Noe vekst i vikarbruk
Legevikarer brukes både til å dekke opp for fastlegers fravær og til å betjene ubesatte fastlegelister. I en situasjon med flere ubesatte lister og høyt press, er fastlegetjenesten helt avhengig av god tilgjengelighet til kompetente vikarer. Omfattende vikarbruk og hyppig skifte av vikarer gir lav kontinuitet i tjenesten. Det er samtidig svært viktig at man har tilstrekkelig med vikarer for å få tjenesten til å fungere godt, og avgjørende at innbyggere på ubesatte lister har tilgang til lege.
Vikarbruk måles her på to måter:
- Andel lister med fast lege og lister uten fast lege som har hatt vikar siste måned (hvor mange).52]
- Sum beregnede vikardager[53] korrigert for stillingsprosent basert på rapporterte vikaravtaler (hvor mye).
Utvikling i andel lister med vikar
Figur 8.15 viser at andelen fastlegelister (inklusive ubesatte) som har hatt vikar i løpet av siste måned var på 28 prosent i desember 2023, og varierte gjennom året fra 25 til 30 prosent. Det er en liten vekst i andel lister med vikar på et par prosentpoeng både i 2022 og 2023.
Nesten 80 prosent av vikaravtalene er knyttet til lister med fast lege. Fastlegene og kommunene er avhengige av god tilgang til vikarer ved ulike former for fravær og behov for avlastning. I siste del av 2023 hadde omkring 25 prosent av fastlegene hatt vikar i løpet av siste måned. Av figur 8.17 ser vi at andelen øker til 42 prosent gjennom et helt år. Antall unike vikarer per fastlege har vært ganske stabilt.
Når en fastlege slutter kan listen bli stående uten fastlege hvis det ikke ansatt en ny (liste uten fast lege). Det er vanligvis ikke kapasitet til å bruke andre fastleger til å dekke opp for ubesatte lister. Gjennom 2023 hadde 84 til 88 prosent av listene uten fast lege hatt vikar siste måned (figur 8.16). Det var litt høyere vikarbruk fra slutten av 2022 og gjennom 2023 enn tidligere. For hele 2023 var andelen 89 prosent. For lister uten fast lege er det en liten vekst i andel lister som har hatt 3 eller flere unike vikarer. Jo lenger tid en liste står ubesatt, dess større vil sannsynligheten være for at man har hatt mer enn en vikar. Dette kan variere i ulike deler av landet. Per desember 2023 sto 322 lister uten fast lege, men var redusert til 277 i mai 2024.
Antall vikardager øker for lister uten fast lege
Vikaravtalene kan variere mye i stillingsprosent og varighet. For å få et bredere bilde av vikarinnsatsen/ ressursbruken beregnes et grovt mål på antall vikardager (omregnet til hele virkedager med vikar i en gitt periode). Antall beregnede vikardager i fastlegeordningen økte ut fra dette med omtrent 6 prosent i 2023 basert på innmeldt informasjon. Veksten var knyttet til vikar på lister uten fast lege, som utgjør nesten en tredjedel av antall vikardager. Vikardagene utgjør grovt sett omtrent 930 årsverk og 42 dager i året per fastlegeliste, men varierer mye fra kommune til kommune, hvor innslag av ubesatte lister er viktig. Fra 2019 til 2023 økte antall beregnede vikardager med 33 prosent.
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | Endr 2022-2023 | Endr. 2019-2023 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Beregna vikardager per 1000 listeinnb. | 33 | 35 | 37 | 40 | 42 | 2 | 10 |
Beregna vikardager per liste | 35 | 37 | 39 | 41 | 42 | 1 | 7 |
Beregnede årsverk | 708 | 751 | 800 | 872 | 934 | 62 | 226 |
Stillingsprosent og varighet av vikaravtaler samvarierer
I dette avsnittet ser vi på stillingsprosent og varighet for vikaravtaler som var aktive i 2023 og januar 2024. I denne perioden hadde 2 642 unike vikarer 6 076 vikaravtaler med 2 492 fastleger, og 1 781 avtaler knyttet til 508 lister uten fast lege. 65 prosent av vikarene var under 40 år, mens dette gjaldt 40 prosent av fastlegene som brukte vikar (se tabell V8.1 i vedlegg). De fleste avtalene som var aktive i perioden vi ser på var opprettet i 2022 og 2023, men noen få avtaler er registrert med startdato helt tilbake til 2015. På samme måte har de aller fleste avtalene en sluttdato i 2023 eller 2024, men noen få er registrert med en sluttdato mange år fram i tid, også etter 2030.
Over halvparten av vikaravtalene gjeldende i 2023 og januar 2024 var vikariater i 100 prosent. Vikariater for å dekke lister uten fast lege var i 81 prosent av tilfellene i 100 prosent stilling, mens det gjaldt 48 prosent av vikariater for fastleger (liste med fast lege). 2 av 3 avtaler i 100 prosent var likevel vikariat for faste leger. Omtrent 1 av 4 vikaravtaler for fastleger var på 20 prosent eller mindre.
Det er en klar samvariasjon mellom avtalt varighet på vikaravtalene og stillingsprosent slik figurene 8.20 og 8.21 viser. Langvarige avtaler har ofte lav stillingsprosent, mens avtaler med kort varighet oftere har høy stillingsprosent.
Hele 37 prosent av vikaravtalene hadde en avtalt varighet på under 32 dager (rundt en måned eller mindre) og dette gjelder 49 prosent av avtalene på 100 prosent stilling. Vi har ikke kartlagt hvor ofte kortvarige avtaler med høy stillingsprosent forlenges.
Forskjeller i vikarbruken etter fylker og sentralitet
Figur 8.22 viser ganske store forskjeller mellom fylkene i andelen fastleger som har hatt vikar i 2023. De tre nordligste fylkene, samt Oslo, hadde en høyere andel fastleger med vikar enn de andre fylkene (fra 51 fra 66 prosent). I 9 av fylkene lå andelen mellom 36 og 40 prosent, mens færrest fastleger hadde vikar i Vestfold med 27 prosent. Når det gjelder Oslo vet vi fra tidligere statusrapporter at gjennomsnittsalderen på legene er høyere enn i andre fylker og at de i større grad enn vanlig har vikarer med lav stillingsprosent over lengre tid[54]. Fastlegene i de tre Nordligste fylkene hadde også den største andelen lister med mer enn en vikarer (hhv 36 og 27 prosent), men også i Oslo hadde 20 prosent av fastlegene mer enn en vikarlege.
Som vist i kapittel 9.1 varierer andelen lister uten fast lege mye mellom fylkene og samvarierer med andelen små usentrale kommuner[55]. Fylker med størst utfordringer med rekruttering og stabilisering vil kanskje også ha lengre varighet på ubesatte lister og derfor har flere vikarer gjennom et år. Figur 8.23 viser at Finnmark hadde den største andelen lister med 3 eller flere forskjellige vikarer på samme liste (62 prosent)), etterfulgt av Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. Siden 2019 har andelen ubesatte lister med mer enn 3 vikarer i året økt mest i de minst sentrale kommunene (sentralitetsgrad 6) (se figur V8.4 og V8.5 i vedlegg).
Figur 8.24 viser også at veksten i beregnede vikardager samlet sett er større i de minst sentrale kommunene (sentralitetsklasse 5 og 6)[56]. Det er tydelig også at andelen beregnede årsverk som gjelder vikarer på ubesatte lister øker med lavere sentralitet. I de mest sentrale kommunene er det svært lite vikarbruk på grunn av ubesatte lister (se figur 8.25).
Høyere stillingsprosent og kortere avtalevarighet i de minst sentrale kommunene
Det er en tydelig samvariasjon mellom sentralitet, avtalevarighet og stillingsprosent. I de mest sentrale kommunene er det et høyere innslag av lang varighet på vikaravtalene og lavere stillingsprosent, mens de minst sentrale kommunene i langt større grad har avtaler med kortere varighet og høy stillingsprosent. Vikarer på ubesatte lister har i hovedsak full stilling på avtalen både i sentrale og mindre sentrale kommuner.
[52] Gjelder innmeldte og registrerte vikaravtaler av både kort og lang varighet. Dette inkluderer dekning av alle typer fravær hvor man har inngått en vikaravtale (for eksempel permisjoner, sykefravær med mer). Delelegeavtaler[1] inngår ikke her.
[53] Sum vikardager er et grovt mål basert på registrert start og slutt på vikaravtaler og korrigert for stillingsprosent. En vikaravtale på 100% setter lik 5 vikardager i uka og 50% 2,5 dager. Det forutsettes at vikarprosenten i stor grad angis i henhold til arbeidsdager i uka og ikke settes 100 prosent når fastlegen arbeider lavere stillingsandel. Vi har ikke kunnskap om eventuelle systematiske skjevheter i registrering av stillingsprosent på vikarer, men det er sannsynligvis noen avvik. Gitt at disse er stabile vil vi likevel kunne gi et relativt godt bilde av utviklingen. Det tas hensyn til virkedager i perioden avtalen er gyldig.
[54] Helsedirektoratet 2021 Oppfølging av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024.Årsrapport 2020
Helsedirektoratet 2023. Handlingsplan for allmennlegetjenesten - årsrapport 2022, inklusive status per mai 2023.
[55] Se vedlegg figur V8.1 og V8.2.
[56] Det må tas forbehold om at antall konkrete vikardager i realiteten kan være noe lavere hvis for eksempel det er ansatt vikarer på intervallturnus i høy stillingsprosent over lengre tid.