I dette kapittelet sammenligner vi bruk av helse- omsorgstjenester for tjenestemottakerne med demens mot øvrige. Vi tar forbehold om at det kan være personer med demens som inngår i kategorien «uten demens», enten fordi de har demens uten å ha blitt diagnostisert, eller fordi diagnosen ikke var registrert i KPR i 2017. Resultatene vil uansett vise noen hovedtrekk og mønstre når det gjelder forskjeller i tjenestebruk blant personer med demensdiagnose sammenlignet med det som ellers er vanlig innenfor samme aldergruppe.
Det var registrert til sammen 215 800 tjenestemottakere i alderen 67 år og eldre i KPR- helse og omsorg. Av disse hadde 178 538 tjenestemottakere ikke en demensdiagnose i KPR, mens 37 262 av tjenestemottakerne i alderen 67 år og eldre hadde en demensdiagnose i KPR. Både blant de uten og med demensdiagnose var om lag to av tre av tjenestemottakere kvinner. De fleste var i 80-årene både av de med og uten demensdiagnose som var i alderen 67 år og eldre. Andelen i yngste aldergruppe (67-79 år) var noe høyere blant de uten enn med demensdiagnose (35 mot 24 prosent).
Det er verdt å merke seg at det ikke nødvendigvis er en kausal sammenheng mellom bruk av tjenester og diagnose. Tjenestene skal ytes etter behov, noe som kan variere mye mellom tjenesteytere med samme diagnose. Vi kan derfor ikke si noe om hvorvidt forskjellene mellom gruppene skyldes demensdiagnosen eller andre forhold. I mange tilfeller vi tjenestemottakerne også ha flere diagnoser og helseutfordringer samtidig.
Figur 7 viser andelen som mottok ulike helse- og omsorgstjenester i 2017 blant tjenestemottakerne med og uten en demensdiagnose[27] i ulike aldersgrupper. Det var en betydelig høyere andel som var på langtidsplass i institusjon blant tjenestemottakerne med demens. Om lag 40 prosentpoeng flere av tjenestemottakerne med enn uten demensdiagnose hadde vært på langtidsopphold i institusjon. Dette gjelder for alle tre aldersgruppene.
Blant tjenestemottakerne uten demensdiagnose var det en høyere andel som mottok hjemmetjenester og velferdsteknologiske tjenester enn for de med demensdiagnose. Her er forskjellen størst blant de eldste. 74 prosent av de uten demensdiagnose i alderen 90 år og eldre mottok hjemmetjenester, sammenlignet med halvparten av de med en demensdiagnose. Andelen som mottok velferdsteknologiske tjenester, var henholdsvis 58 og 27 prosent blant de uten og med demensdiagnose.
Figur 8 viser andelen totalt som mottok heldøgns omsorg i 2017 blant tjenestemottakerne med og uten demensdiagnose. I 2017 omfatter mottakerne av heldøgns omsorg de som har fått en eller flere av følgende tjenester i løpet av registreringsåret:
- Langtidsplass i institusjon
- Omsorgsbolig eller annen bolig med:
- Fast tilknyttet personell hele døgnet, del av ordinær boligmasse
- Fast tilknyttet personell hele døgnet, ikke del av ordinær boligmasse
Det var en betydelig høyere andel mottakere av heldøgns omsorg innenfor alle aldersgruppene blant de med enn uten demens. Blant tjenestemottakerne i alderen 67-79 år med demensdiagnose mottok halvparten heldøgns omsorg, sammenlignet med kun 11 prosent av de uten demensdiagnose. Blant de i alderen 80-89 år mottok 59 prosent av de med demensdiagnose heldøgns omsorg, mot 16 prosent av de uten demensdiagnose. Forskjellen var like stor blant de over 90 år, der 76 prosent av de med demensdiagnose mottok heldøgns omsorg, sammenlignet med 33 prosent av de uten demensdiagnose.
Blant tjenestemottakerne i eldste aldersgruppe mottok en høyere andel kvinner enn menn heldøgns omsorg, og dette gjaldt både for de med og uten demensdiagnose. Blant de i 80-årene gjaldt denne kjønnsforskjellen fremst og fremst de med demensdiagnose. Blant de som var yngre enn 80 år var det liten kjønnsforskjell i andelen som mottok heldøgns omsorg, både blant de med og uten demensdiagnose.
