​​​​Tall om røyking i den voksne befolkningen

Rundt 11 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år røykte daglig i 2017 (ssb.no). Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er omtrent like mange kvinner som menn som røyker daglig. I tillegg til dem som sier de røyker daglig, er det rundt 8 prosent som røyker av og til. Omregnet til antall kan man anslå at om lag 480 000 personer røyker hver dag og 350 000 av og til – over 800 000 mennesker til sammen.

Flest som røyker daglig er det blant dem mellom 45 og 64 år, færrest blant de yngste. Det er små forskjeller på menn og kvinner.

Både blant menn og kvinner ser det ut til at nedgangen i røyking har økt kraftig siden årtusenskiftet, og andelen som røyker daglig er halvert på ti år – fra 22 til 11 prosent. Det tilsvarer en nedgang på om lag 360 000 mennesker.​

Tall for perioden 2013–2017 viser at det er store forskjeller mellom fylkene i røyking. Lavest andel som røyker daglig finner man i Akershus, Oslo og Sør-Trøndelag med 9 prosent, høyest andel i Østfold med 17 prosent.​

I SSBs statistikkbank er det mulig å lage egne tabeller og figurer (ssb.no).

Tall om røyking blant ungdom

I 2017 var det 3 prosent av ungdom mellom 16 og 24 år som røykte daglig, 5 prosent blant guttene og 1 prosent blant jentene. Dette tilsvarer om lag 20 000 personer. I tillegg til dem som røyker daglig, sier 14 prosent at de røyker av og til. På ti år er andelen som røyker daglig blant unge i aldersgruppa 16 til 24 år redusert til en seksdel av det den var, fra 17 til 3 prosent. Helt siden 1970-årene har det vært en parallell nedgang hos gutter og jenter.

Blant de yngste har også røyking gått kraftig ned de senere årene. Undersøkelser fra HEMIL-senteret viser utviklingen siden 1986. Figur 2 er hentet fra «Nøkkeltall for helsesektoren».

Tall om røyking blant gravide

Rundt 3 prosent av gravide røyker ved slutten av svangerskapet viser tall for 2016 fra Medisinsk fødselsregisters statistikkbank (fhi.no). Det er 5 prosent av de gravide som sier de røyker daglig eller av og til ved begynnelsen av svangerskapet, så mange gravide slutter å røyke underveis.

​De aller fleste av røykerne røyker daglig. Det gjennomsnittlige antallet sigaretter som blir røykt per dag går ned fra 7,6 sigaretter ved begynnelsen av svangerskapet til 7,0 sigaretter ved slutten.

Det har vært en tydelig nedgang i andelen gravide som røyker fram til i dag fra 1999 hvor 26 prosent av kvinnene røykte ved begynnelsen og 18 prosent ved slutten av svangerskapet. Norge har lenge vært blant landene hvor flest gravide kvinner røyker.

I Medisinsk fødselsregisters statistikkbank er det mulig å lage egne tabeller og figurer (fhi.no).

Sosiale forskjeller i røyking

Det er svært stor forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene når det gjelder røyking, målt i befolkningen i alderen 25-74 år. Blant dem med kort utdanning (ungdomsskole) røyker 19 prosent daglig i 2017. Blant dem med videregående skole røyker 13 prosent, og blant dem med utdanning på universitets-/høgskolenivå røyker 5 prosent. Det har blitt færre som røyker i alle gruppene de siste årene, men forskjellen er fortsatt svært stor.

Tall om snus i den voksne befolkningen​

Det er 12 prosent av den​ voksne befolkningen som i 2017 sier at de bruker snus daglig (ssb.no), noe som tilsvarer om lag 520 000 personer. Det er store kjønnsforskjeller, blant menn sier 17 prosent at de snuser daglig, mot 6 prosent blant kvinner. Om lag 4 prosent sier de snuser av og til.

Det har vært en dobling i andelen som bruker snus daglig fra 6 til 12 prosent de siste ti årene, noe som i hovedsak skyldes den kraftige økningen blant ungdom. Blant menn har andelen gått opp fra 11 til 17 prosent, mens snusbruken blant kvinner har gått fra å knapt være målbar og opp til 6 prosent på ti år.

Til nå har ikke snusbruk blitt kartlagt blant gravide.

Det er i Nord-Trøndelag man finner flest som snuser, om lag 15 prosent. Det er færrest som bruker snus i Telemark, rundt 6 prosent. Disse tallene er fra 2016.

Utdanning ser ikke ut til å ha så mye å si for hvem som snuser.

I SSBs statistikkbank er det mulig å lage egne tabeller og figurer (ssb.no)​.

Tall om snus og ungdom

Ifølge SSBs tall for 2017 sier 19 prosent av unge i alderen 16–24 år at de bruker snus daglig (ssb.no), noe som tilsvarer nærmere 120 000 personer. Det er fortsatt flere som snuser blant menn, men forskjellene har blitt mindre med årene. 25 prosent bruker snus daglig blant unge menn, mot 14 prosent blant unge kvinner. I tillegg til dem som snuser daglig, sier 8 prosent at de bruker snus av og til.

På ti år har daglig bruk av snus økt blant unge menn fra 19 til 25 prosent. Blant de unge kvinnene har bruken økt kraftig, fra 3 til 14 prosent.

Både blant unge menn og kvinner er det mange flere som bruker snus daglig enn det er som røyker. Blant menn henholdsvis 25 og 5 prosent, og blant kvinner henholdsvis 14 og 1 prosent. Det er i denne aldersgruppa at røyking har gått kraftigst ned, om lag like mye blant menn og kvinner.

Dødsfall av røyking

Antall døde av røyking registreres ikke, og tallet må dermed beregnes. I rapporten Sykdomsbyrde i Norge 2015 (fhi.no) beregner Folkehelseinstituttet at om lag 6 300 dødsfall i Norge kunne tilskrives røyking i 2015. 

Tobakksrøyk er den viktigste risikofaktoren for dødsfall i befolkningen under 70 år (20 prosent av dødsfallene), og den største risikofaktoren for tapte leveår i hele befolkningen.

Statistikk over salg av tobakk

I store trekk har tobakkssalget gått ned de senere årene. Særlig har salget av rulletobakk gått voldsomt ned. Fram til 1997 var rulletobakk vanligere enn ferdigsigaretter, men utgjør nå bare en firedel av all tobakken som blir røykt. På de nærmere tjue årene fram til 2016 har salget av rulletobakk gått ned fra 2 800 tonn til rundt 540 tonn, mens salget av ferdigsigaretter har sunket fra 2 800 til drøyt 1 500 millioner sigaretter.

Snussalget har økt kraftig, fra rundt 350 til rundt 1 300 tonn i den samme perioden.

SIRUS har data om blant annet registrert og uregistrert forbruk av tobakksvarer i rapporten Rusmidler i Norge (fhi.no).

Tall om bruk av e-sigaretter

I 2015 svarte om lag 2 prosent av befolkningen at de brukte e-sigaretter daglig eller av og til. Les mer om tallene i rapporten Rusmidler i Norge (fhi.no).

Tobakksavgifter

Særavgifter er avgifter som legges direkte på enkelte varer og tjenester og betales ved innførsel, pr​oduksjon eller omsetning.

Avgiftene på tobakksvarer blir hvert år fastsatt gjennom at Stortinget vedtar avgiftssatsene i statsbudsjettet (regjeringen.no)​. Totalt utgjør tobakksavgiftene årlig drøyt 7 milliarder kroner. 

​Tobakksvare2018Enhet​
​Sigaretter​2,59​kr / stk
​Rulletobakk/sigarer​2,59​kr / gram​
​Snus/skrå​1,05​kr / gram​
​Sigarettpapir​0,0396​kr / ​stk

Samfunnskostnader av røyking

Det er store samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med røyking, og et betydelig forventet tap av leveår og livskvalitet for den enkelte røyker. Helsedirektoratet har i en rapport anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene ved røyking i Norge til å være opp mot 80 milliarder kr per år. I det anslaget inngår en økonomisk verdsetting av ca. 150–180 000 tapte kvalitetsjusterte leveår (QALYs), mens det i et lavere anslag på 8 milliarder kroner per år kun inngår kostnader for helsevesenet og produksjonstap på grunn av økt sykelighet og tidlig død.

Internasjonal statistikk om tobakksbruk

Det finnes mange ulike kilder til statistikk om tobakk i andre land. Internasjonale sammenligninger og ulike databaser kan være nyttige i mange sammenhenger, men det er ofte vanskelig å sammenligne tall på tvers av landegrenser. For eksempel kan spørsmålsformulering, utvalgsstørrelsen eller alderen på de spurte være forskjellig. Det må derfor alltid tas noen forbehold når man sammenligner data fra ulike land.

Tobakkstall hos Verdens helseorganisasjon (WHO)

Tobacco Atlas

OECDs statistikk om tobakk

Statistikk om tobakksbruk i Norden

Sist faglig oppdatert: 4. april 2018