Det var 211 flere fastleger i desember 2023 enn i desember 2022, en svært stor netto økning sammenlignet med tidligere år (se tabell 8.1 ovenfor). Det kom godt over 500 nye leger inn i ordningen, mens i overkant av 300 sluttet[49] i 2023. Omtrent halvparten av fastlegene er kvinner (49 prosent). Den økte tilveksten i leger kan bidra både til å
- Redusere lister uten fast lege
- Etablere flere fastlegelister for å
- dekke opp for fortsatt reduksjon i gjennomsnittlig listelengde
- dekke opp for befolkningsvekst
- øke totalkapasiteten i fastlegeordningen per innbygger (flere ledige plasser og økt rom for legebytte)
Reduksjon i lister uten fast lege og enda høyere vekst i lister med fast lege
Det var 219 flere fastlegelister i slutten av 2023 enn samme tid året før (se figur 8.1). Antall lister med fast lege økte med 207, mens det var 12 flere lister uten fast lege. Antall lister uten fast lege har økt hvert år de siste årene.
Månedsrapportene fra Helsedirektoratet viste en økning lister uten fast lege helt fram til august 2023. Sterkere legevekst sammenfalt deretter med en gradvis reduksjon i ubesatte lister og listeinnbyggere uten fast lege mot slutten av året, og dette har fortsatt så langt i 2024. Per 1. mai var det 277 lister uten fast lege, en reduksjon på 45 lister så langt i 2024. 113 lister hadde vært uten fast lege over ett år.
Tidligere statusrapporter har vist at andel lister og listeinnbyggere på liste uten fast lege er større i mindre kommuner enn i store kommuner. I figur 8.2 framstilles utviklingen etter kommunestørrelse i kommuner av ulik sentralitet (SSB sin sentralitetsindeks). Med unntak av de aller minste kommunene (under 2000 innbyggere) økte andelen ubesatte lister i løpet av 2023 i kommuner klassifisert i sentralitetsklasse 5 eller 6 (minst sentrale). Situasjonen er imidlertid noe bedre per mai 2024 og andelen lister uten fast lege er på gruppenivå ganske lik i både små og litt større usentrale kommuner. Det er også små forskjeller mellom de minste og største kommunene innen sentralitetsgruppene 1 og 2, og sentralitetsgruppe 3 og 4 (samlet andel).
På fylkesnivå er det, som tidligere statusrapporter også har vist, fylkene i Nord-Norge og Møre og Romsdal som har høyest andel ubesatte lister (se figur 8.3). Det er en betydelig samvariasjon mellom andel lister uten fast lege og andel kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 i fylkene.
Fortsatt stor tilvekst av listeinnbyggere
Det er kontinuerlig sirkulasjon av innbyggere i fastlegeordningen ved at mennesker dør eller flytter ut av landet og at nye personer kommer inn, i hovedsak nyfødte og innvandrere. Noen få velger å ikke være en del av ordningen og reserverer seg. De siste åene har netto tilvekst av nye listeinnbyggere i hovedsak økt på grunn av mer innvandring, og spesielt på grunn av krigen i Ukraina. I desember 2023 var det 64 000 flere innbyggere i fastlegeordningen enn ett år tidligere, og veksten var den høyeste de siste fem år. Veksten inn i 2024 ser så langt ut til å følge kurven fra 2023. En del av legeveksten bidrar til at helt nye innbyggere med rett til fastlege kommer raskere på en fastlegeliste.
Kontinuerlige tellinger av personer som har rett på fastlege, men som ennå ikke har fått listeplass (ufordelte), viser at antallet som på en angitt dag venter på plass nærmer seg nivået før krigen i Ukraina startet. Antall innbyggere med med rett til plass var på sitt høyeste i 2022 og fram til høsten 2023.
Gradvis nedgang i lange lister
Noe av veksten i fastleger dekker opp for kortere lister. Gjennom 2023 og inn i 2024 fortsatte den gradvise nedgangen både i gjennomsnittlig listelengde og listetak. Medianverdien er den verdien som deler en fordeling i to (midtverdien). Median listetak har ligget på 1000 siden slutten av 2022. Median listelengde har ligget like under, og reduseres litt mot slutten av 2023 og inn i 2024. Utviklingen gjenspeiler en gradvis endring i sammensetningen av listelengde og listetak. Det blir stadig flere lister med listetak under 1000, og andelen med svært lange lister går ned. I 2023 gikk listetaket i gjennomsnitt ned med 30, mens det ble 29 færre listeinnbyggere per liste i gjennomsnitt. Differansen mellom gjennomsnittlig listetak og listelengde er fortsatt liten, selv om vi ser en svak økning inn i første del av 2024.
[49] Det eksakte antall startet og sluttet vil variere litt ut fra hvilke kriterier som settes for å ha sluttet. Noen slutter og starter igjen etter noen år og noen få starter og slutter, eller slutter og starter igjen i løpet av samme år. For mer om temaet se rapporten Evaluering av tiltak i allmennlegetjenesten, Evalueringsrapport III, 2024, Oslo Economics og Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn.