennomført evalueringssamtaler. Når det gjelder effekter for helsepersonell er dette kartlagt gjennom samtaler og tilbakemeldinger samt spørreundersøkelser til og møter med fastleger.
Alle prosjektene har kartlagt tjenesteforbruk i kommunen månedlig fra null-punkt til avslutning (maks 18 mnd.) ved uttrekk fra EPJ. Dette er oversendt forskerne, og også regnet ut lokalt. Det er kun Ullensaker/Gjerdrum i samarbeid med Ahus som har fått tilgang til registerdata for bruk av spesialisthelsetjenester.
Prosjektene har også utarbeidet flere brukercase, som beskriver effekter og gevinster knyttet til reelle pasientsituasjoner. Dette har vært viktig for å skape forståelse for hva digital hjemmeoppfølging kan bidra til i dialogen med ansatte og ledere i tjenestene.
I tillegg til kartlegging av gevinster har prosjektene også hatt fokus på kostnader og ressursbruk og evaluert innretning og organisering underveis. De har gjennomført større og mindre endringer og justeringer, der de har sett at det er nødvendig for en mest mulig hensiktsmessig og bærekraftig tjeneste.
Fotnoter
[1] Helsedirektoratet, 2016, 2017. Første og andre Gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger