Til sammen 4 990 av tjenestemottakerne i 2020 som var registrert med demensdiagnose i 2017 døde i løpet av 2020. Figur 24 og 25 viser deres bruk av tjenester både i året de døde og bakover i tid. Om lag 9 av 10 tjenestemottakere som døde i 2020 mottok heldøgns omsorg dette året, enten som langtidsopphold i institusjon eller som hjemmeboende. Nesten 8 av 10 mottok heldøgns omsorg i løpet av 2019, det vil si årstallet før de døde. Over halvparten (55 prosent) av de som døde i 2020 mottok heldøgns omsorg i løpet av 2017.
Overgangen til heldøgns omsorg frem mot året de dør gjelder først og fremst i form av langtidsopphold i institusjon. 83 prosent var på langtidsopphold i institusjon året de døde og 74 prosent var det året før de døde. I 2017 var under halvparten på langtidsopphold i institusjon (47 prosent). Andelen som benyttet boligtilbud ble redusert fra 2017 til 2020. Det var også en reduksjon fra 2017 til 2020 i andelen som mottok tjenester i hjemmet, tidsbegrensede institusjonstjenester, velferdsteknologi og boligtilbud. I 2017 mottok 64 prosent av de som døde i 2020 tjenester i hjemmet, mot kun 28 prosent i 2020.
Av de som døde i 2020 var en høyere andel av kvinnene enn mennene også tjenestemottakere i 2017 (96 mot 89 prosent). Det var også mer utbredt blant kvinnene enn mennene som døde i 2020 å ha mottatt heldøgns omsorg allerede i 2017 (61 mot 44 prosent). Resultatet indikerer at kvinnene gjennomgående hadde mottatt tjenester, og heldøgns omsorg, i en lengre periode enn mennene før de døde.
I året de døde (2020) var det totalt sett liten forskjell mellom kvinner og menn i andelen som hadde mottatt heldøgns omsorg. Samtidig hadde en høyere andel menn enn kvinner mottatt hjemmetjenester (32 mot 26 prosent) og tidsbegrensede institusjonstjenester (19 mot 10 prosent). Resultatene viser at menn i større grad enn kvinner har vært hjemmeboende i løpet av året de døde. Det er imidlertid ikke kontrollert for grad av sammenheng i de tidsbegrensede oppholdene, og hvorvidt de har vært opptakten til et langtidsopphold på institusjon.
Figur 27 viser at det er størst kjønnsforskjell i andelen som benyttet tjenester til hjemmeboende og langtidsopphold i institusjon blant de under 80 år. Når det gjelder bruken av tidsbegrensede institusjonstjenester er kjønnsforskjellen større for de over enn under 80 år. Bruk av velferdsteknologi det året de døde var noe mer utbredt blant mennene enn kvinnene, spesielt for de som var yngre enn 80 år. Det var også blant de under 80 år vi finner størst kjønnsforskjell i bruk av heldøgns omsorg året de døde, med en noe høyere andel blant kvinnene.
Figur 29 og 30 viser bruk av tjenester året de døde (2020) brutt ned på bostedsregion. Det var relativt liten forskjell i andelen som totalt sett hadde mottatt heldøgns omsorg året de døde. Helse Midt-Norge skiller seg ut ved å ha den høyeste andelen som mottok hjemmetjenester (34 prosent) og hadde den laveste andelen som var på langtidsopphold i institusjon (79 prosent) av regionene. .
