Røykeforbud og dampeforbud i lokaler og transportmidler

Det er forbud mot røyking​ i lokaler og transportmidler hvor allmenheten har adgang, jf. tobakksskadeloven § 25 (lovdata.no). Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler. Siden 2017 inkluderer forbudet e-sigaretter, både med og uten nikotin, slik at det blir forbudt å dampe alle steder hvor det nå er forbudt å røyke.

Med serveringslokale menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for at man spiser eller drikker på stedet.

Uteservering

På uteserveringer kan røyking tillates dersom området ikke bygges inn så mye at det hindrer tilstrekkelig naturlig ventilasjon.

I en del tilfeller kan ulike former for skjerming hindre naturlig utlufting og føre til at røyking på uteserveringen blir forbudt. For eksempel kan eventuelle levegger ikke være høyere enn til sittende skulderhøyde dersom det er tak/markise over uteserveringen.

Det må ikke sive røyk inn i lokalene fra uteserveringen.

Medlemsklubber

Tobakksskadeloven gjelder ikke i private hjem, og enkelte private møter eller sammenkomster kan ha en så lukket karakter at de kan likestilles med møter i private hjem.

Røykeklubber i lokaler som er åpne for allmennheten vil imidlertid ikke være tillatt. Dette gjelder selv om det er krav om medlemskap for at folk skal få adgang. Slike arrangementer er allment tilgjengelige og kan ikke regnes som sammenkomster av mer privat karakter. Røykeklubben vil også anses som et arbeidslokale dersom det er personer som jobber der.

Hvert tilfelle må vurderes konkret og det er tilsynsmyndighetene som må ta stilling til lovligheten i det enkelte tilfelle. 

Tobakksforbud i skoler

Forbud i skoletiden

Det er tobakksfri skoletid i barne-, ungdoms- og videregående skoler, jf tobakksskadeloven §§ 26 og 27 (lovdata.no). Både røyk og snus er forbudt i skoletiden, og siden 1. juli 2017 gjelder forbudet også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Hva som regnes som «skoletid» bør sammenfalle med ordensreglementets virkeområde. Friminutter, turer/ekskursjoner i skolens regi, i tillegg til ordinære skoletimer, vil være omfattet. Fritid og fritimer hvor eleven oppholder seg utenfor skolens nærområde, vil ikke være omfattet.

For elever gjelder forbudet både på og utenfor skolens område. For skolens ansatte gjelder forbudet kun på skolens område. Skolens ansatte og besøkende må bevege seg ut av skolens område for å bruke tobakk eller e-sigaretter.

Som følge av at skolens ansatte har et særskilt ansvar som rollemodeller, kan arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett, med visse begrensninger, pålegge sine ansatte å avstå fra tobakksbruk i arbeidstiden.

Forbud på skolens område

Tobakksbruk er forbudt i grunnskoler og videregående skolers lokaler og uteområder og gjelder alle som oppholder seg der, også utenfor ordinær skoletid. Dette følger av tobakksskadeloven § 27. Dette medfører at heller ikke lærere eller besøkende kan bruke tobakk i skolens lokaler eller på skolens område.

Forbudet omfatter alle typer tobakksbruk og bruk av e-sigaretter og gjelder for både offentlige og private skoler.

Håndheving

Det vil i det daglige være rektor som har ansvaret for at forbudet overholdes. Regler om tobakksbruk skal inngå i skolens internkontrollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet fører tilsyn.

Regler om sanksjoner ved brudd bør inngå i skolens ordensreglement, i likhet med regulering av annen uønsket adferd på skolen.

Snus med eller uten tobakk

Lovens forbud omfatter bare snus som inneholder tobakk. Helsedirektoratet ser imidlertid at det kan være vanskelig for rektor/lærer og andre som skal håndheve forbudet å skille tobakks- eller nikotinfri snus fra vanlig snus. Det er derfor gode grunner for å la de samme reglene gjelde for all snus. Det vil være opp til den enkelte skoleeier/ledelse å fastsette bestemmelser om dette, for eksempel i skolens ordensreglement.

Tobakksforbud i barnehager

Det er forbudt å bruke tobakk eller e-sigaretter i alle barnehagers lokaler og uteområder, jf. tobakksskadeloven § 26 (lovdata.no). Det gjelder både kommunale og private barnehager, også private familiebarnehager. Forbudet gjelder alle som oppholder seg i barnehagens lokaler eller på dens uteområde. Bruk av røykfri tobakk utenom barnehagens åpningstid omfattes ikke av forbudet.

Røyk fra naboer og røyking utendørs

Røykeloven regulerer i hovedsak ikke røyking utendørs og i private hjem. Røyk som siver inn fra bakgård, andre balkonger eller leiligheter faller utenfor lovens virkeområde.

Mye tyder på at toleransen for å bli utsatt for passiv røyking eller ubehag fra andres tobakksrøyk blir stadig lavere som følge av en generell holdningsendring i samfunnet når det gjelder tobakksbruk.

Ordensregler i borettslag og sameier

Eierseksjonsloven og borettslagsloven åpner for å fastsette ordensregler som konkretiserer hva som er tillatt og ikke tillatt på eiendommen. Det vil kun være «vanlige ordensregler» som kan fastsettes.

Røyking i eget hjem tilhører den private sfære og vil være utenfor de ordensregler borettslaget kan fastsette. Dette gjelder i utgangspunktet også for eiernes terrasse o.l.

Det kan innføres ordensregler på fellesarealer i boligsameier/borettslag der røyk lett kan ledes inn i andres boenheter. I borettslag er det styret som kan fastsette slike ordensregler, mens det i sameier er sameiemøte med alminnelig flertall.

Astma- og allergiforbundet har utarbeidet noen råd om hvordan håndtere naborøyking og andres røyklukt (naaf.no).

Røykerom kan tillates på institusjoner og offshore

Røykerom kan tillates der virksomhetens art, grunnet strenge sikkerhetskrav eller lignende, i praksis hindrer arbeidstakerne i å forlate arbeidslokalene i løpet av arbeidstiden for å røyke utendørs. Dette gjelder blant annet offshoresektoren.

Det kan tillates røyking på institusjoner hvor beboerne har sine hjem. Bestemmelsen åpner for at røyking kan tillates på det enkelte beboelsesrom, og det gis en mulighet til å opprette særskilt angitte røykerom. Det vil være opp til den enkelte styrer/eier av lokalene å bestemme dette ut fra behov og hensiktsmessighet på det enkelte sted. Kriteriet «erstatter beboernes hjem» tilsier at oppholdet må være av mer permanent karakter, for eksempel sykehjem, men ikke sykehus. Røyking er ikke tillatt på institusjoner hvor det hovedsakelig bor personer under 18 år.

Slike avgjørelser innebærer en vanskelig avveining mellom hensynet til beboere som røyker på den ene siden, og ansatte og andre beboeres rett til et røykfritt miljø på den andre siden. Utgangspunktet er imidlertid klart – alle arbeidstakere har krav på et røykfritt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger. Det må være opp til arbeidsgiver selv å avgjøre hvordan arbeidet rent praktisk skal tilrettelegges for arbeidstakere som er plaget av røyk. Arbeidsgiver må forsøke å tilrettelegge arbeidet slik at de som ikke ønsker det, eller som av helsemessige årsaker ikke bør arbeide under røykfylte forhold, slipper dette.

​Hjemmetjenesten og røyking

I hjemmetjenesten kan det oppstå et motsetningsforhold mellom arbeidstakerens rett til et røykfritt arbeidsmiljø og brukerens rett til omsorg/tjenester i det private hjem. Begge hensynene må ivaretas parallelt, og det påligger arbeidsgiver å komme frem til løsninger som gjør at kommunen kan ivareta sine plikter både overfor arbeidstakere og brukere av hjemmetjenesten. 

Eksempelvis kan det tilpasses hvilke arbeidstakere som jobber hvor, og man kan gå i dialog med brukeren om tilrettelegging gjennom utlufting eller lignende. Det er viktig at det utvises skjønn i forhold til eventuelle konfliktsituasjoner. Arbeidsgiver må forsøke å løse situasjonen slik at den enkelte arbeidstakers ønsker og behov ivaretas best mulig, og avtaler i forståelse med brukeren ansees som særlig praktisk og formålstjenlig.

Røykfrie inngangspartier

Alle utendørs inngangspartier til offentlige virksomheter og helseinstitusjoner, både private og offentlige, skal være røykfrie. Det er eier, leier eller den som på annen måte disponerer lokalene som er ansvarlig for at forbudet håndheves i det daglige. Det er ikke gitt noen nærmere beskrivelse eller meterangivelse for hva som er et inngangsparti. Formålet med bestemmelsen er at alle som oppsøker virksomheten skal kunne gjøre dette uten å bli sjenert av tobakksrøyk på vei inn i bygningen.

Vern av barn mot passiv røyking

Barn har en lovfestet rett til et røykfritt miljø jf. tobakksskadeloven § 28 (lovdata.no). Dette er en holdningsskapende bestemmelse som det ikke er knyttet tilsyn eller sanksjoner til. Alle som er ansvarlige for barn skal medvirke til at denne retten blir oppfylt.

Vannpipe og røykeloven

Røyk fra vannpiper, både med og uten tobakk/nikotin, inneholder mange giftige forbindelser som er kjent for å bidra til lungekreft, hjertesykdom og andre sykdommer, viser en artikkel fra Folkehelseinstituttet (fhi.no).

Det er derfor direktoratets tolkning at røyking av alle former for vannpipetobakk og frukt-/urteblandinger omfattes av røykeforbudet i lokaler der allmennheten har adgang, som for eksempel på serveringssteder.

Tilsyn med røykeloven

Kommunene fører tilsyn med at røykeforbudet overholdes. Der det gjelder arbeidslokaler, vil tilsynet overlappes av Arbeidstilsynet (arbeidstilsynet.no).

Kommunene kan ha nytte av direktoratets veivisere i lokalt folkehelsearbeid​.

Sist faglig oppdatert: 28. januar 2019