​​Røyketobakk – sigaretter og rulletobakk

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at halvparten av røykerne dør tidligere enn de ville gjort som ikke-røykere. Tobakk er en risikofaktor for seks av de av åtte ledende dødsårsaker i verden i dag.

Folkehelseinstituttet sier i sin rapport «Hvor d​ødelig er røyking?» (fhi.no)

  • Sigaretter tar livet av halvparten av dem som røyker gjennom livet. Halvparten av disse igjen dør i sin mest produktive alder: mellom 35–69 års alder.
  • Menn som dør av røyking mellom 40 og 70 år, taper i gjennomsnitt 14 leveår.
  • Kvinner som dør av røyking, taper 20 leveår.
  • Røykere taper i gjennomsnitt 11 leveår.

Sentrale kilder om røyking og helseskader

Passiv røyking

Mange av de farligste stoffene i tobakksrøyken forekommer i høye konsentrasjoner både i røyken som inhaleres (hovedstrømsrøyken), og i den som siver ut i omgivelsene (sidestrømsrøyken). Fordi forbrenningen ikke skjer ved samme temperatur, er det store forskjeller på sammensetningen av de ulike kjemiske stoffene i hovedstrømsrøyk og sidestrømsrøyk. Konsentrasjonen av de mest helsefarlige stoffene er høyere i sidestrømsrøyken. Det er den man utsettes for ved passiv røyking.

Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av forskjellige kjemiske stoffer og 50–70 av disse er potensielt kreftfremkallende.

Helseskader hos barn

Barn er spesielt sårbare for andres tobakksrøyk, siden lungene og immunsystemet deres ikke er ferdig utviklet. Dessuten puster de fortere enn voksne og får dermed i seg mer røyk.

Barn som utsettes for passiv røyking utvikler oftere astma enn andre barn. De får i tillegg hyppigere og sterkere astmaanfall og blir oftere innlagt på sykehus. Barn med astma kan også få pusteproblemer når de utsettes for passiv røyking.

Tobakksrøyk gjør at slimhinnene i luftveiene til barn blir mer mottakelige for infeksjoner.

Spedbarn som utsettes for passiv røyking, har økt risiko for krybbedød, uavhengig av om mor røykte under svangerskapet eller ikke.

Gravide som røyker eller utsettes for røyk

Barn i mors liv blir utsatt for passiv røyking dersom den gravide røyker selv, eller andre røyker rundt henne. Fosteret får i seg de samme stoffene som moren, og bruker over dobbelt så lang tid som moren på å kvitte seg med de farlige stoffene. Giftstoffene fra røyk og snus når barnet via morkaken. Røyking i graviditeten øker risikoen for svangerskap utenfor livmoren, tidlig vannavgang, blødning, for tidlig fødsel, forliggende morkake, for tidlig løsning av morkaken, spontanabort eller død i ukene rundt selve fødselen på grunn av noen av komplikasjonene.

Sentrale kilder om passiv røyking

Røykfri tobakk – snus og skrå

Snus lages av tobakksplanter, slik også sigaretter gjør. Når man snuser får man imidlertid ikke i seg røyken fra forbrent tobakk slik som man gjør med sigaretter. Det finnes likevel ingen helt trygg bruk av noen tobakksprodukter. Verdens helseorganisasjon har klassifisert den snusen vi bruker i Norge som kreftfremkallende, med økt risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule. Forskning tyder også på at snus kan gi økt risiko for enkelte andre kreftsykdommer og redusere overlevelse ved kreftsykdom.

Snusing i svangerskapet

Snusing i svangerskapet gir risiko for fosteret som på mange måter er lik risikoen ved røyking i svangerskapet. Forskning viser at bruk av snus, i likhet med røyking, kan føre til for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Det antas at nikotinet i snusen gjør at blodårene i morkaken og i livmoren trekker seg sammen og barnet får mindre tilførsel av oksygen og næring. Det er også holdepunkter for at snusing kan føre til svangerskapsforgiftning, leppe- og ganemisdannelser og øke risikoen for pustestopp i nyfødtperioden. Om bruk av snus i svangerskapet kan føre til senskader hos barnet, vet vi lite om i dag.

Nikotin er sterkt avhengighetsskapende og for noen kan det være vanskelig å slutte. Gravide spør av og til om det hjelper å trappe ned på snusingen. Det beste for barnet er å slutte helt. Fostre har ulik sårbarhet, og det er ikke mulig å angi en nedre grense for hvor mye tobakk et foster tåler.

Sentrale kilder om røykfri tobakk

E-sigaretter, helseskader og røykeslutt

Folkehelseinstituttet sier i rapporten «Helserisiko ved bruk av e-sigaretter» at e-sigaretter er mindre skadelig enn tobakksrøyking, men ikke uten helserisiko. Den enkelte røyker vil sannsynligvis få redusert helserisiko ved å bytte ut alle vanlige sigaretter med e-sigaretter.

Det finnes fortsatt få vitenskapelige studier av helsekonsekvenser ved bruk av e-sigaretter, og ingen kunnskap om langtidseffekter. Noen studier viser at luftveiene blir irriterte. I noen e-sigaretter har man funnet metaller og ulike stoffer som kan være kreftfremkallende. Nikotinholdige e-sigaretter tilfører kroppen nikotin og vil ha de samme skadelige virkningene som nikotin fra tobakk/andre nikotinprodukter.

Det er foreløpig ikke nok vitenskapelig dokumentasjon til å si med sikkerhet hvor effektivt e-sigaretter er som metode for røykeslutt. Forskningen så langt tyder på at e-sigaretter med nikotin kan øke sannsynligheten for å slutte å røyke sammenliknet med e-sigaretter uten nikotin. E-sigaretter med nikotin er ikke tillatt å omsette i Norge.

Det er indikasjoner på at e-sigaretter kan redusere røyketrang og bidra til å redusere antall sigaretter som røykes. Det er imidlertid behov for å sammenlikne e-sigaretter med andre etablerte sluttemetoder, og det er generelt behov for mer forskning på feltet.

Sentrale kilder om e-sigaretter, helseskader og røykeslutt

Pipe og vannpipe

Verken pipe eller vannpipe er veldig vanlig i Norge. Det er betydelig helserisiko forbundet med begge deler.

Vannpipetobakk er dessuten forbudt å omsette i Norge da det anses som et nytt produkt i Norge og dermed faller inn under forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter. Mange kan nok tro at tobakksrøyk blir harmløs ved å passere gjennom vann før inhalasjon. Imidlertid er dette ikke tilfelle, og produktet er skadelig selv om det ikke inneholder tobakk, men bare fruktblandinger eller lignende. Røyken fra vannpiper inneholder tallrike toksiske forbindelser som er kjent for å kunne gi lungekreft, hjertesykdom og andre sykdommer (fhi.no).

Sentrale kilder om vannpipe

Nikotin

Nikotin er et giftig og avhengighetsskapende stoff som naturlig finnes i tobakk.

Sigarettrøyk er en effektiv måte å transportere nikotin. I lungene passerer nikotinen raskt over til blodbanen og transporteres til hjernen i løpet av få sekunder. Nikotin er svært likt et av hjernens egne signalstoffer, og fester seg til bindingssteder i hjernen. Når nikotin binder seg, frisettes en rekke andre signalstoffer, blant annet dopamin. Dopamin er forbundet med hjernens belønningssenter og gir en opplevelse av tilfredshet. Dette medfører gjentagende bruk.

Ved snusing tas nikotinet opp gjennom slimhinnene i munnen. Det tar noe lenger tid før det når hjernen og det blir ikke den sammen nikotintoppen som ved sigarettrøyking, men til gjengjeld er nikotintilførselen mer langvarig.

Sentrale kilder om nikotin i tobakk

Innholdsstoffer i sigaretter

Moderne sigaretter er høyteknologiske industriprodukter hvor smak, nikotininnhold og andre faktorer bestemmes under produksjonen. Det finnes ulike tobakkstyper og ulike måter å foredle tobakken på. Snus, sigaretter og rulletobakk er ikke rene naturprodukter, men inneholder en lang rekke tilsetningsstoffer.

Fra et helsemessig synspunkt er det mindre interessant hva som er i sigaretten før den tennes. Under forbrenningsprosessen, hvor temperaturen kan passere 900 grader celsius, dannes nye kjemiske forbindelser. Grovt sett inneholder sigaretter tjære, nikotin og karbonmonoksid. Nikotin er den avhengighetskapende komponenten i tobakk. Karbonmonoksid binder seg til de røde blodlegemene og reduserer dermed oksygentilførselen til cellene i kroppen. I ulike tjæreforbindelser finner vi en rekke giftige og kreftfremkallende stoffer og forbindelser.

Tilsetningsstoffer i tobakk

De fleste tilsetningsstoffene som blir brukt i tobakksprodukter er enten fuktighetsbevarende stoffer eller søtstoffer som blir tilsatt for å dekke over ubehagelig smak. I tillegg kommer stoffer som brukes for at produktet skal tåle belastning under produksjon og transport, i tillegg til forbrenningsmodifiserende stoffer, konserveringsmidler og lim. I Folkehelseinstituttets helserisikovurdering av tilsetningsstoffer i tobakk (fhi.no) poengterer de at bruk av tobakksprodukter medfører en betydelig helserisiko. Å fjerne tilsetningsstoffene vil neppe gjøre tobakksproduktene noe mindre helseskadelige, men slike stoffer kan bidra til økt røyking.

Sentrale kilder om tilsetningsstoffer i tobakk

Sist faglig oppdatert: 22. mars 2016

skriv ut del på facebook del på twitter