Kapittel 8.2Ledige plasser og ventelister

​​​​​​Den samlede listekapasiteten i fastlegeordningen kan måles som summen av avtalt listetak (maksimalt antall listeinnbyggere på lista avtalt med kommunen) for alle fastlegelistene. Når listetak sammenholdes med antall innbyggere som står på listene blir differansen et mål på antall ledige plasser/kapasitet. De siste årene har vi sett at listetaket ofte settes ned, men at reduksjon i listelengde ofte skjer gradvis. Mange fastleger har derfor, for kortere eller lengre tid, flere listeinnbyggere enn avtalt listetak. I mange tilfeller har en kommune også flere listeinnbyggere enn sum avtalt listetak for alle fastlegelistene samlet (inklusive ubesatte lister). Dette indikerer en underdekning av listekapasitet.

Antall ledige plasser samlet for landet ble redusert i perioden 2020 til 2023. Den negative trenden snudde mot slutten av 2023, men ved årsskriftet var situasjonen ikke bedret sammenlignet med ett år tidligere. Økt legekapasitet har imidlertid gitt noe flere ledige plasser hittil i 2024, også målt per innbygger.  

Det er viktig å påpeke at ledige plasser målt som listetak minus listelengde ikke konkret måler antall ledige plasser som per dato er tilgjengelige for personer på venteliste (se mer om dette nedenfor).

Fastlegeordningen skal først og fremst sørge for at alle innbyggere har en fastlege. Men hvis ordningen skal fungere godt må det til enhver tid være kapasitet til å håndtere sirkulasjon inn og ut av ordningen, at folk flytter på seg eller av andre grunner ønsker å bytte fastlege. Dette er spesielt viktig når man flytter til en ny kommune som kan være langt unna kommunen hvor man har sin nåværende fastlege.  

Foreløpige tall for 2023 viser at det i gjennomsnitt ble foretatt omtrent 15 000 ordinære fastlegebytter[50] hver måned (direkte bytte). Når det ikke er ledig plass til å bytte direkte kan man velge å stå på venteliste hos en bestemt fastlege, og kun på en liste om gangen. Foreløpige tall viser at i gjennomsnitt 12 600 innbyggere ble tildelt ny fastlege fra venteliste hver måned i 2023. Rekrutteringsutfordringer og svekket kapasitet i fastlegeordningen de siste årene har samlet sett bidratt til færre ledige plasser og en vekst i personer på venteliste slik figur 8.10 nedenfor viser. Det har også vært en relativt stor vekst i antall personer som står på venteliste i en annen kommune enn de har sin eksisterende fastlege. Fra høsten 2023 og til mars 2024 var det en gradvis økning i ledige plasser og en viss utflating av ventelistetallene, samtidig med økt tilvekst av fastleger.

Situasjonen kan variere mye fra kommune til kommune. Mange usentrale småkommuner sliter med ubesatte lister, mens litt større kommuner ikke har nok kapasitet til at innbyggerne kan bytte lege eller få ny fastlege ved tilflytting. Figur 8.11 nedenfor illustrerer at det er i gruppen av relativt små og mellomstore kommuner, spesielt i sentralitetsklasse 3 og 4 (middels sentrale) det er få ledige plasser hos fast lege. På fylkesnivå er det færrest ledige plasser per innbygger i Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark (figur 8.12).

Telemark og Rogaland har flest innbyggere på venteliste (per innbygger), men også Finnmark og Nordland ligger høyt. Agder er en av fylkene med færrest på venteliste per innbygger, men som samtidig har få ledige plasser hos fast lege (figur 8.12).

Det er generelt sett færrest på venteliste i de mest sentrale delene av landet. Det er mellomstore kommuner i middels sentrale og lite sentrale kommuner som har flest på venteliste (Se figur V8.3 i vedlegg).