Helsefremmende og forebyggende tannhelsetiltak for barn og ungehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2895Helsefremmende og forebyggende tannhelsetiltak for barn og ungeTannhelsetjenester til barn og unge 0–20 årRetningslinjeseksjon11FalseTannhelsetjenester til barn og...<p>Denne retningslinjen er den første nasjonale faglige retningslinjen for tannhelsetjenester til barn og unge.</p><h3>Mål </h3><p>Overordnet mål er optimal tannhelse for barn og unge 0–20 år, samt reduksjon av sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelsen. Retningslinjen skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, diagnose og sosial bakgrunn.</p><p>Videre skal den bidra til at tannhelsetjenesten følger opp bestemmelser i lovverket om opplysningsplikten til barnevern og politi. Når tannhelsepersonell har grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep, skal de melde fra til rette myndighet. </p><h3>Målgruppe </h3><p>Den endelige målgruppen er barn og unge 0–20 år.</p><p>Primære målgrupper er ansvarlige for Den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tannhelsetjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Anbefalingene retter seg primært mot allmenntjenesten, men vil også være normerende for den spesialiserte tannhelsetjenesten, de regionale odontologiske kompetansesentrene og undervisningsinstitusjonene. </p><p> Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernet, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.</p><h3>Innhold </h3><p>Retningslinjen inneholder anbefalinger om tjenester innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, organisering og samarbeid/samhandling. Perspektivet om utjevning av ulikhet i oral helse, samt det helsefremmende og forebyggende perspektivet ligger til grunn. Anbefalingene er kunnskapsbaserte og utformet etter Helsedirektoratets retningslinjemetodikk. </p><p>Ett av kapitlene inneholder anbefalinger og lovkrav om helsepersonells opplysningsplikt til barnevern og politi ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. </p><p>Retningslinjen setter en standard for hva som er kvalitetsmessig gode tannhelsetjenester til barn og unge. Gode tjenester skal forstås som «faglig forsvarlige» tjenester. Anbefalingene er normerende og retningsgivende og skal bidra til</p><ul><li>god kvalitet og forsvarlig drift </li><li>riktige prioriteringer</li><li>mindre uønsket variasjon</li><li>helhetlige pasientforløp og bedre samhandling</li></ul><p>Anbefalinger er gradert som sterk eller svak. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». </p><p>Noen lovbestemmelser er fremhevet ved at de er plassert under «anbefalinger». De er ikke angitt med styrke fordi lovkrav ikke kan graderes. Derfor brukes også hjelpeverbet «skal». </p><h3>Arbeidsform</h3><p>Arbeidsgruppen startet sitt arbeid sommeren 2012. Høsten 2013 ble det en «omstart» på grunn av Helsedirektoratets nye rammeverk for retningslinjearbeid som stilte strengere krav til metodikken. Det har frem til sommeren 2016 vært gjennomført 18 fellesmøter hvorav fire har strekt seg over to dager. Det har vært foredragsholdere fra ulike fagmiljøer, også fra de andre nordiske landene, for å informere om tannhelsetjenesten der. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. </p><p>I oktober 2013 ble det etablert en faggruppe for å arbeide med kunnskapsgrunnlaget. Gruppen ble ledet av Ivar Espelid, og bestod for øvrig av Marit Midtbø, Claes-Göran Crossner, Eeva Widström, Hilde Nordgarden, Ivar Parmann, Lars Inge Byrkjeflot, Gro Jørgensborg, Eline Juel Bjørkevik. </p><p>I september 2014 ble et arbeidsutvalg satt sammen for å få en effektiv prosess med DECIDE og videre arbeid med skriving og ferdigstilling av retningslinjen. Utvalget besto av Lars Inge Byrkjeflot, Ivar Espelid, Tove Wigen, Rasa Skudutyte-Rysstad, samt prosjektleder.</p><p>Vinteren 2015 ble det besluttet å dele retningslinjearbeidet i to for å kunne publisere første del raskere og dessuten få en effektiv arbeidsprosess. <br></p><h3>Rådslag</h3><p>Det har vært invitert til to rådslag om første del av retningslinjen i august og i september 2015. </p><p>Deltakere på det første rådslaget var: </p><ul><li>Fylkestannleger, overtannleger, ledere av de regionale odontologiske kompetansesentrene </li><li>Representanter for de odontologiske utdanningene ved universitet og høgskolen i Hedmark</li><li>Helsesøstre</li><li>Representanter for Den norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><p>Deltakere på det andre rådslaget var representanter fra: </p><ul><li>Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)</li><li>Statens helsetilsyn</li><li>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir)</li><li>Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)</li><li>Statens Barnehus</li><li>Statens Barnehus i Kristiansand</li><li>Oslo Universitetssykehus (OUS)</li><li>KS </li></ul><h3>Arbeidsgruppe</h3><p><strong>Prosjektleder </strong></p><ul><li>Ragnhild Elin Nordengen, tannlege/seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li></ul><strong></strong><p><strong>Arbeidsgruppeledere</strong></p><ul><li> Ivar Parmann, tannlege/seniorrådgiver, Troms fylkeskommune (frem til mai 2014)</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/klinikksjef universitetsklinikken, Troms fylkeskommune (fra september 2014)</li></ul><p><strong>Medlemmer av arbeidsgruppen</strong></p><ul><li>Anne Kvisle Abildsnes, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag (frem til mars 2013)</li><li>Gro Jørgensborg, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland (fra mai 2013)</li><li>Eline Juel Bjørkevik, tannpleier, Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/fagsjef, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland (leder av arbeidsgruppen fra september 2014)</li><li>Claes Thorbjørn Næsheim, fylkestannlege i Hedmark (nytt medlem fra november 2014)</li><li> Nina Misvær, helsesøster/førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)</li><li>Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (UiB)</li><li>Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet</li><li>Claes-Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet / Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) </li><li>Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret (landsdekkende kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser), Lovisenberg sykehus</li><li>Jan Steneby, brukerrepresentant, Voksne for barn</li><li>Elisabeth Strengen Gundersen, brukerrepresentant, FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) (frem til januar 2016)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti, Norsk forening for pedodonti</li><li>Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, Den norske tannlegeforening</li><li>Gerd Reve, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (frem til september 2014)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (fra september 2014) </li><li>Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær, Fagforbundet</li><li>Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær, Tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p>Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert. </p></span><p><strong>Forskningsgrunnlaget</strong></p><ul><li>Tove Wigen, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li><li>Rasa Skudutyte-Rysstad, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO og forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p><b>Retningslinjeprosjektet har hatt støtte til søk, metode, digital utforming og kostnadsanalyser fra</b></p><ul><li>Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat</li><li>Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Marita Heintz, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Anne Birgit Aga, rådgiver, avd. kommunikasjon og digitale kanaler, Helsedirektoratet</li><li>Kjartan Sælendsminde, seniorrådgiver, avd. finansiering og DRG ( DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li><li> Kristine Dahle Bryde-Erichsen, avd. finansiering og DRG (DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li></ul><ul><li>Henrik Jacobsen, systemansvarlig for EPJ i Hedmark, har vært behjelpelig med uttrekk av journaldata i forbindelse med kostnadsanalysen</li></ul></span><p><strong>Ansatte i Helsedirektoratet som har vært involvert i arbeidet</strong></p><ul><li> Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege, avd. allmennhelsetjenester (fra oktober 2014) </li><li> Anette Aleksandersen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Hilde Skagestad, seniorrådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Susanne Olsen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Jens Grøgaard, seniorrådgiver/spesialist i pediatri, avd. sykehustjenester</li><li>Hilde Voie, seniorrådgiver /spesialist i pediatri og allmennmedisin, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Gro Saltnes Lopez, rådgiver, avd. minoritetshelse og rehabilitering</li><li> Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver, avd. psykisk helsevern og rus</li><li>Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, avd. psykisk helsevern og rus </li><li>Turid Kristin Bigum Sundar, seniorrådgiver, avd. forebygging i helsetjenesten</li><li>Øyvind Giæver, seniorrådgiver, avd. levekår og helse</li></ul><h3>Andre eksterne som har deltatt i deler av arbeidet </h3><h4>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</h4><ul><li>Mia Myhre og Catharina Borchgrevink har deltatt i arbeidet med kapitlet Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.</li></ul><h4>Prosjektgruppe 2012 – opplysningsplikten</h4><p>Som ledd i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte Helsedirektoratet i 2012 en ekstern prosjektgruppe som utarbeidet rapporten «Hvordan kan den fylkeskommunale tannhelsetjenesten sikre at tannhelsepersonellet ivaretar plikten i lovverket til å melde fra til rette myndighet ved mistanke om mishandling eller andre tilfelle av omsorgssvikt mot barn?». Dette som et innspill til Helsedirektoratet. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget under retningslinjen kapittel Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.<br></p><p> Gruppen besto av følgende personer:</p><ul><li>Anne Timenes Mathiesen, spesialist i pedodonti, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (prosjektleder)</li><li>Nils Lunder, overtannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (redaktør)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti/klinikksjef, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, rådgiver/tannpleier, Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane</li><li>Nina Hjelmstad, enhetsleder Barn og Familie, Gausdal kommune</li><li>Kari Rostad, faglig leder / rådgiver, Statens Barnehus Hamar</li><li>Kristin Strandlund, konsulent, Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold</li><li>Tony Heyerdahl, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oppland</li><li>Britt-Eva Strand, sosialkurator, Harstad kommune</li><li>Linda Næss, fagleder/jurist, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland</li></ul><h4>Arbeidsgruppe tannbehandlingsangst<br></h4><p>Denne arbeidsgruppen ble etablert våren 2016 for å utdype anbefalinger og gi praktiske råd under kapitlet «Tannbehandlingsangst og odontofobi». Gruppen har bestått av følgende medlemmer:</p> <ul><li>Anne Rønneberg (leder), avdelingstannlege UiO, medlem i TannBarns arbeidsgruppe </li><li>Anne Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, medlem i TannBarns arbeidsgruppe</li><li>Lasse Skoglund, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk</li><li>Terje Dybvik, anestesilege, Oslo universitetssykehus </li><li>Tiril Willumsen, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Trond Diseth, avdelingsoverlege/professor i barne- og ungdomspsykiatri, Oslo universitetssykehus </li></ul><h3>Tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere</h3><p><strong>Den nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge, er overordnet anbefalinger i andre retningslinjer og veiledere som omhandler tannhelsetjenester til barn og unge. </strong></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tenner-for-livet-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid"><u>Veilederen Tenner for livet, IK-2659 (1999)</u></a> er et verktøy for planlegging og gjennomføring av oralt helsefremmende og forebyggende arbeid. Den retter seg mot tannhelsepersonell som utøver forebyggende tannhelsearbeid overfor personer/grupper i hele befolkningen. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge har aldersgruppen 0–20 år som målgruppe. Den erstatter de delene av Tenner for livet som omhandler barn og unge, med unntak av strategier for helsefremmende og forbyggende arbeid; risiko-/individstrategi-, gruppestrategi og befolkningsstrategi, samt planlegging og gjennomføring av slikt arbeid. Dette temaet finnes det også informasjon om på Helsedirektoratets nettsider: <a href="https://helsedirektoratet.no/"><u>Folkehelse og forebygging</u></a>. </p><p> Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge erstatter også den nasjonale <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-klinisk-praksis-i-tannhelsetjenesten"><u>Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, IS-1589</u></a><strong> </strong>når det gjelder anbefalinger for barn og unge 0–20 år. Veilederen er en prosessveileder i behandlingsplanlegging og den retter seg mot tannhelsepersonell og andre som skal ta stilling til hva som er nødvendig tannbehandling. Den er primært tiltenkt voksenbefolkningen, selv om det ikke eksplisitt går frem i veilederen. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) inneholder anbefalinger om TMD hos barn og unge. Disse anbefalingene lenkes til retningslinjen tannhelsetjenester til barn og unge, og gjøres dermed tilgjengelig i begge retningslinjer. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er utviklet parallelt med «Tannhelsetjenester til barn og unge». De to retningslinjene har samsvarende anbefalinger om tannhelsetjenester til barn og unge. </p>/horinger/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=helsefremmende-og-forebyggende-tannhelsetiltak-3984
Tann- og munnundersøkelser av barn og ungehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2896Tann- og munnundersøkelser av barn og ungeTannhelsetjenester til barn og unge 0–20 årRetningslinjeseksjon5FalseTannhelsetjenester til barn og...<p>Denne retningslinjen er den første nasjonale faglige retningslinjen for tannhelsetjenester til barn og unge.</p><h3>Mål </h3><p>Overordnet mål er optimal tannhelse for barn og unge 0–20 år, samt reduksjon av sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelsen. Retningslinjen skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, diagnose og sosial bakgrunn.</p><p>Videre skal den bidra til at tannhelsetjenesten følger opp bestemmelser i lovverket om opplysningsplikten til barnevern og politi. Når tannhelsepersonell har grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep, skal de melde fra til rette myndighet. </p><h3>Målgruppe </h3><p>Den endelige målgruppen er barn og unge 0–20 år.</p><p>Primære målgrupper er ansvarlige for Den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tannhelsetjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Anbefalingene retter seg primært mot allmenntjenesten, men vil også være normerende for den spesialiserte tannhelsetjenesten, de regionale odontologiske kompetansesentrene og undervisningsinstitusjonene. </p><p> Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernet, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.</p><h3>Innhold </h3><p>Retningslinjen inneholder anbefalinger om tjenester innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, organisering og samarbeid/samhandling. Perspektivet om utjevning av ulikhet i oral helse, samt det helsefremmende og forebyggende perspektivet ligger til grunn. Anbefalingene er kunnskapsbaserte og utformet etter Helsedirektoratets retningslinjemetodikk. </p><p>Ett av kapitlene inneholder anbefalinger og lovkrav om helsepersonells opplysningsplikt til barnevern og politi ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. </p><p>Retningslinjen setter en standard for hva som er kvalitetsmessig gode tannhelsetjenester til barn og unge. Gode tjenester skal forstås som «faglig forsvarlige» tjenester. Anbefalingene er normerende og retningsgivende og skal bidra til</p><ul><li>god kvalitet og forsvarlig drift </li><li>riktige prioriteringer</li><li>mindre uønsket variasjon</li><li>helhetlige pasientforløp og bedre samhandling</li></ul><p>Anbefalinger er gradert som sterk eller svak. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». </p><p>Noen lovbestemmelser er fremhevet ved at de er plassert under «anbefalinger». De er ikke angitt med styrke fordi lovkrav ikke kan graderes. Derfor brukes også hjelpeverbet «skal». </p><h3>Arbeidsform</h3><p>Arbeidsgruppen startet sitt arbeid sommeren 2012. Høsten 2013 ble det en «omstart» på grunn av Helsedirektoratets nye rammeverk for retningslinjearbeid som stilte strengere krav til metodikken. Det har frem til sommeren 2016 vært gjennomført 18 fellesmøter hvorav fire har strekt seg over to dager. Det har vært foredragsholdere fra ulike fagmiljøer, også fra de andre nordiske landene, for å informere om tannhelsetjenesten der. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. </p><p>I oktober 2013 ble det etablert en faggruppe for å arbeide med kunnskapsgrunnlaget. Gruppen ble ledet av Ivar Espelid, og bestod for øvrig av Marit Midtbø, Claes-Göran Crossner, Eeva Widström, Hilde Nordgarden, Ivar Parmann, Lars Inge Byrkjeflot, Gro Jørgensborg, Eline Juel Bjørkevik. </p><p>I september 2014 ble et arbeidsutvalg satt sammen for å få en effektiv prosess med DECIDE og videre arbeid med skriving og ferdigstilling av retningslinjen. Utvalget besto av Lars Inge Byrkjeflot, Ivar Espelid, Tove Wigen, Rasa Skudutyte-Rysstad, samt prosjektleder.</p><p>Vinteren 2015 ble det besluttet å dele retningslinjearbeidet i to for å kunne publisere første del raskere og dessuten få en effektiv arbeidsprosess. <br></p><h3>Rådslag</h3><p>Det har vært invitert til to rådslag om første del av retningslinjen i august og i september 2015. </p><p>Deltakere på det første rådslaget var: </p><ul><li>Fylkestannleger, overtannleger, ledere av de regionale odontologiske kompetansesentrene </li><li>Representanter for de odontologiske utdanningene ved universitet og høgskolen i Hedmark</li><li>Helsesøstre</li><li>Representanter for Den norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><p>Deltakere på det andre rådslaget var representanter fra: </p><ul><li>Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)</li><li>Statens helsetilsyn</li><li>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir)</li><li>Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)</li><li>Statens Barnehus</li><li>Statens Barnehus i Kristiansand</li><li>Oslo Universitetssykehus (OUS)</li><li>KS </li></ul><h3>Arbeidsgruppe</h3><p><strong>Prosjektleder </strong></p><ul><li>Ragnhild Elin Nordengen, tannlege/seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li></ul><strong></strong><p><strong>Arbeidsgruppeledere</strong></p><ul><li> Ivar Parmann, tannlege/seniorrådgiver, Troms fylkeskommune (frem til mai 2014)</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/klinikksjef universitetsklinikken, Troms fylkeskommune (fra september 2014)</li></ul><p><strong>Medlemmer av arbeidsgruppen</strong></p><ul><li>Anne Kvisle Abildsnes, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag (frem til mars 2013)</li><li>Gro Jørgensborg, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland (fra mai 2013)</li><li>Eline Juel Bjørkevik, tannpleier, Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/fagsjef, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland (leder av arbeidsgruppen fra september 2014)</li><li>Claes Thorbjørn Næsheim, fylkestannlege i Hedmark (nytt medlem fra november 2014)</li><li> Nina Misvær, helsesøster/førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)</li><li>Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (UiB)</li><li>Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet</li><li>Claes-Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet / Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) </li><li>Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret (landsdekkende kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser), Lovisenberg sykehus</li><li>Jan Steneby, brukerrepresentant, Voksne for barn</li><li>Elisabeth Strengen Gundersen, brukerrepresentant, FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) (frem til januar 2016)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti, Norsk forening for pedodonti</li><li>Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, Den norske tannlegeforening</li><li>Gerd Reve, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (frem til september 2014)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (fra september 2014) </li><li>Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær, Fagforbundet</li><li>Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær, Tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p>Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert. </p></span><p><strong>Forskningsgrunnlaget</strong></p><ul><li>Tove Wigen, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li><li>Rasa Skudutyte-Rysstad, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO og forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p><b>Retningslinjeprosjektet har hatt støtte til søk, metode, digital utforming og kostnadsanalyser fra</b></p><ul><li>Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat</li><li>Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Marita Heintz, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Anne Birgit Aga, rådgiver, avd. kommunikasjon og digitale kanaler, Helsedirektoratet</li><li>Kjartan Sælendsminde, seniorrådgiver, avd. finansiering og DRG ( DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li><li> Kristine Dahle Bryde-Erichsen, avd. finansiering og DRG (DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li></ul><ul><li>Henrik Jacobsen, systemansvarlig for EPJ i Hedmark, har vært behjelpelig med uttrekk av journaldata i forbindelse med kostnadsanalysen</li></ul></span><p><strong>Ansatte i Helsedirektoratet som har vært involvert i arbeidet</strong></p><ul><li> Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege, avd. allmennhelsetjenester (fra oktober 2014) </li><li> Anette Aleksandersen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Hilde Skagestad, seniorrådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Susanne Olsen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Jens Grøgaard, seniorrådgiver/spesialist i pediatri, avd. sykehustjenester</li><li>Hilde Voie, seniorrådgiver /spesialist i pediatri og allmennmedisin, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Gro Saltnes Lopez, rådgiver, avd. minoritetshelse og rehabilitering</li><li> Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver, avd. psykisk helsevern og rus</li><li>Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, avd. psykisk helsevern og rus </li><li>Turid Kristin Bigum Sundar, seniorrådgiver, avd. forebygging i helsetjenesten</li><li>Øyvind Giæver, seniorrådgiver, avd. levekår og helse</li></ul><h3>Andre eksterne som har deltatt i deler av arbeidet </h3><h4>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</h4><ul><li>Mia Myhre og Catharina Borchgrevink har deltatt i arbeidet med kapitlet Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.</li></ul><h4>Prosjektgruppe 2012 – opplysningsplikten</h4><p>Som ledd i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte Helsedirektoratet i 2012 en ekstern prosjektgruppe som utarbeidet rapporten «Hvordan kan den fylkeskommunale tannhelsetjenesten sikre at tannhelsepersonellet ivaretar plikten i lovverket til å melde fra til rette myndighet ved mistanke om mishandling eller andre tilfelle av omsorgssvikt mot barn?». Dette som et innspill til Helsedirektoratet. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget under retningslinjen kapittel Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.<br></p><p> Gruppen besto av følgende personer:</p><ul><li>Anne Timenes Mathiesen, spesialist i pedodonti, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (prosjektleder)</li><li>Nils Lunder, overtannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (redaktør)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti/klinikksjef, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, rådgiver/tannpleier, Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane</li><li>Nina Hjelmstad, enhetsleder Barn og Familie, Gausdal kommune</li><li>Kari Rostad, faglig leder / rådgiver, Statens Barnehus Hamar</li><li>Kristin Strandlund, konsulent, Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold</li><li>Tony Heyerdahl, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oppland</li><li>Britt-Eva Strand, sosialkurator, Harstad kommune</li><li>Linda Næss, fagleder/jurist, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland</li></ul><h4>Arbeidsgruppe tannbehandlingsangst<br></h4><p>Denne arbeidsgruppen ble etablert våren 2016 for å utdype anbefalinger og gi praktiske råd under kapitlet «Tannbehandlingsangst og odontofobi». Gruppen har bestått av følgende medlemmer:</p> <ul><li>Anne Rønneberg (leder), avdelingstannlege UiO, medlem i TannBarns arbeidsgruppe </li><li>Anne Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, medlem i TannBarns arbeidsgruppe</li><li>Lasse Skoglund, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk</li><li>Terje Dybvik, anestesilege, Oslo universitetssykehus </li><li>Tiril Willumsen, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Trond Diseth, avdelingsoverlege/professor i barne- og ungdomspsykiatri, Oslo universitetssykehus </li></ul><h3>Tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere</h3><p><strong>Den nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge, er overordnet anbefalinger i andre retningslinjer og veiledere som omhandler tannhelsetjenester til barn og unge. </strong></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tenner-for-livet-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid"><u>Veilederen Tenner for livet, IK-2659 (1999)</u></a> er et verktøy for planlegging og gjennomføring av oralt helsefremmende og forebyggende arbeid. Den retter seg mot tannhelsepersonell som utøver forebyggende tannhelsearbeid overfor personer/grupper i hele befolkningen. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge har aldersgruppen 0–20 år som målgruppe. Den erstatter de delene av Tenner for livet som omhandler barn og unge, med unntak av strategier for helsefremmende og forbyggende arbeid; risiko-/individstrategi-, gruppestrategi og befolkningsstrategi, samt planlegging og gjennomføring av slikt arbeid. Dette temaet finnes det også informasjon om på Helsedirektoratets nettsider: <a href="https://helsedirektoratet.no/"><u>Folkehelse og forebygging</u></a>. </p><p> Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge erstatter også den nasjonale <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-klinisk-praksis-i-tannhelsetjenesten"><u>Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, IS-1589</u></a><strong> </strong>når det gjelder anbefalinger for barn og unge 0–20 år. Veilederen er en prosessveileder i behandlingsplanlegging og den retter seg mot tannhelsepersonell og andre som skal ta stilling til hva som er nødvendig tannbehandling. Den er primært tiltenkt voksenbefolkningen, selv om det ikke eksplisitt går frem i veilederen. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) inneholder anbefalinger om TMD hos barn og unge. Disse anbefalingene lenkes til retningslinjen tannhelsetjenester til barn og unge, og gjøres dermed tilgjengelig i begge retningslinjer. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er utviklet parallelt med «Tannhelsetjenester til barn og unge». De to retningslinjene har samsvarende anbefalinger om tannhelsetjenester til barn og unge. </p>/horinger/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=tann-og-munnundersokelser-av-5730
Non-operativ behandling av initial karies hos barn og ungehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2897Non-operativ behandling av initial karies hos barn og ungeTannhelsetjenester til barn og unge 0–20 årRetningslinjeseksjon6FalseTannhelsetjenester til barn og...<p>Denne retningslinjen er den første nasjonale faglige retningslinjen for tannhelsetjenester til barn og unge.</p><h3>Mål </h3><p>Overordnet mål er optimal tannhelse for barn og unge 0–20 år, samt reduksjon av sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelsen. Retningslinjen skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, diagnose og sosial bakgrunn.</p><p>Videre skal den bidra til at tannhelsetjenesten følger opp bestemmelser i lovverket om opplysningsplikten til barnevern og politi. Når tannhelsepersonell har grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep, skal de melde fra til rette myndighet. </p><h3>Målgruppe </h3><p>Den endelige målgruppen er barn og unge 0–20 år.</p><p>Primære målgrupper er ansvarlige for Den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tannhelsetjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Anbefalingene retter seg primært mot allmenntjenesten, men vil også være normerende for den spesialiserte tannhelsetjenesten, de regionale odontologiske kompetansesentrene og undervisningsinstitusjonene. </p><p> Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernet, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.</p><h3>Innhold </h3><p>Retningslinjen inneholder anbefalinger om tjenester innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, organisering og samarbeid/samhandling. Perspektivet om utjevning av ulikhet i oral helse, samt det helsefremmende og forebyggende perspektivet ligger til grunn. Anbefalingene er kunnskapsbaserte og utformet etter Helsedirektoratets retningslinjemetodikk. </p><p>Ett av kapitlene inneholder anbefalinger og lovkrav om helsepersonells opplysningsplikt til barnevern og politi ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. </p><p>Retningslinjen setter en standard for hva som er kvalitetsmessig gode tannhelsetjenester til barn og unge. Gode tjenester skal forstås som «faglig forsvarlige» tjenester. Anbefalingene er normerende og retningsgivende og skal bidra til</p><ul><li>god kvalitet og forsvarlig drift </li><li>riktige prioriteringer</li><li>mindre uønsket variasjon</li><li>helhetlige pasientforløp og bedre samhandling</li></ul><p>Anbefalinger er gradert som sterk eller svak. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». </p><p>Noen lovbestemmelser er fremhevet ved at de er plassert under «anbefalinger». De er ikke angitt med styrke fordi lovkrav ikke kan graderes. Derfor brukes også hjelpeverbet «skal». </p><h3>Arbeidsform</h3><p>Arbeidsgruppen startet sitt arbeid sommeren 2012. Høsten 2013 ble det en «omstart» på grunn av Helsedirektoratets nye rammeverk for retningslinjearbeid som stilte strengere krav til metodikken. Det har frem til sommeren 2016 vært gjennomført 18 fellesmøter hvorav fire har strekt seg over to dager. Det har vært foredragsholdere fra ulike fagmiljøer, også fra de andre nordiske landene, for å informere om tannhelsetjenesten der. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. </p><p>I oktober 2013 ble det etablert en faggruppe for å arbeide med kunnskapsgrunnlaget. Gruppen ble ledet av Ivar Espelid, og bestod for øvrig av Marit Midtbø, Claes-Göran Crossner, Eeva Widström, Hilde Nordgarden, Ivar Parmann, Lars Inge Byrkjeflot, Gro Jørgensborg, Eline Juel Bjørkevik. </p><p>I september 2014 ble et arbeidsutvalg satt sammen for å få en effektiv prosess med DECIDE og videre arbeid med skriving og ferdigstilling av retningslinjen. Utvalget besto av Lars Inge Byrkjeflot, Ivar Espelid, Tove Wigen, Rasa Skudutyte-Rysstad, samt prosjektleder.</p><p>Vinteren 2015 ble det besluttet å dele retningslinjearbeidet i to for å kunne publisere første del raskere og dessuten få en effektiv arbeidsprosess. <br></p><h3>Rådslag</h3><p>Det har vært invitert til to rådslag om første del av retningslinjen i august og i september 2015. </p><p>Deltakere på det første rådslaget var: </p><ul><li>Fylkestannleger, overtannleger, ledere av de regionale odontologiske kompetansesentrene </li><li>Representanter for de odontologiske utdanningene ved universitet og høgskolen i Hedmark</li><li>Helsesøstre</li><li>Representanter for Den norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><p>Deltakere på det andre rådslaget var representanter fra: </p><ul><li>Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)</li><li>Statens helsetilsyn</li><li>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir)</li><li>Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)</li><li>Statens Barnehus</li><li>Statens Barnehus i Kristiansand</li><li>Oslo Universitetssykehus (OUS)</li><li>KS </li></ul><h3>Arbeidsgruppe</h3><p><strong>Prosjektleder </strong></p><ul><li>Ragnhild Elin Nordengen, tannlege/seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li></ul><strong></strong><p><strong>Arbeidsgruppeledere</strong></p><ul><li> Ivar Parmann, tannlege/seniorrådgiver, Troms fylkeskommune (frem til mai 2014)</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/klinikksjef universitetsklinikken, Troms fylkeskommune (fra september 2014)</li></ul><p><strong>Medlemmer av arbeidsgruppen</strong></p><ul><li>Anne Kvisle Abildsnes, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag (frem til mars 2013)</li><li>Gro Jørgensborg, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland (fra mai 2013)</li><li>Eline Juel Bjørkevik, tannpleier, Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/fagsjef, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland (leder av arbeidsgruppen fra september 2014)</li><li>Claes Thorbjørn Næsheim, fylkestannlege i Hedmark (nytt medlem fra november 2014)</li><li> Nina Misvær, helsesøster/førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)</li><li>Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (UiB)</li><li>Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet</li><li>Claes-Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet / Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) </li><li>Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret (landsdekkende kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser), Lovisenberg sykehus</li><li>Jan Steneby, brukerrepresentant, Voksne for barn</li><li>Elisabeth Strengen Gundersen, brukerrepresentant, FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) (frem til januar 2016)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti, Norsk forening for pedodonti</li><li>Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, Den norske tannlegeforening</li><li>Gerd Reve, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (frem til september 2014)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (fra september 2014) </li><li>Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær, Fagforbundet</li><li>Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær, Tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p>Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert. </p></span><p><strong>Forskningsgrunnlaget</strong></p><ul><li>Tove Wigen, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li><li>Rasa Skudutyte-Rysstad, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO og forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p><b>Retningslinjeprosjektet har hatt støtte til søk, metode, digital utforming og kostnadsanalyser fra</b></p><ul><li>Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat</li><li>Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Marita Heintz, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Anne Birgit Aga, rådgiver, avd. kommunikasjon og digitale kanaler, Helsedirektoratet</li><li>Kjartan Sælendsminde, seniorrådgiver, avd. finansiering og DRG ( DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li><li> Kristine Dahle Bryde-Erichsen, avd. finansiering og DRG (DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li></ul><ul><li>Henrik Jacobsen, systemansvarlig for EPJ i Hedmark, har vært behjelpelig med uttrekk av journaldata i forbindelse med kostnadsanalysen</li></ul></span><p><strong>Ansatte i Helsedirektoratet som har vært involvert i arbeidet</strong></p><ul><li> Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege, avd. allmennhelsetjenester (fra oktober 2014) </li><li> Anette Aleksandersen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Hilde Skagestad, seniorrådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Susanne Olsen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Jens Grøgaard, seniorrådgiver/spesialist i pediatri, avd. sykehustjenester</li><li>Hilde Voie, seniorrådgiver /spesialist i pediatri og allmennmedisin, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Gro Saltnes Lopez, rådgiver, avd. minoritetshelse og rehabilitering</li><li> Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver, avd. psykisk helsevern og rus</li><li>Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, avd. psykisk helsevern og rus </li><li>Turid Kristin Bigum Sundar, seniorrådgiver, avd. forebygging i helsetjenesten</li><li>Øyvind Giæver, seniorrådgiver, avd. levekår og helse</li></ul><h3>Andre eksterne som har deltatt i deler av arbeidet </h3><h4>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</h4><ul><li>Mia Myhre og Catharina Borchgrevink har deltatt i arbeidet med kapitlet Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.</li></ul><h4>Prosjektgruppe 2012 – opplysningsplikten</h4><p>Som ledd i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte Helsedirektoratet i 2012 en ekstern prosjektgruppe som utarbeidet rapporten «Hvordan kan den fylkeskommunale tannhelsetjenesten sikre at tannhelsepersonellet ivaretar plikten i lovverket til å melde fra til rette myndighet ved mistanke om mishandling eller andre tilfelle av omsorgssvikt mot barn?». Dette som et innspill til Helsedirektoratet. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget under retningslinjen kapittel Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.<br></p><p> Gruppen besto av følgende personer:</p><ul><li>Anne Timenes Mathiesen, spesialist i pedodonti, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (prosjektleder)</li><li>Nils Lunder, overtannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (redaktør)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti/klinikksjef, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, rådgiver/tannpleier, Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane</li><li>Nina Hjelmstad, enhetsleder Barn og Familie, Gausdal kommune</li><li>Kari Rostad, faglig leder / rådgiver, Statens Barnehus Hamar</li><li>Kristin Strandlund, konsulent, Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold</li><li>Tony Heyerdahl, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oppland</li><li>Britt-Eva Strand, sosialkurator, Harstad kommune</li><li>Linda Næss, fagleder/jurist, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland</li></ul><h4>Arbeidsgruppe tannbehandlingsangst<br></h4><p>Denne arbeidsgruppen ble etablert våren 2016 for å utdype anbefalinger og gi praktiske råd under kapitlet «Tannbehandlingsangst og odontofobi». Gruppen har bestått av følgende medlemmer:</p> <ul><li>Anne Rønneberg (leder), avdelingstannlege UiO, medlem i TannBarns arbeidsgruppe </li><li>Anne Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, medlem i TannBarns arbeidsgruppe</li><li>Lasse Skoglund, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk</li><li>Terje Dybvik, anestesilege, Oslo universitetssykehus </li><li>Tiril Willumsen, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Trond Diseth, avdelingsoverlege/professor i barne- og ungdomspsykiatri, Oslo universitetssykehus </li></ul><h3>Tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere</h3><p><strong>Den nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge, er overordnet anbefalinger i andre retningslinjer og veiledere som omhandler tannhelsetjenester til barn og unge. </strong></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tenner-for-livet-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid"><u>Veilederen Tenner for livet, IK-2659 (1999)</u></a> er et verktøy for planlegging og gjennomføring av oralt helsefremmende og forebyggende arbeid. Den retter seg mot tannhelsepersonell som utøver forebyggende tannhelsearbeid overfor personer/grupper i hele befolkningen. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge har aldersgruppen 0–20 år som målgruppe. Den erstatter de delene av Tenner for livet som omhandler barn og unge, med unntak av strategier for helsefremmende og forbyggende arbeid; risiko-/individstrategi-, gruppestrategi og befolkningsstrategi, samt planlegging og gjennomføring av slikt arbeid. Dette temaet finnes det også informasjon om på Helsedirektoratets nettsider: <a href="https://helsedirektoratet.no/"><u>Folkehelse og forebygging</u></a>. </p><p> Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge erstatter også den nasjonale <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-klinisk-praksis-i-tannhelsetjenesten"><u>Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, IS-1589</u></a><strong> </strong>når det gjelder anbefalinger for barn og unge 0–20 år. Veilederen er en prosessveileder i behandlingsplanlegging og den retter seg mot tannhelsepersonell og andre som skal ta stilling til hva som er nødvendig tannbehandling. Den er primært tiltenkt voksenbefolkningen, selv om det ikke eksplisitt går frem i veilederen. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) inneholder anbefalinger om TMD hos barn og unge. Disse anbefalingene lenkes til retningslinjen tannhelsetjenester til barn og unge, og gjøres dermed tilgjengelig i begge retningslinjer. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er utviklet parallelt med «Tannhelsetjenester til barn og unge». De to retningslinjene har samsvarende anbefalinger om tannhelsetjenester til barn og unge. </p>/horinger/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=non-operativ-behandling-av-initial-5728
Oppfølging av barn med (mulig) høy kariesrisiko og barn som ikke møter til timehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2898Oppfølging av barn med (mulig) høy kariesrisiko og barn som ikke møter til timeTannhelsetjenester til barn og unge 0–20 årRetningslinjeseksjon8FalseTannhelsetjenester til barn og...<p>Denne retningslinjen er den første nasjonale faglige retningslinjen for tannhelsetjenester til barn og unge.</p><h3>Mål </h3><p>Overordnet mål er optimal tannhelse for barn og unge 0–20 år, samt reduksjon av sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelsen. Retningslinjen skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, diagnose og sosial bakgrunn.</p><p>Videre skal den bidra til at tannhelsetjenesten følger opp bestemmelser i lovverket om opplysningsplikten til barnevern og politi. Når tannhelsepersonell har grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep, skal de melde fra til rette myndighet. </p><h3>Målgruppe </h3><p>Den endelige målgruppen er barn og unge 0–20 år.</p><p>Primære målgrupper er ansvarlige for Den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tannhelsetjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Anbefalingene retter seg primært mot allmenntjenesten, men vil også være normerende for den spesialiserte tannhelsetjenesten, de regionale odontologiske kompetansesentrene og undervisningsinstitusjonene. </p><p> Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernet, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.</p><h3>Innhold </h3><p>Retningslinjen inneholder anbefalinger om tjenester innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, organisering og samarbeid/samhandling. Perspektivet om utjevning av ulikhet i oral helse, samt det helsefremmende og forebyggende perspektivet ligger til grunn. Anbefalingene er kunnskapsbaserte og utformet etter Helsedirektoratets retningslinjemetodikk. </p><p>Ett av kapitlene inneholder anbefalinger og lovkrav om helsepersonells opplysningsplikt til barnevern og politi ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. </p><p>Retningslinjen setter en standard for hva som er kvalitetsmessig gode tannhelsetjenester til barn og unge. Gode tjenester skal forstås som «faglig forsvarlige» tjenester. Anbefalingene er normerende og retningsgivende og skal bidra til</p><ul><li>god kvalitet og forsvarlig drift </li><li>riktige prioriteringer</li><li>mindre uønsket variasjon</li><li>helhetlige pasientforløp og bedre samhandling</li></ul><p>Anbefalinger er gradert som sterk eller svak. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». </p><p>Noen lovbestemmelser er fremhevet ved at de er plassert under «anbefalinger». De er ikke angitt med styrke fordi lovkrav ikke kan graderes. Derfor brukes også hjelpeverbet «skal». </p><h3>Arbeidsform</h3><p>Arbeidsgruppen startet sitt arbeid sommeren 2012. Høsten 2013 ble det en «omstart» på grunn av Helsedirektoratets nye rammeverk for retningslinjearbeid som stilte strengere krav til metodikken. Det har frem til sommeren 2016 vært gjennomført 18 fellesmøter hvorav fire har strekt seg over to dager. Det har vært foredragsholdere fra ulike fagmiljøer, også fra de andre nordiske landene, for å informere om tannhelsetjenesten der. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. </p><p>I oktober 2013 ble det etablert en faggruppe for å arbeide med kunnskapsgrunnlaget. Gruppen ble ledet av Ivar Espelid, og bestod for øvrig av Marit Midtbø, Claes-Göran Crossner, Eeva Widström, Hilde Nordgarden, Ivar Parmann, Lars Inge Byrkjeflot, Gro Jørgensborg, Eline Juel Bjørkevik. </p><p>I september 2014 ble et arbeidsutvalg satt sammen for å få en effektiv prosess med DECIDE og videre arbeid med skriving og ferdigstilling av retningslinjen. Utvalget besto av Lars Inge Byrkjeflot, Ivar Espelid, Tove Wigen, Rasa Skudutyte-Rysstad, samt prosjektleder.</p><p>Vinteren 2015 ble det besluttet å dele retningslinjearbeidet i to for å kunne publisere første del raskere og dessuten få en effektiv arbeidsprosess. <br></p><h3>Rådslag</h3><p>Det har vært invitert til to rådslag om første del av retningslinjen i august og i september 2015. </p><p>Deltakere på det første rådslaget var: </p><ul><li>Fylkestannleger, overtannleger, ledere av de regionale odontologiske kompetansesentrene </li><li>Representanter for de odontologiske utdanningene ved universitet og høgskolen i Hedmark</li><li>Helsesøstre</li><li>Representanter for Den norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><p>Deltakere på det andre rådslaget var representanter fra: </p><ul><li>Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)</li><li>Statens helsetilsyn</li><li>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir)</li><li>Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)</li><li>Statens Barnehus</li><li>Statens Barnehus i Kristiansand</li><li>Oslo Universitetssykehus (OUS)</li><li>KS </li></ul><h3>Arbeidsgruppe</h3><p><strong>Prosjektleder </strong></p><ul><li>Ragnhild Elin Nordengen, tannlege/seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li></ul><strong></strong><p><strong>Arbeidsgruppeledere</strong></p><ul><li> Ivar Parmann, tannlege/seniorrådgiver, Troms fylkeskommune (frem til mai 2014)</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/klinikksjef universitetsklinikken, Troms fylkeskommune (fra september 2014)</li></ul><p><strong>Medlemmer av arbeidsgruppen</strong></p><ul><li>Anne Kvisle Abildsnes, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag (frem til mars 2013)</li><li>Gro Jørgensborg, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland (fra mai 2013)</li><li>Eline Juel Bjørkevik, tannpleier, Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/fagsjef, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland (leder av arbeidsgruppen fra september 2014)</li><li>Claes Thorbjørn Næsheim, fylkestannlege i Hedmark (nytt medlem fra november 2014)</li><li> Nina Misvær, helsesøster/førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)</li><li>Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (UiB)</li><li>Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet</li><li>Claes-Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet / Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) </li><li>Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret (landsdekkende kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser), Lovisenberg sykehus</li><li>Jan Steneby, brukerrepresentant, Voksne for barn</li><li>Elisabeth Strengen Gundersen, brukerrepresentant, FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) (frem til januar 2016)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti, Norsk forening for pedodonti</li><li>Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, Den norske tannlegeforening</li><li>Gerd Reve, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (frem til september 2014)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (fra september 2014) </li><li>Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær, Fagforbundet</li><li>Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær, Tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p>Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert. </p></span><p><strong>Forskningsgrunnlaget</strong></p><ul><li>Tove Wigen, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li><li>Rasa Skudutyte-Rysstad, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO og forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p><b>Retningslinjeprosjektet har hatt støtte til søk, metode, digital utforming og kostnadsanalyser fra</b></p><ul><li>Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat</li><li>Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Marita Heintz, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Anne Birgit Aga, rådgiver, avd. kommunikasjon og digitale kanaler, Helsedirektoratet</li><li>Kjartan Sælendsminde, seniorrådgiver, avd. finansiering og DRG ( DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li><li> Kristine Dahle Bryde-Erichsen, avd. finansiering og DRG (DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li></ul><ul><li>Henrik Jacobsen, systemansvarlig for EPJ i Hedmark, har vært behjelpelig med uttrekk av journaldata i forbindelse med kostnadsanalysen</li></ul></span><p><strong>Ansatte i Helsedirektoratet som har vært involvert i arbeidet</strong></p><ul><li> Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege, avd. allmennhelsetjenester (fra oktober 2014) </li><li> Anette Aleksandersen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Hilde Skagestad, seniorrådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Susanne Olsen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Jens Grøgaard, seniorrådgiver/spesialist i pediatri, avd. sykehustjenester</li><li>Hilde Voie, seniorrådgiver /spesialist i pediatri og allmennmedisin, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Gro Saltnes Lopez, rådgiver, avd. minoritetshelse og rehabilitering</li><li> Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver, avd. psykisk helsevern og rus</li><li>Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, avd. psykisk helsevern og rus </li><li>Turid Kristin Bigum Sundar, seniorrådgiver, avd. forebygging i helsetjenesten</li><li>Øyvind Giæver, seniorrådgiver, avd. levekår og helse</li></ul><h3>Andre eksterne som har deltatt i deler av arbeidet </h3><h4>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</h4><ul><li>Mia Myhre og Catharina Borchgrevink har deltatt i arbeidet med kapitlet Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.</li></ul><h4>Prosjektgruppe 2012 – opplysningsplikten</h4><p>Som ledd i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte Helsedirektoratet i 2012 en ekstern prosjektgruppe som utarbeidet rapporten «Hvordan kan den fylkeskommunale tannhelsetjenesten sikre at tannhelsepersonellet ivaretar plikten i lovverket til å melde fra til rette myndighet ved mistanke om mishandling eller andre tilfelle av omsorgssvikt mot barn?». Dette som et innspill til Helsedirektoratet. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget under retningslinjen kapittel Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.<br></p><p> Gruppen besto av følgende personer:</p><ul><li>Anne Timenes Mathiesen, spesialist i pedodonti, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (prosjektleder)</li><li>Nils Lunder, overtannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (redaktør)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti/klinikksjef, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, rådgiver/tannpleier, Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane</li><li>Nina Hjelmstad, enhetsleder Barn og Familie, Gausdal kommune</li><li>Kari Rostad, faglig leder / rådgiver, Statens Barnehus Hamar</li><li>Kristin Strandlund, konsulent, Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold</li><li>Tony Heyerdahl, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oppland</li><li>Britt-Eva Strand, sosialkurator, Harstad kommune</li><li>Linda Næss, fagleder/jurist, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland</li></ul><h4>Arbeidsgruppe tannbehandlingsangst<br></h4><p>Denne arbeidsgruppen ble etablert våren 2016 for å utdype anbefalinger og gi praktiske råd under kapitlet «Tannbehandlingsangst og odontofobi». Gruppen har bestått av følgende medlemmer:</p> <ul><li>Anne Rønneberg (leder), avdelingstannlege UiO, medlem i TannBarns arbeidsgruppe </li><li>Anne Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, medlem i TannBarns arbeidsgruppe</li><li>Lasse Skoglund, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk</li><li>Terje Dybvik, anestesilege, Oslo universitetssykehus </li><li>Tiril Willumsen, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Trond Diseth, avdelingsoverlege/professor i barne- og ungdomspsykiatri, Oslo universitetssykehus </li></ul><h3>Tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere</h3><p><strong>Den nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge, er overordnet anbefalinger i andre retningslinjer og veiledere som omhandler tannhelsetjenester til barn og unge. </strong></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tenner-for-livet-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid"><u>Veilederen Tenner for livet, IK-2659 (1999)</u></a> er et verktøy for planlegging og gjennomføring av oralt helsefremmende og forebyggende arbeid. Den retter seg mot tannhelsepersonell som utøver forebyggende tannhelsearbeid overfor personer/grupper i hele befolkningen. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge har aldersgruppen 0–20 år som målgruppe. Den erstatter de delene av Tenner for livet som omhandler barn og unge, med unntak av strategier for helsefremmende og forbyggende arbeid; risiko-/individstrategi-, gruppestrategi og befolkningsstrategi, samt planlegging og gjennomføring av slikt arbeid. Dette temaet finnes det også informasjon om på Helsedirektoratets nettsider: <a href="https://helsedirektoratet.no/"><u>Folkehelse og forebygging</u></a>. </p><p> Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge erstatter også den nasjonale <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-klinisk-praksis-i-tannhelsetjenesten"><u>Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, IS-1589</u></a><strong> </strong>når det gjelder anbefalinger for barn og unge 0–20 år. Veilederen er en prosessveileder i behandlingsplanlegging og den retter seg mot tannhelsepersonell og andre som skal ta stilling til hva som er nødvendig tannbehandling. Den er primært tiltenkt voksenbefolkningen, selv om det ikke eksplisitt går frem i veilederen. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) inneholder anbefalinger om TMD hos barn og unge. Disse anbefalingene lenkes til retningslinjen tannhelsetjenester til barn og unge, og gjøres dermed tilgjengelig i begge retningslinjer. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er utviklet parallelt med «Tannhelsetjenester til barn og unge». De to retningslinjene har samsvarende anbefalinger om tannhelsetjenester til barn og unge. </p>/horinger/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=oppfolging-av-barn-med-5727
Opplysningsplikten ved omsorgssvikt/vold mot barn og ungehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2899Opplysningsplikten ved omsorgssvikt/vold mot barn og ungeTannhelsetjenester til barn og unge 0–20 årRetningslinjeseksjon6FalseTannhelsetjenester til barn og...<p>Denne retningslinjen er den første nasjonale faglige retningslinjen for tannhelsetjenester til barn og unge.</p><h3>Mål </h3><p>Overordnet mål er optimal tannhelse for barn og unge 0–20 år, samt reduksjon av sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelsen. Retningslinjen skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, diagnose og sosial bakgrunn.</p><p>Videre skal den bidra til at tannhelsetjenesten følger opp bestemmelser i lovverket om opplysningsplikten til barnevern og politi. Når tannhelsepersonell har grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep, skal de melde fra til rette myndighet. </p><h3>Målgruppe </h3><p>Den endelige målgruppen er barn og unge 0–20 år.</p><p>Primære målgrupper er ansvarlige for Den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tannhelsetjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Anbefalingene retter seg primært mot allmenntjenesten, men vil også være normerende for den spesialiserte tannhelsetjenesten, de regionale odontologiske kompetansesentrene og undervisningsinstitusjonene. </p><p> Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernet, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.</p><h3>Innhold </h3><p>Retningslinjen inneholder anbefalinger om tjenester innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, organisering og samarbeid/samhandling. Perspektivet om utjevning av ulikhet i oral helse, samt det helsefremmende og forebyggende perspektivet ligger til grunn. Anbefalingene er kunnskapsbaserte og utformet etter Helsedirektoratets retningslinjemetodikk. </p><p>Ett av kapitlene inneholder anbefalinger og lovkrav om helsepersonells opplysningsplikt til barnevern og politi ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. </p><p>Retningslinjen setter en standard for hva som er kvalitetsmessig gode tannhelsetjenester til barn og unge. Gode tjenester skal forstås som «faglig forsvarlige» tjenester. Anbefalingene er normerende og retningsgivende og skal bidra til</p><ul><li>god kvalitet og forsvarlig drift </li><li>riktige prioriteringer</li><li>mindre uønsket variasjon</li><li>helhetlige pasientforløp og bedre samhandling</li></ul><p>Anbefalinger er gradert som sterk eller svak. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». </p><p>Noen lovbestemmelser er fremhevet ved at de er plassert under «anbefalinger». De er ikke angitt med styrke fordi lovkrav ikke kan graderes. Derfor brukes også hjelpeverbet «skal». </p><h3>Arbeidsform</h3><p>Arbeidsgruppen startet sitt arbeid sommeren 2012. Høsten 2013 ble det en «omstart» på grunn av Helsedirektoratets nye rammeverk for retningslinjearbeid som stilte strengere krav til metodikken. Det har frem til sommeren 2016 vært gjennomført 18 fellesmøter hvorav fire har strekt seg over to dager. Det har vært foredragsholdere fra ulike fagmiljøer, også fra de andre nordiske landene, for å informere om tannhelsetjenesten der. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. </p><p>I oktober 2013 ble det etablert en faggruppe for å arbeide med kunnskapsgrunnlaget. Gruppen ble ledet av Ivar Espelid, og bestod for øvrig av Marit Midtbø, Claes-Göran Crossner, Eeva Widström, Hilde Nordgarden, Ivar Parmann, Lars Inge Byrkjeflot, Gro Jørgensborg, Eline Juel Bjørkevik. </p><p>I september 2014 ble et arbeidsutvalg satt sammen for å få en effektiv prosess med DECIDE og videre arbeid med skriving og ferdigstilling av retningslinjen. Utvalget besto av Lars Inge Byrkjeflot, Ivar Espelid, Tove Wigen, Rasa Skudutyte-Rysstad, samt prosjektleder.</p><p>Vinteren 2015 ble det besluttet å dele retningslinjearbeidet i to for å kunne publisere første del raskere og dessuten få en effektiv arbeidsprosess. <br></p><h3>Rådslag</h3><p>Det har vært invitert til to rådslag om første del av retningslinjen i august og i september 2015. </p><p>Deltakere på det første rådslaget var: </p><ul><li>Fylkestannleger, overtannleger, ledere av de regionale odontologiske kompetansesentrene </li><li>Representanter for de odontologiske utdanningene ved universitet og høgskolen i Hedmark</li><li>Helsesøstre</li><li>Representanter for Den norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><p>Deltakere på det andre rådslaget var representanter fra: </p><ul><li>Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)</li><li>Statens helsetilsyn</li><li>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir)</li><li>Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)</li><li>Statens Barnehus</li><li>Statens Barnehus i Kristiansand</li><li>Oslo Universitetssykehus (OUS)</li><li>KS </li></ul><h3>Arbeidsgruppe</h3><p><strong>Prosjektleder </strong></p><ul><li>Ragnhild Elin Nordengen, tannlege/seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li></ul><strong></strong><p><strong>Arbeidsgruppeledere</strong></p><ul><li> Ivar Parmann, tannlege/seniorrådgiver, Troms fylkeskommune (frem til mai 2014)</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/klinikksjef universitetsklinikken, Troms fylkeskommune (fra september 2014)</li></ul><p><strong>Medlemmer av arbeidsgruppen</strong></p><ul><li>Anne Kvisle Abildsnes, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag (frem til mars 2013)</li><li>Gro Jørgensborg, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland (fra mai 2013)</li><li>Eline Juel Bjørkevik, tannpleier, Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/fagsjef, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland (leder av arbeidsgruppen fra september 2014)</li><li>Claes Thorbjørn Næsheim, fylkestannlege i Hedmark (nytt medlem fra november 2014)</li><li> Nina Misvær, helsesøster/førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)</li><li>Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (UiB)</li><li>Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet</li><li>Claes-Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet / Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) </li><li>Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret (landsdekkende kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser), Lovisenberg sykehus</li><li>Jan Steneby, brukerrepresentant, Voksne for barn</li><li>Elisabeth Strengen Gundersen, brukerrepresentant, FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) (frem til januar 2016)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti, Norsk forening for pedodonti</li><li>Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, Den norske tannlegeforening</li><li>Gerd Reve, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (frem til september 2014)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (fra september 2014) </li><li>Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær, Fagforbundet</li><li>Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær, Tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p>Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert. </p></span><p><strong>Forskningsgrunnlaget</strong></p><ul><li>Tove Wigen, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li><li>Rasa Skudutyte-Rysstad, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO og forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p><b>Retningslinjeprosjektet har hatt støtte til søk, metode, digital utforming og kostnadsanalyser fra</b></p><ul><li>Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat</li><li>Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Marita Heintz, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Anne Birgit Aga, rådgiver, avd. kommunikasjon og digitale kanaler, Helsedirektoratet</li><li>Kjartan Sælendsminde, seniorrådgiver, avd. finansiering og DRG ( DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li><li> Kristine Dahle Bryde-Erichsen, avd. finansiering og DRG (DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li></ul><ul><li>Henrik Jacobsen, systemansvarlig for EPJ i Hedmark, har vært behjelpelig med uttrekk av journaldata i forbindelse med kostnadsanalysen</li></ul></span><p><strong>Ansatte i Helsedirektoratet som har vært involvert i arbeidet</strong></p><ul><li> Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege, avd. allmennhelsetjenester (fra oktober 2014) </li><li> Anette Aleksandersen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Hilde Skagestad, seniorrådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Susanne Olsen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Jens Grøgaard, seniorrådgiver/spesialist i pediatri, avd. sykehustjenester</li><li>Hilde Voie, seniorrådgiver /spesialist i pediatri og allmennmedisin, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Gro Saltnes Lopez, rådgiver, avd. minoritetshelse og rehabilitering</li><li> Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver, avd. psykisk helsevern og rus</li><li>Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, avd. psykisk helsevern og rus </li><li>Turid Kristin Bigum Sundar, seniorrådgiver, avd. forebygging i helsetjenesten</li><li>Øyvind Giæver, seniorrådgiver, avd. levekår og helse</li></ul><h3>Andre eksterne som har deltatt i deler av arbeidet </h3><h4>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</h4><ul><li>Mia Myhre og Catharina Borchgrevink har deltatt i arbeidet med kapitlet Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.</li></ul><h4>Prosjektgruppe 2012 – opplysningsplikten</h4><p>Som ledd i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte Helsedirektoratet i 2012 en ekstern prosjektgruppe som utarbeidet rapporten «Hvordan kan den fylkeskommunale tannhelsetjenesten sikre at tannhelsepersonellet ivaretar plikten i lovverket til å melde fra til rette myndighet ved mistanke om mishandling eller andre tilfelle av omsorgssvikt mot barn?». Dette som et innspill til Helsedirektoratet. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget under retningslinjen kapittel Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.<br></p><p> Gruppen besto av følgende personer:</p><ul><li>Anne Timenes Mathiesen, spesialist i pedodonti, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (prosjektleder)</li><li>Nils Lunder, overtannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (redaktør)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti/klinikksjef, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, rådgiver/tannpleier, Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane</li><li>Nina Hjelmstad, enhetsleder Barn og Familie, Gausdal kommune</li><li>Kari Rostad, faglig leder / rådgiver, Statens Barnehus Hamar</li><li>Kristin Strandlund, konsulent, Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold</li><li>Tony Heyerdahl, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oppland</li><li>Britt-Eva Strand, sosialkurator, Harstad kommune</li><li>Linda Næss, fagleder/jurist, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland</li></ul><h4>Arbeidsgruppe tannbehandlingsangst<br></h4><p>Denne arbeidsgruppen ble etablert våren 2016 for å utdype anbefalinger og gi praktiske råd under kapitlet «Tannbehandlingsangst og odontofobi». Gruppen har bestått av følgende medlemmer:</p> <ul><li>Anne Rønneberg (leder), avdelingstannlege UiO, medlem i TannBarns arbeidsgruppe </li><li>Anne Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, medlem i TannBarns arbeidsgruppe</li><li>Lasse Skoglund, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk</li><li>Terje Dybvik, anestesilege, Oslo universitetssykehus </li><li>Tiril Willumsen, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Trond Diseth, avdelingsoverlege/professor i barne- og ungdomspsykiatri, Oslo universitetssykehus </li></ul><h3>Tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere</h3><p><strong>Den nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge, er overordnet anbefalinger i andre retningslinjer og veiledere som omhandler tannhelsetjenester til barn og unge. </strong></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tenner-for-livet-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid"><u>Veilederen Tenner for livet, IK-2659 (1999)</u></a> er et verktøy for planlegging og gjennomføring av oralt helsefremmende og forebyggende arbeid. Den retter seg mot tannhelsepersonell som utøver forebyggende tannhelsearbeid overfor personer/grupper i hele befolkningen. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge har aldersgruppen 0–20 år som målgruppe. Den erstatter de delene av Tenner for livet som omhandler barn og unge, med unntak av strategier for helsefremmende og forbyggende arbeid; risiko-/individstrategi-, gruppestrategi og befolkningsstrategi, samt planlegging og gjennomføring av slikt arbeid. Dette temaet finnes det også informasjon om på Helsedirektoratets nettsider: <a href="https://helsedirektoratet.no/"><u>Folkehelse og forebygging</u></a>. </p><p> Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge erstatter også den nasjonale <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-klinisk-praksis-i-tannhelsetjenesten"><u>Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, IS-1589</u></a><strong> </strong>når det gjelder anbefalinger for barn og unge 0–20 år. Veilederen er en prosessveileder i behandlingsplanlegging og den retter seg mot tannhelsepersonell og andre som skal ta stilling til hva som er nødvendig tannbehandling. Den er primært tiltenkt voksenbefolkningen, selv om det ikke eksplisitt går frem i veilederen. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) inneholder anbefalinger om TMD hos barn og unge. Disse anbefalingene lenkes til retningslinjen tannhelsetjenester til barn og unge, og gjøres dermed tilgjengelig i begge retningslinjer. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er utviklet parallelt med «Tannhelsetjenester til barn og unge». De to retningslinjene har samsvarende anbefalinger om tannhelsetjenester til barn og unge. </p>/horinger/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=opplysningsplikten-ved-omsorgssvikt-vold-5729
Ansvar, plikter og rettigheterhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2900Ansvar, plikter og rettigheterTannhelsetjenester til barn og unge 0–20 årRetningslinjeseksjon10FalseTannhelsetjenester til barn og...<p>Denne retningslinjen er den første nasjonale faglige retningslinjen for tannhelsetjenester til barn og unge.</p><h3>Mål </h3><p>Overordnet mål er optimal tannhelse for barn og unge 0–20 år, samt reduksjon av sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelsen. Retningslinjen skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, diagnose og sosial bakgrunn.</p><p>Videre skal den bidra til at tannhelsetjenesten følger opp bestemmelser i lovverket om opplysningsplikten til barnevern og politi. Når tannhelsepersonell har grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep, skal de melde fra til rette myndighet. </p><h3>Målgruppe </h3><p>Den endelige målgruppen er barn og unge 0–20 år.</p><p>Primære målgrupper er ansvarlige for Den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tannhelsetjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Anbefalingene retter seg primært mot allmenntjenesten, men vil også være normerende for den spesialiserte tannhelsetjenesten, de regionale odontologiske kompetansesentrene og undervisningsinstitusjonene. </p><p> Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernet, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.</p><h3>Innhold </h3><p>Retningslinjen inneholder anbefalinger om tjenester innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, organisering og samarbeid/samhandling. Perspektivet om utjevning av ulikhet i oral helse, samt det helsefremmende og forebyggende perspektivet ligger til grunn. Anbefalingene er kunnskapsbaserte og utformet etter Helsedirektoratets retningslinjemetodikk. </p><p>Ett av kapitlene inneholder anbefalinger og lovkrav om helsepersonells opplysningsplikt til barnevern og politi ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. </p><p>Retningslinjen setter en standard for hva som er kvalitetsmessig gode tannhelsetjenester til barn og unge. Gode tjenester skal forstås som «faglig forsvarlige» tjenester. Anbefalingene er normerende og retningsgivende og skal bidra til</p><ul><li>god kvalitet og forsvarlig drift </li><li>riktige prioriteringer</li><li>mindre uønsket variasjon</li><li>helhetlige pasientforløp og bedre samhandling</li></ul><p>Anbefalinger er gradert som sterk eller svak. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». </p><p>Noen lovbestemmelser er fremhevet ved at de er plassert under «anbefalinger». De er ikke angitt med styrke fordi lovkrav ikke kan graderes. Derfor brukes også hjelpeverbet «skal». </p><h3>Arbeidsform</h3><p>Arbeidsgruppen startet sitt arbeid sommeren 2012. Høsten 2013 ble det en «omstart» på grunn av Helsedirektoratets nye rammeverk for retningslinjearbeid som stilte strengere krav til metodikken. Det har frem til sommeren 2016 vært gjennomført 18 fellesmøter hvorav fire har strekt seg over to dager. Det har vært foredragsholdere fra ulike fagmiljøer, også fra de andre nordiske landene, for å informere om tannhelsetjenesten der. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. </p><p>I oktober 2013 ble det etablert en faggruppe for å arbeide med kunnskapsgrunnlaget. Gruppen ble ledet av Ivar Espelid, og bestod for øvrig av Marit Midtbø, Claes-Göran Crossner, Eeva Widström, Hilde Nordgarden, Ivar Parmann, Lars Inge Byrkjeflot, Gro Jørgensborg, Eline Juel Bjørkevik. </p><p>I september 2014 ble et arbeidsutvalg satt sammen for å få en effektiv prosess med DECIDE og videre arbeid med skriving og ferdigstilling av retningslinjen. Utvalget besto av Lars Inge Byrkjeflot, Ivar Espelid, Tove Wigen, Rasa Skudutyte-Rysstad, samt prosjektleder.</p><p>Vinteren 2015 ble det besluttet å dele retningslinjearbeidet i to for å kunne publisere første del raskere og dessuten få en effektiv arbeidsprosess. <br></p><h3>Rådslag</h3><p>Det har vært invitert til to rådslag om første del av retningslinjen i august og i september 2015. </p><p>Deltakere på det første rådslaget var: </p><ul><li>Fylkestannleger, overtannleger, ledere av de regionale odontologiske kompetansesentrene </li><li>Representanter for de odontologiske utdanningene ved universitet og høgskolen i Hedmark</li><li>Helsesøstre</li><li>Representanter for Den norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><p>Deltakere på det andre rådslaget var representanter fra: </p><ul><li>Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)</li><li>Statens helsetilsyn</li><li>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir)</li><li>Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)</li><li>Statens Barnehus</li><li>Statens Barnehus i Kristiansand</li><li>Oslo Universitetssykehus (OUS)</li><li>KS </li></ul><h3>Arbeidsgruppe</h3><p><strong>Prosjektleder </strong></p><ul><li>Ragnhild Elin Nordengen, tannlege/seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li></ul><strong></strong><p><strong>Arbeidsgruppeledere</strong></p><ul><li> Ivar Parmann, tannlege/seniorrådgiver, Troms fylkeskommune (frem til mai 2014)</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/klinikksjef universitetsklinikken, Troms fylkeskommune (fra september 2014)</li></ul><p><strong>Medlemmer av arbeidsgruppen</strong></p><ul><li>Anne Kvisle Abildsnes, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag (frem til mars 2013)</li><li>Gro Jørgensborg, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland (fra mai 2013)</li><li>Eline Juel Bjørkevik, tannpleier, Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/fagsjef, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland (leder av arbeidsgruppen fra september 2014)</li><li>Claes Thorbjørn Næsheim, fylkestannlege i Hedmark (nytt medlem fra november 2014)</li><li> Nina Misvær, helsesøster/førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)</li><li>Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (UiB)</li><li>Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet</li><li>Claes-Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet / Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) </li><li>Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret (landsdekkende kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser), Lovisenberg sykehus</li><li>Jan Steneby, brukerrepresentant, Voksne for barn</li><li>Elisabeth Strengen Gundersen, brukerrepresentant, FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) (frem til januar 2016)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti, Norsk forening for pedodonti</li><li>Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, Den norske tannlegeforening</li><li>Gerd Reve, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (frem til september 2014)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (fra september 2014) </li><li>Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær, Fagforbundet</li><li>Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær, Tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p>Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert. </p></span><p><strong>Forskningsgrunnlaget</strong></p><ul><li>Tove Wigen, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li><li>Rasa Skudutyte-Rysstad, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO og forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p><b>Retningslinjeprosjektet har hatt støtte til søk, metode, digital utforming og kostnadsanalyser fra</b></p><ul><li>Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat</li><li>Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Marita Heintz, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Anne Birgit Aga, rådgiver, avd. kommunikasjon og digitale kanaler, Helsedirektoratet</li><li>Kjartan Sælendsminde, seniorrådgiver, avd. finansiering og DRG ( DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li><li> Kristine Dahle Bryde-Erichsen, avd. finansiering og DRG (DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li></ul><ul><li>Henrik Jacobsen, systemansvarlig for EPJ i Hedmark, har vært behjelpelig med uttrekk av journaldata i forbindelse med kostnadsanalysen</li></ul></span><p><strong>Ansatte i Helsedirektoratet som har vært involvert i arbeidet</strong></p><ul><li> Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege, avd. allmennhelsetjenester (fra oktober 2014) </li><li> Anette Aleksandersen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Hilde Skagestad, seniorrådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Susanne Olsen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Jens Grøgaard, seniorrådgiver/spesialist i pediatri, avd. sykehustjenester</li><li>Hilde Voie, seniorrådgiver /spesialist i pediatri og allmennmedisin, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Gro Saltnes Lopez, rådgiver, avd. minoritetshelse og rehabilitering</li><li> Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver, avd. psykisk helsevern og rus</li><li>Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, avd. psykisk helsevern og rus </li><li>Turid Kristin Bigum Sundar, seniorrådgiver, avd. forebygging i helsetjenesten</li><li>Øyvind Giæver, seniorrådgiver, avd. levekår og helse</li></ul><h3>Andre eksterne som har deltatt i deler av arbeidet </h3><h4>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</h4><ul><li>Mia Myhre og Catharina Borchgrevink har deltatt i arbeidet med kapitlet Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.</li></ul><h4>Prosjektgruppe 2012 – opplysningsplikten</h4><p>Som ledd i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte Helsedirektoratet i 2012 en ekstern prosjektgruppe som utarbeidet rapporten «Hvordan kan den fylkeskommunale tannhelsetjenesten sikre at tannhelsepersonellet ivaretar plikten i lovverket til å melde fra til rette myndighet ved mistanke om mishandling eller andre tilfelle av omsorgssvikt mot barn?». Dette som et innspill til Helsedirektoratet. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget under retningslinjen kapittel Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.<br></p><p> Gruppen besto av følgende personer:</p><ul><li>Anne Timenes Mathiesen, spesialist i pedodonti, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (prosjektleder)</li><li>Nils Lunder, overtannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (redaktør)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti/klinikksjef, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, rådgiver/tannpleier, Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane</li><li>Nina Hjelmstad, enhetsleder Barn og Familie, Gausdal kommune</li><li>Kari Rostad, faglig leder / rådgiver, Statens Barnehus Hamar</li><li>Kristin Strandlund, konsulent, Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold</li><li>Tony Heyerdahl, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oppland</li><li>Britt-Eva Strand, sosialkurator, Harstad kommune</li><li>Linda Næss, fagleder/jurist, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland</li></ul><h4>Arbeidsgruppe tannbehandlingsangst<br></h4><p>Denne arbeidsgruppen ble etablert våren 2016 for å utdype anbefalinger og gi praktiske råd under kapitlet «Tannbehandlingsangst og odontofobi». Gruppen har bestått av følgende medlemmer:</p> <ul><li>Anne Rønneberg (leder), avdelingstannlege UiO, medlem i TannBarns arbeidsgruppe </li><li>Anne Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, medlem i TannBarns arbeidsgruppe</li><li>Lasse Skoglund, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk</li><li>Terje Dybvik, anestesilege, Oslo universitetssykehus </li><li>Tiril Willumsen, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Trond Diseth, avdelingsoverlege/professor i barne- og ungdomspsykiatri, Oslo universitetssykehus </li></ul><h3>Tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere</h3><p><strong>Den nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge, er overordnet anbefalinger i andre retningslinjer og veiledere som omhandler tannhelsetjenester til barn og unge. </strong></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tenner-for-livet-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid"><u>Veilederen Tenner for livet, IK-2659 (1999)</u></a> er et verktøy for planlegging og gjennomføring av oralt helsefremmende og forebyggende arbeid. Den retter seg mot tannhelsepersonell som utøver forebyggende tannhelsearbeid overfor personer/grupper i hele befolkningen. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge har aldersgruppen 0–20 år som målgruppe. Den erstatter de delene av Tenner for livet som omhandler barn og unge, med unntak av strategier for helsefremmende og forbyggende arbeid; risiko-/individstrategi-, gruppestrategi og befolkningsstrategi, samt planlegging og gjennomføring av slikt arbeid. Dette temaet finnes det også informasjon om på Helsedirektoratets nettsider: <a href="https://helsedirektoratet.no/"><u>Folkehelse og forebygging</u></a>. </p><p> Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge erstatter også den nasjonale <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-klinisk-praksis-i-tannhelsetjenesten"><u>Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, IS-1589</u></a><strong> </strong>når det gjelder anbefalinger for barn og unge 0–20 år. Veilederen er en prosessveileder i behandlingsplanlegging og den retter seg mot tannhelsepersonell og andre som skal ta stilling til hva som er nødvendig tannbehandling. Den er primært tiltenkt voksenbefolkningen, selv om det ikke eksplisitt går frem i veilederen. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) inneholder anbefalinger om TMD hos barn og unge. Disse anbefalingene lenkes til retningslinjen tannhelsetjenester til barn og unge, og gjøres dermed tilgjengelig i begge retningslinjer. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er utviklet parallelt med «Tannhelsetjenester til barn og unge». De to retningslinjene har samsvarende anbefalinger om tannhelsetjenester til barn og unge. </p>/horinger/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=ansvar-plikter-og-rettigheter-5735
Metodehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2901MetodeTannhelsetjenester til barn og unge 0–20 årRetningslinjeseksjon0FalseTannhelsetjenester til barn og...<p>Denne retningslinjen er den første nasjonale faglige retningslinjen for tannhelsetjenester til barn og unge.</p><h3>Mål </h3><p>Overordnet mål er optimal tannhelse for barn og unge 0–20 år, samt reduksjon av sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelsen. Retningslinjen skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, diagnose og sosial bakgrunn.</p><p>Videre skal den bidra til at tannhelsetjenesten følger opp bestemmelser i lovverket om opplysningsplikten til barnevern og politi. Når tannhelsepersonell har grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep, skal de melde fra til rette myndighet. </p><h3>Målgruppe </h3><p>Den endelige målgruppen er barn og unge 0–20 år.</p><p>Primære målgrupper er ansvarlige for Den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tannhelsetjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Anbefalingene retter seg primært mot allmenntjenesten, men vil også være normerende for den spesialiserte tannhelsetjenesten, de regionale odontologiske kompetansesentrene og undervisningsinstitusjonene. </p><p> Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernet, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.</p><h3>Innhold </h3><p>Retningslinjen inneholder anbefalinger om tjenester innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, organisering og samarbeid/samhandling. Perspektivet om utjevning av ulikhet i oral helse, samt det helsefremmende og forebyggende perspektivet ligger til grunn. Anbefalingene er kunnskapsbaserte og utformet etter Helsedirektoratets retningslinjemetodikk. </p><p>Ett av kapitlene inneholder anbefalinger og lovkrav om helsepersonells opplysningsplikt til barnevern og politi ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. </p><p>Retningslinjen setter en standard for hva som er kvalitetsmessig gode tannhelsetjenester til barn og unge. Gode tjenester skal forstås som «faglig forsvarlige» tjenester. Anbefalingene er normerende og retningsgivende og skal bidra til</p><ul><li>god kvalitet og forsvarlig drift </li><li>riktige prioriteringer</li><li>mindre uønsket variasjon</li><li>helhetlige pasientforløp og bedre samhandling</li></ul><p>Anbefalinger er gradert som sterk eller svak. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». </p><p>Noen lovbestemmelser er fremhevet ved at de er plassert under «anbefalinger». De er ikke angitt med styrke fordi lovkrav ikke kan graderes. Derfor brukes også hjelpeverbet «skal». </p><h3>Arbeidsform</h3><p>Arbeidsgruppen startet sitt arbeid sommeren 2012. Høsten 2013 ble det en «omstart» på grunn av Helsedirektoratets nye rammeverk for retningslinjearbeid som stilte strengere krav til metodikken. Det har frem til sommeren 2016 vært gjennomført 18 fellesmøter hvorav fire har strekt seg over to dager. Det har vært foredragsholdere fra ulike fagmiljøer, også fra de andre nordiske landene, for å informere om tannhelsetjenesten der. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. </p><p>I oktober 2013 ble det etablert en faggruppe for å arbeide med kunnskapsgrunnlaget. Gruppen ble ledet av Ivar Espelid, og bestod for øvrig av Marit Midtbø, Claes-Göran Crossner, Eeva Widström, Hilde Nordgarden, Ivar Parmann, Lars Inge Byrkjeflot, Gro Jørgensborg, Eline Juel Bjørkevik. </p><p>I september 2014 ble et arbeidsutvalg satt sammen for å få en effektiv prosess med DECIDE og videre arbeid med skriving og ferdigstilling av retningslinjen. Utvalget besto av Lars Inge Byrkjeflot, Ivar Espelid, Tove Wigen, Rasa Skudutyte-Rysstad, samt prosjektleder.</p><p>Vinteren 2015 ble det besluttet å dele retningslinjearbeidet i to for å kunne publisere første del raskere og dessuten få en effektiv arbeidsprosess. <br></p><h3>Rådslag</h3><p>Det har vært invitert til to rådslag om første del av retningslinjen i august og i september 2015. </p><p>Deltakere på det første rådslaget var: </p><ul><li>Fylkestannleger, overtannleger, ledere av de regionale odontologiske kompetansesentrene </li><li>Representanter for de odontologiske utdanningene ved universitet og høgskolen i Hedmark</li><li>Helsesøstre</li><li>Representanter for Den norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><p>Deltakere på det andre rådslaget var representanter fra: </p><ul><li>Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)</li><li>Statens helsetilsyn</li><li>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir)</li><li>Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)</li><li>Statens Barnehus</li><li>Statens Barnehus i Kristiansand</li><li>Oslo Universitetssykehus (OUS)</li><li>KS </li></ul><h3>Arbeidsgruppe</h3><p><strong>Prosjektleder </strong></p><ul><li>Ragnhild Elin Nordengen, tannlege/seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li></ul><strong></strong><p><strong>Arbeidsgruppeledere</strong></p><ul><li> Ivar Parmann, tannlege/seniorrådgiver, Troms fylkeskommune (frem til mai 2014)</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/klinikksjef universitetsklinikken, Troms fylkeskommune (fra september 2014)</li></ul><p><strong>Medlemmer av arbeidsgruppen</strong></p><ul><li>Anne Kvisle Abildsnes, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag (frem til mars 2013)</li><li>Gro Jørgensborg, tannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland (fra mai 2013)</li><li>Eline Juel Bjørkevik, tannpleier, Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud</li><li>Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/fagsjef, Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland (leder av arbeidsgruppen fra september 2014)</li><li>Claes Thorbjørn Næsheim, fylkestannlege i Hedmark (nytt medlem fra november 2014)</li><li> Nina Misvær, helsesøster/førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)</li><li>Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (UiB)</li><li>Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet</li><li>Claes-Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet / Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) </li><li>Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret (landsdekkende kompetansetjeneste for oral helse ved sjeldne diagnoser), Lovisenberg sykehus</li><li>Jan Steneby, brukerrepresentant, Voksne for barn</li><li>Elisabeth Strengen Gundersen, brukerrepresentant, FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) (frem til januar 2016)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti, Norsk forening for pedodonti</li><li>Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, Den norske tannlegeforening</li><li>Gerd Reve, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (frem til september 2014)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, tannpleier, Norsk Tannpleierforening (fra september 2014) </li><li>Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær, Fagforbundet</li><li>Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær, Tannhelsesekretærenes forbund</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p>Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert. </p></span><p><strong>Forskningsgrunnlaget</strong></p><ul><li>Tove Wigen, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li><li>Rasa Skudutyte-Rysstad, postdoc. ved Det odontologiske fakultet UiO og forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) (bistått arbeidsgruppen fra februar 2014)</li></ul><span class="redactor-ie-paste"><p><b>Retningslinjeprosjektet har hatt støtte til søk, metode, digital utforming og kostnadsanalyser fra</b></p><ul><li>Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat</li><li>Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Marita Heintz, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Anne Birgit Aga, rådgiver, avd. kommunikasjon og digitale kanaler, Helsedirektoratet</li><li>Kjartan Sælendsminde, seniorrådgiver, avd. finansiering og DRG ( DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li><li> Kristine Dahle Bryde-Erichsen, avd. finansiering og DRG (DiagnoseRelaterte Grupper), Helsedirektoratet</li></ul><ul><li>Henrik Jacobsen, systemansvarlig for EPJ i Hedmark, har vært behjelpelig med uttrekk av journaldata i forbindelse med kostnadsanalysen</li></ul></span><p><strong>Ansatte i Helsedirektoratet som har vært involvert i arbeidet</strong></p><ul><li> Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege, avd. allmennhelsetjenester (fra oktober 2014) </li><li> Anette Aleksandersen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Hilde Skagestad, seniorrådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Susanne Olsen, rådgiver/jurist, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Jens Grøgaard, seniorrådgiver/spesialist i pediatri, avd. sykehustjenester</li><li>Hilde Voie, seniorrådgiver /spesialist i pediatri og allmennmedisin, avd. allmennhelsetjenester</li><li>Gro Saltnes Lopez, rådgiver, avd. minoritetshelse og rehabilitering</li><li> Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver, avd. psykisk helsevern og rus</li><li>Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, avd. psykisk helsevern og rus </li><li>Turid Kristin Bigum Sundar, seniorrådgiver, avd. forebygging i helsetjenesten</li><li>Øyvind Giæver, seniorrådgiver, avd. levekår og helse</li></ul><h3>Andre eksterne som har deltatt i deler av arbeidet </h3><h4>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</h4><ul><li>Mia Myhre og Catharina Borchgrevink har deltatt i arbeidet med kapitlet Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.</li></ul><h4>Prosjektgruppe 2012 – opplysningsplikten</h4><p>Som ledd i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte Helsedirektoratet i 2012 en ekstern prosjektgruppe som utarbeidet rapporten «Hvordan kan den fylkeskommunale tannhelsetjenesten sikre at tannhelsepersonellet ivaretar plikten i lovverket til å melde fra til rette myndighet ved mistanke om mishandling eller andre tilfelle av omsorgssvikt mot barn?». Dette som et innspill til Helsedirektoratet. Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget under retningslinjen kapittel Opplysningsplikt ved vold/omsorgssvikt.<br></p><p> Gruppen besto av følgende personer:</p><ul><li>Anne Timenes Mathiesen, spesialist i pedodonti, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (prosjektleder)</li><li>Nils Lunder, overtannlege, Den offentlige tannhelsetjenesten i Oppland (redaktør)</li><li>Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti/klinikksjef, Universitetet i Oslo (UiO)</li><li>Britt Elise Sønnesyn, rådgiver/tannpleier, Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane</li><li>Nina Hjelmstad, enhetsleder Barn og Familie, Gausdal kommune</li><li>Kari Rostad, faglig leder / rådgiver, Statens Barnehus Hamar</li><li>Kristin Strandlund, konsulent, Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold</li><li>Tony Heyerdahl, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oppland</li><li>Britt-Eva Strand, sosialkurator, Harstad kommune</li><li>Linda Næss, fagleder/jurist, Den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland</li></ul><h4>Arbeidsgruppe tannbehandlingsangst<br></h4><p>Denne arbeidsgruppen ble etablert våren 2016 for å utdype anbefalinger og gi praktiske råd under kapitlet «Tannbehandlingsangst og odontofobi». Gruppen har bestått av følgende medlemmer:</p> <ul><li>Anne Rønneberg (leder), avdelingstannlege UiO, medlem i TannBarns arbeidsgruppe </li><li>Anne Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti, medlem i TannBarns arbeidsgruppe</li><li>Lasse Skoglund, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk</li><li>Terje Dybvik, anestesilege, Oslo universitetssykehus </li><li>Tiril Willumsen, professor, Det odontologiske fakultet UiO</li><li>Trond Diseth, avdelingsoverlege/professor i barne- og ungdomspsykiatri, Oslo universitetssykehus </li></ul><h3>Tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere</h3><p><strong>Den nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge, er overordnet anbefalinger i andre retningslinjer og veiledere som omhandler tannhelsetjenester til barn og unge. </strong></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tenner-for-livet-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid"><u>Veilederen Tenner for livet, IK-2659 (1999)</u></a> er et verktøy for planlegging og gjennomføring av oralt helsefremmende og forebyggende arbeid. Den retter seg mot tannhelsepersonell som utøver forebyggende tannhelsearbeid overfor personer/grupper i hele befolkningen. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge har aldersgruppen 0–20 år som målgruppe. Den erstatter de delene av Tenner for livet som omhandler barn og unge, med unntak av strategier for helsefremmende og forbyggende arbeid; risiko-/individstrategi-, gruppestrategi og befolkningsstrategi, samt planlegging og gjennomføring av slikt arbeid. Dette temaet finnes det også informasjon om på Helsedirektoratets nettsider: <a href="https://helsedirektoratet.no/"><u>Folkehelse og forebygging</u></a>. </p><p> Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge erstatter også den nasjonale <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-klinisk-praksis-i-tannhelsetjenesten"><u>Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, IS-1589</u></a><strong> </strong>når det gjelder anbefalinger for barn og unge 0–20 år. Veilederen er en prosessveileder i behandlingsplanlegging og den retter seg mot tannhelsepersonell og andre som skal ta stilling til hva som er nødvendig tannbehandling. Den er primært tiltenkt voksenbefolkningen, selv om det ikke eksplisitt går frem i veilederen. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) inneholder anbefalinger om TMD hos barn og unge. Disse anbefalingene lenkes til retningslinjen tannhelsetjenester til barn og unge, og gjøres dermed tilgjengelig i begge retningslinjer. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er utviklet parallelt med «Tannhelsetjenester til barn og unge». De to retningslinjene har samsvarende anbefalinger om tannhelsetjenester til barn og unge. </p>/horinger/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=metode-3993