Høringsbrev​

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes vil erstatte kapitlene 12.3–12.5 i IS-1674: «Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes» fra 2009 og foreligger kun i digitalt format. 

Omfang, avgrensning og målgrupper

Bakgrunnen for revisjon av kapitlet om svangerskapsdiabetes skyldes bl.a. resultatene fra International Association of Diabetes and Pregnancy Study Group (IADPSG)- og HAPO-studiene (Hyperglycemia and Adverse Pregnancy Outcomes). Sistnevnte var en stor multisenter-studie fra 9 ulike land og 15 sentre som inkluderte over 23.000 gravide. IADPSG fremla nye i diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes i 2010 basert på ny kunnskap om sammenheng mellom mors glukosenivå i svangerskapet og ugunstige utfall hos barnet.

Arbeidsgruppen avventet lenge WHOs vurdering av den nye kunnskapen og forslaget til nye diagnostiske kriterier. WHOs rapport kom først sommeren 2013, hvor de sluttet seg til IADPSG sine kriterier.

De nye anbefalingene i kapitlet er i tillegg basert på ny epidemiologisk og demografisk kunnskap, samt ny kunnskap om etiologi og behandling av svangerskapsdiabetes. Det har i de siste 10-15 årene vært en økning i både alder og vekt (BMI) hos gravide. Økningen i fedme og svangerskapsdiabetes er bekymringsfull, også fordi disse tilstandene gir økt risiko for fedme og diabetes i neste generasjon siden det er en klar sammenheng mellom ugunstige forhold tidlig i livet og utvikling av de overnevnte sykdommene i voksen alder.

I revisjonen er det også lagt vekt på forebyggende tiltak. Dette er i tråd med endringer i folkehelselovgivningen, ny kommunehelselov, Samhandlingsreformen, strategi for innvandreres helse og strategi for ikke-smittsomme sykdommer. Disse har vært førende for revideringsarbeidet.

Målgruppene for retningslinjen er:

  • Fastleger og annet helsepersonell ansatt i kommunale helse- og omsorgstjenester
  • Spesialisthelsetjenesten, ettersom hoveddelen av behandlingen og oppfølgingen av kvinner med svangerskapsdiabetes er en spesialistoppgave 
  • Beslutningstakere i helsevesenet både kommunalt og regionalt

Revisjonen har lagt vekt på å beskrive henvisnings- og samhandlingsrutiner med spesialisthelsetjenesten med den hensikt å styrke kompetansen hos fastleger (og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten som har oppfølgingsansvar av de gravide) og gi dem trygghet til å håndtere de gravide med risiko for uheldige svangerskapsutfall. 

Anbefalingene omhandler håndtering av overvekt/fedme hos den gravide, tidlig diagnostikk av eventuell uoppdaget diabetes (pre-gestasjonell diabetes), diagnostikk og behandling av svangerskapsdiabetes, samt oppfølging av kvinnene etter fødsel.

Anbefalingene som gjelder spesialisthelsetjenesten omhandler både selve behandlingen av hyperglykemien og overvekt/vektøkningen underveis, men også forberedelser til fødsel og den første post-partum oppfølgingen. Utfyllende detaljer rundt prosedyrer før- under- og etter fødselen vises det for øvrig til Norsk Gynekologisk Forenings (NGFs) Veileder i fødselshjelp (2014). Det har vært et tett samarbeid med gruppen som skriver kapitlet om svangerskapsdiabetes i denne veilederen.

Metode og elektronisk publisering

En nasjonal faglig retningslinje skal være normerende og retningsgivende, og gi anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Publikasjonen skal reflektere hva som er god faglig praksis basert på tilgjengelig faglig kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget for retningslinjen omfatter pasient- og brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap.  Kunnskapen som legges til grunn vurderes på bakgrunn av verdier, ressurser, kriterier for prioriteringer, lover og forskrifter. Også helseøkonomiske konsekvenser av anbefalingene er vurdert med hensyn til kost-nytte.

Foruten ny metodikk for å gradere evidens og en mer transparent prosess for hvilke vurderinger som ligger bak hver anbefaling, vil den elektroniske presentasjonen medføre en ny måte å tilnærme seg retningslinjen på. Anbefalingene og praktisk informasjon er fremhevet, mens bakgrunn, rasjonale og elementer som har vært diskutert i vektingen av styrken på anbefalingen, ligger som klikkbare faner. Informasjonen i disse bakenforliggende lagene er ikke nødvendig å lese for å forholde seg til anbefalingen og følge denne.

Hensikt og fokusområder for høringen

Vi ønsker tilbakemeldinger vedrørende det faglige innholdet, innspill om eventuelle områder som er utelatt eller burde vært mer inngående omhandlet, og innspill som omhandler generell lesbarhet og anvendelighet.

Anbefalinger det særlig ønskes tilbakemelding på:

Kapittel 3:

Underkapittel 3.1 Råd om mål for vektøkning til alle og ekstra oppfølging av kvinner med høy BMI – og da særlig anbefalingen: 

  • Gravide med BMI > 35kg/m²: Mål for vektøkning i svangerskapet

Kapittel 4:

Underkapittel 4.1 Diagnostikk og oppfølging av hyperglykemi tidlig i svangerskapet – og da særlig anbefalingene: 

  • Gravide ved første svangerskapskontroll: Tilbud om HbA1c
  • Kvinner med HbA1c 5.9 - 6,4 % (41 - 46 mmol/mol) tidlig i svangerskapet: Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Underkapittel 4.2 Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Underkapittel 4.3 Hvordan finne kvinner som har svangerskapsdiabetes og diabetes i siste halvdel av svangerskapet og umiddelbare tiltak etter diagnose – og da særlig anbefalingen:

  • Gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes (se nye kriterier): Glukosebelastning i uke 24 - 28

Kapittel 5:

Underkapittel 5.2 Råd om kost og fysisk aktivitet og henvisning ved manglende måloppnåelse – og da særlig anbefalingene:

  • Kvinner med svangerskapsdiabetes: Kostråd - karbohydratkvalitet og- mengde 
  • Kvinner med svangerskapsdiabetes og fedme: Vektøkning i resten av svangerskapet  

Underkapittel 5.3 Medikamentell behandling – og da særlig anbefalingen:

  • Kvinner med behov for medikamentell behandling: Valg av medikament

Underkapittel 5.5 Ultralyd, planlegging av fødsel og oppfølging under fødsel ved svangerskapsdiabetes – og da særlig anbefalingen:

  • Kvinner med svangerskapsdiabetes som følges i primærhelsetjenesten: Henvisning til fødepoliklinikken for vurdering av ultralyd og planlegging av fødsel

Kapittel 6:

Underkapittel 6.1 Planlagt HbA1c 3-4 måneder postpartum, senere årlig samt og før neste svangerskap – alle tre tilhørende anbefalingene

Underkapittel 6.2 Livsstilsråd og praktisk støtte til livsstilsendringer

Endelig korrekturlesing av retningslinjen vil bli fullført samtidig med ev. endringer ekstern høring vil medføre. 

Høringsutkast

​Se høringsutkast: Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (magicapp​.org)​

For den eksterne høringen vil Magicapp.org være visningsplattformen, men for den endelige publiseringen vil retningslinjen konverteres over til Helsedirektoratet sine nettsider.

Det er mest hensiktsmessig at retningslinjen leses i sitt elektroniske format, fremfor å printe ut pdf-versjonen. Kun på denne måten vil den lagvise fordelingen mellom anbefalinger og bakgrunnsinformasjon/kunnskapsgrunnlag fremgå korrekt.

Høringsinstanser

Stat og kommune

  • Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
  • Statens helsetilsyn
  • Folkehelseinstituttet (FHI)
  • Kunnskapsdepartementet (KD)
  • Kommunal- og regionaldepartementet
  • Utdanningsdirektoratet
  • Fylkesmenn
  • Fylkeskommunene 
  • Landets kommuner (postmottak)
  • Kunnskapssenteret
  • Fagdirektørene i de fire helseforetakene 
  • Statens legemiddelverk

Fagforeninger (Bransjeforeninger)

  • ​Den norske jordmorforening
  • Den norske legeforening – med følgende underforeninger: ​​​​Norsk endokrinologisk forening, Norsk indremedisinsk forening, Norsk gynekologisk forening, Norsk barnelegeforening, Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Allmennlegeforeningen
  • Norsk Sykepleierforbund (NSF) – med følgende faggrupper: Faggruppe for diabetessykepleiere (FFD), Landsgruppen av helsesøstre (LaH) 
  • Norsk psykologforening
  • Kliniske ernæringsfysiologers forening
  • Norske fotterapeuters forbund
  • Legemiddelindustriforeningen (LMI)
  • MedTek Norge
  • Apotekforeningen

Organisasjoner og ombud

  • Diabetesforbundet (medisinsk fagråd)
  • Kommunenes Sentralforbund (KS)
  • NOKLUS
  • Senter for Kvalitet i Legekontor (SKIL)
  • Kreftforeningen
  • Norske kvinners sanitetsforening
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Utdanningsinstitusjoner

  • ​Allmennmedisinske institutter ved samtlige universiteter (Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim)
  • Høgskolen i Bergen (master i klinisk sykepleie/diabetessykepleie)
  • Nord Universitet (videreutdanning i Diabetesbehandling og diabetesomsorg)
  • Alle høgskoler/universiteter med jordmorutdanning (HiOA, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sørøst-Norge, UiT, NTNU) 
  • Alle høgskoler/universiteter med helsesøsterutdanning (HiOA, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Hedmark, Høyskolen Diakonova, UiT, NTNU (Ålesund og Trondheim), Universitetet i Stavanger)

Listen er ikke uttømmende. Andre interessenter er velkommen til å komme med innspill.​

skriv ut del på facebook del på twitter