Abstinensplager
På grunn av nikotinavhengighet oppstår abstinensplager ved røykeslutt. De vanligste symptomene er røyksug, uro, angst, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser eller depresjon. De fleste av disse symptomene gir seg i løpet av to-fire uker (69). Pasientene trenger tett oppfølging i denne perioden. Snakk med pasienten om hvordan han/hun kan takle abstinens. Studier har vist at fysisk aktivitet kan dempe abstinensplager ved røykeslutt (70). På den andre siden kan kaffe kan forverre abstinenssymptomene (71). Det kan derfor være til hjelp å kutte ned kaffeforbruket ved røykeavvenning. Det kan i tillegg være hensiktsmessig å være forsiktig med alkohol, på grunn av lavere impulskontroll ved alkoholinntak. Både kaffe og alkohol kan være risikofaktorer for tilbakefall etter røykeslutt (17).
Kartlegge nikotinavhengighet
Nikotinavhengighet kan kartlegges ved å spørre om antall sigaretter per dag og hvor raskt personen tar den første røyken om morgenen. De som røyker mer enn ti sigaretter daglig og tar sin første røyk innen 30 minutter etter at de har stått opp, har sterk avhengighet.
Bruk av legemidler til tobakksavvenning kan dempe abstinenser.
Vektøkning
Gjennomsnittlig vektøkning ved røykeslutt er 4-5 kg etter 12 måneder, men om lag 10 prosent går opp mer enn 10 kg (71;72;111). Noen går også ned i vekt etter røykeslutt. Mange røykere bekymrer seg for vektoppgang. Noe av årsaken til at man kan forvente vektoppgang, er at nikotin øker basalstoffskifte med om lag 10 prosent. I tillegg er det mange som erstatter sigaretten med å putte noe annet i munnen. Utsiktene for å lykkes med røykeslutt er antakeligvis begrenset for dem som i stor grad bekymrer seg for vektøkning. Enkelte studier viser at vektøkning kan resultere i gjenopptak av røyking etter et initialt vellykket slutteforsøk. Det er viktig å formidle at helserisikoen ved å fortsette å røyke overstiger helserisikoen ved de moderate vektøkningene (17). Dette gjelder også ved vektoppgang på over 10 kg. For denne gruppen bør tiltak for vektkontroll/-reduksjon igangsettes fremfor gjenopptak av røyking (18). Det anbefales å oppmuntre til økt fysisk aktivitet og fokus på kosthold i forbindelse med røykeslutt (17;18). Spør gjerne også pasienten selv om hva han/hun kan gjøre for å forebygge vektøkning.
Forebygge vektøkning
En Cochrane Review fra 2012 evaluerte ulike forebyggende intervensjoner for vektøkning etter røykeslutt (73). Tiltakene omfattet bl.a. fysisk aktivitet, kognitiv adferdsterapi (CBT), vareniklin, bupropion og nikotinlegemidler. Det forelå evidens for at fysisk aktivitet begrenset vektøkning etter røykeslutt ved 12 måneders oppfølgingstidspunkt. Verken bruk av vareniklin, bupropion, eller nikotinlegemidler viste en langtidseffekt (>12 mnd. etter røykeslutt) på forebygging av vektøkning, men bruken hadde effekt under selve behandlingstiden (<12 mnd. etter røykeslutt). Evidensen for at farmakoterapi kan ha en moderat effekt for å forebygge vektøkning 1 år etter røykeslutt, kan imidlertid ikke utelukkes. Deltakere som mottok kognitiv adferdsterapi (CBT), for lettere å akseptere moderat vektøkning 12 måneder etter røykeslutt, ble vurdert opp mot en kontrollgruppe som ikke fikk CBT. Vektøkningen var lavere i CBT-gruppen, men ikke signifikant (73).
På bakgrunn av et noe tynt kunnskapsgrunnlag er det behov for videre studier for å kunne komme med klare anbefalinger om hvordan forebygge vektøkning ved røykeslutt (73;74).