Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 3.1Oppdrag og rammer for utprøving av digital hjemmeoppfølging

Helsedirektoratet fikk i Tildelingsbrev av 2018 i oppdrag å gjennomføre en ny utprøving av medisinsk avstandsoppfølging (heretter digital hjemmeoppfølging),  for å få tilstrekkelig kunnskap om digital hjemmeoppfølging til å gi nasjonale anbefalinger om implementering av tiltaket. Bakgrunnen for ny utprøving var behov for mer kunnskap om effekter av digital hjemmeoppfølging for alle involverte aktører, både pasienter og tjenesteytere, og spørsmål knyttet til organisering, roller og ansvar. Det ble lagt vekt på at utprøvingen skulle involvere fastlegene sterkere enn i foregående utprøving.

Oppdraget  bygger på utredning av Videre innretning av medisinsk avstandsoppfølging[1]. Utprøvingen er både et utviklingsprosjekt, for å teste ut og utvikle gode løsninger, og prosjektet følges av forskning.

Sluttrapport fra utprøving av digital hjemmeoppfølging 2015 – 2018 (Intro International 2018[2]) viste at brukernes følelse av økt oppfølging, trygghet og kontroll over egen helse er markant bedret ved bruk av avstandsoppfølging. Forbruk av helsetjenester viser både økning og reduksjon. Oppmerksomhet på kostnadsvariabler ved implementering viser seg å være av betydning for kostnadseffektivitet. I rapporten Oppsummering underveis (2019)[3] formidles foreløpig kunnskap om avstandsoppfølging, basert på forskningsrapporten og erfaringsrapporter fra de kommuner som deltok i den første utprøving, til nytte for de som gjennomfører ny utprøving, og andre som ønsker å sette i gang med medisinsk avstandsoppfølging.

Forskningen i den nye utprøvingen gjennomføres av Universitetet i Oslo i samarbeid med Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin. For å få et bedre grunnlag for å si noe om effekter er forskningen gjennomført som en randomisert kontrollert studie (RCT) med en kontrollgruppe.

I utprøvingen ble digital hjemmeoppfølging definert som følger:

«Avstandsoppfølging omfatter de aktiviteter/handlinger som muliggjør at pasienten, utenfor de tradisjonelle stedene hvor pasienter møter helsepersonell, kan tilegne seg, registrere og dele klinisk relevant informasjon om sin helsetilstand elektronisk, med formål om å gi informasjon eller veiledning til pasientens egenmestring, og/eller gi beslutningsstøtte til diagnostisering, behandling eller oppfølging for helsepersonell[4]

Strategisk forankring av ny utprøving av DHO

Utprøving av digital hjemmeoppfølging er forankret i Primærhelsemeldingen, NCD-strategien og Morgendagens omsorg.  I Primærhelsemeldingen har myndighetene lagt frem en plan for å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunene. For å sikre en fremtidsrettet og pasientorientert tjeneste må samfunnsoppdraget til kommunene i sterkere grad enn i dag legge vekt på brukermedvirkning, forebygging, proaktiv oppfølging og gode forløp. Målet[5] er å nå personer med behov som i liten grad etterspør tjenester, og rette ressursene mot dem med de største behovene, og mot grupper der sykdomsutvikling og sykehusinnleggelser kan forhindres gjennom forebygging, tettere strukturert oppfølging, opplæring og rehabilitering.

Flere personer med komplekse behov bor hjemme og har behov for en annen og mer tverrfaglig oppfølging over tid[6].  Et av hovedgrepene i NCD-strategien var å styrke brukerne og pasientenes rolle og trekke dem mer aktivt med i behandlingen av egen sykdom[7]. I tillegg fremhever NCD-strategien behovet for en ny tilnærming til bedret oppfølgingen av kronisk syke.

Teknologi er en av bærebjelkene i fremtidens helse- og omsorgstjeneste slik det er fremhevet i Morgendagens omsorg.[8]. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet i kommunal helse- og omsorgstjeneste[9].   Nye digitale tjenester på nett vil i større grad bidra til at innbyggerne og pasientene kan ta aktive valg rundt egen helse og gi dem bedre mulighet til å påvirke eget helsetilbud. Tilgang til egne helseopplysninger og selvbetjening (i denne sammenheng at pasienten selv registrerer data) kan gi pasienten en enklere hverdag og reell medvirkning i egen behandling[10] . Nasjonal helse- og sykehusplan[11] (NSHP 2020-2023) understreker enda tydeligere at helsetjenesten må ta i bruk teknologi for å flytte tjenester hjem til pasientene, og samarbeide om helhetlig oppfølging av pasienter på tvers av nivåene.

Utprøvingen av digital hjemmeoppfølging  skal bidra nettopp til å få fram kunnskap om hvordan digital verktøy kan bidra til god oppfølging i et pasientforløp[12] og særlig rette seg mot målgruppene nevnt i Primærhelsemeldingen og NCD-strategien for å møte framtidens bærekraftutfordringer. Samhandling mellom aktørene i helsetjenesten står sentralt slik det forutsettes i NHSP. Dette ble også innarbeidet som krav i tilskuddsregelverket ved utlysning.

 

Fotnoter

[4] Fritt oversatt definisjon, hentet fra: A National Service Model for Home and Mobile Health Monitoring, Scottish Centre for Telehealth & Telecare. Nov 2016, benyttet i utredningen fra 2017.

[5] Primærhelsemeldingen side 12 ref.Meld.St.29 (2014-2015)

[6] Primærhelsemeldingen side 14 ref.Meld.St.29 (2014-2015)

[11] Meld. St. 7 (2019–2020) (regjeringen.no) Nasjonal helse- og sykehusplan s 89 Teknologi i pasientens helsetjeneste

[12] Pasientforløp forstås som: «En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasienters kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode.»

Siste faglige endring: 14. februar 2022