9. Metode og prosess

Revisjon av Nasjonal faglig retningslinje IS-1171 Røykeavvenning i primærhelsetjenesten fra 2004.

Retningslinjene tar utgangspunkt i fastlegers arbeid med røykeavvenning, men anbefalingene gjelder for alle som jobber med røykeavvenning.

Prosess for revisjonen

Revisjonen er gjennomført etter initiativ fra Helsedirektoratet, som er ansvarlig for retningslinjen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra relevante aktører og organisasjoner. Arbeidsgruppen ferdigstilte sine anbefalinger i 2011. På grunn av andre bestillinger og omorganiseringer har det vært et opphold i arbeidet fra 2011 til 2013 og oppdateringer av litteratur har blitt gjort i Helsedirektoratet i 2014. Nytt digitalt publiseringsverktøy for retningslinjer ble lansert fra 2014 og tilpasning til dette har blitt gjort i 2015. Arbeidsgruppen har utarbeidet anbefalingene og Helsedirektoratets medarbeidere har utarbeidet et høringsutkast for intern høring, som ble gjennomført desember 2015, og ekstern høring, som ble gjennomført våren 2016. Helsedirektoratet har vurdert og innarbeidet høringsinnspillene.

Arbeidsgruppens sammensetning

• Trude Bakke, Norsk Forening for allmennmedisin
• Svein Høegh Henrichsen, Norsk Forening for allmennmedisin
• Gro Bengtson, Norsk helsesekretærforbund
• Randi Kiil, Tobakksfritt
• Jan Magne Linnsund, Helsedirektoratet
• Henriette Øien, Helsedirektoratet
• Sigrid Skattebo / Bjørn Andreas Bang, Helsedirektoratet
• Janne Oftedal, Helsedirektoratet
• Hege Wang / Astrid Nylenna, Helsedirektoratet
• Thorolf Christian Juell / Anna Naume Solem, Helsedirektoratet

Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger

Faglig kunnskap baserer seg på resultater fra forskning, fra klinisk erfaring og fra brukernes erfaringer. Dette sammensatte kunnskapsbegrepet ligger til grunn for anbefalingene i retningslinjen. Den forskningsbaserte kunnskapen som disse retningslinjene baserer seg på, er publisert i form av kunnskapsoppsummeringer eller retningslinjer. Vi har tatt utgangspunkt i Cochrane Library og oppsummeringer laget av deres Tobacco addiction Group. Referansene som ligger til grunn for hver anbefaling, framkommer i vurderingene av den foreliggende kunnskapen.

Biblioteket ved Helsedirektoratet har gjort søk etter relevante retningslinjer. Sammendrag av anbefalinger fra andre lands retningslinjer er gitt i eget kapittel.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjort to oppsummeringer på temaet legemidler til røykeavvenning, som er publisert som Kunnskapssenterets rapporter. Disse inneholder også en grundig GRADE-klassifisering av den forskningsbaserte kunnskapen (29;30).

For temaene minimal intervensjon og veiledning har arbeidsgruppen benyttet oppsummert forskning publisert i Cochrane-biblioteket med søkeord "smoking cessation". De mest aktuelle oppsummeringene er Physician advice for smoking cessation (8) og Motivational interviewing for smoking cessation (20). Vi har ikke gjennomført en GRADE-klassifisering av enkeltstudiene i disse oppsummeringene. Vurderinger gjort i andre retningslinjer har vært av betydning for vår gradering av den forskningsbaserte kunnskapen for disse temaene.

Gradering av kunnskapsgrunnlag og anbefalinger

I den forrige utgaven av retningslinjene, ble systemet SIGN brukt. Siden den tid har et nytt system blitt utviklet, GRADE. GRADE er nå den anbefalte metoden (100), og vi har derfor brukt systemet i denne reviderte utgaven. Tabellen gir en skjematisk framstilling av GRADEs vurdering og gradering av kunnskapsgrunnlag.