Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.

Mer enn 200 kommuner er med i prosjekter som skal ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Kommuner som har deltatt i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet fra 2013-2016 har utviklet kunnskap og verktøy som gjør det mulig for alle kommuner å sette i gang de nødvendige endringsprosessene.
Velferdsteknologi kan gi bedre tjenester for eldre som bor hjemme og pasienter i sykehjem, pasienter innen rus og psykisk helse, og personer med nedsatt funksjonsevne.

Anbefalinger om velferdsteknologiske løsninger i kommunene

Gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, og Helsedirektoratet anbefaler at kommunene tar i bruk følgende løsninger:

Lokaliseringsteknologi (GPS)

Varslings- og lokaliserings-teknologi synes særlig aktuelt som tilbud til personer med demens (i en tidlig fase av sykdommen) og annen kognitiv svikt. Slike løsninger bør tilbys i nært samspill med pårørende. Se mer informasjon i første gevinstrealiseringsrapport fra velferdsteknologiprogrammet. Se også anbefaling om responstjeneste.

Elektronisk medisineringsstøtte (elektronisk medisindispenser)

Dette omfatter både elektroniske multidosedispensere og elektroniske rondell-løsninger hvor pillene legges manuelt inn i en «karusell» med kamre. Se mer informasjon i første gevinstrealiseringsrapport fra velferdsteknologiprogrammet.  Se også anbefaling om responstjeneste.

Elektroniske dørlåser (e-lås)

Det anbefales generelt tilbud om elektroniske dørlåser til alle tjenestemottakere, og at kommunen installerer elektroniske dørlåser ved bygging og renovering av omsorgsboliger. Samme anbefaling gis til private utbyggere av boliger i kommunen. Se mer informasjon i første gevinstrealiseringsrapport fra velferdsteknologiprogrammet.

Digitalt tilsyn

Kommunene anbefales å se på mulighetene for å innføre digitalt tilsyn som en del av sitt tjenestetilbud både i hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg. Se mer informasjon i andre gevinstrealiseringsrapport fra velferdsteknologiprogrammet.

Oppgraderte sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem

Kommuner som skal oppgradere pasientvarslingssystem i sykehjem og omsorgsboliger anbefales å velge systemer som muliggjør passiv varsling fra beboerleiligheter og –rom ved behov. Se mer informasjon i andre gevinstrealiseringsrapport fra velferdsteknologiprogrammet.

Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester

Det anbefales at alle kommuner innfører logistikkløsninger for å optimalisere og planlegge arbeidslister med kjøreruter i hjemmebaserte tjenester.

Digitale trygghetsalarmer

Digitale trygghetsalarmer regnes nå som standard. Det er anbefalt at kommunene:

  • Går direkte fra analoge til full-digitale løsninger, inkludert alarmmottak
  • Tilbyr mobile trygghetsalarmer
  • Gjennomfører overgangen i god tid før det analoge telefonnettet fases ut, senest i 2018
  • Bruker IP som hovedbærer for kommunikasjon
  • Tar med viktige funksjonskrav til digitale trygghetsalarmer i sine anbudsdokumenter

Les mer i rapporten Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området.

Responstjenester

Helsedirektoratet anbefaler to modeller for responstjenester:

  • Responssentertjeneste – et senter etter modell av «call center» slik mange av dagens profesjonelle aktører driver tjenesten
  • Direkte responstjeneste – der varsler styres ved hjelp av teknologi direkte til andre definerte roller i helse- og omsorgstjenesten (hjemmetjenesten, sykehjem, pårørende).

De vurderinger som gis er anbefalinger. Kommuner og andre står fritt til å velge om de ønsker å følge Helsedirektorates anbefalinger.

Anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier (ehelse.no, PDF)

Tekniske krav til trygghetsteknologi

Anbefalinger om tekniske krav til trygghetsteknologi (ehelse.no)

Ta i bruk velferdsteknologi - verktøy

Veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi

KS har videreutviklet Veikart for velferdsteknologi (ks.no) til et veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi. Veikartet skal gi kommunene nødvendige verktøy og kompetansepakker for å ta i bruk velferdsteknologi og gjøre nødvendige omstillinger av tjenestene for å ta ut de gevinster som velferdsteknologi kan gi.

Velferdsteknologiens ABC

Som et ledd i den nasjonale satsingen på velferdsteknologi er det utviklet en opplæringspakke til kommunene - Velferdsteknologiens ABC (ks.no).

Innovativ offentlig anskaffelse av lokaliseringsteknologi

Rapport fra kommunene Bergen, Bjugn, Drammen, Larvik, Skien, Tromsø, Trondheim og Åfjord (ehelse.no) med beskrivelser av en innovativ offentlig anskaffelsesprosess fra start til signering av kontrakt. Rapporten vil kunne være til hjelp for kommuner som skal anskaffe lokaliseringsteknologi til bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Standarder og rammeverk for velferdsteknologi

Informasjon om teknisk arkitektur og infrastruktur for velferdsteknologiområdet finnes på ehelse.no.

Behovsdrevet innovasjon – satsninger

Helsedirektoratet skal støtte innovasjon og implementering av ny kunnskap og nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. Vi følger opp følgende innovasjonssatsinger:

InnoMed – Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon

Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukerens eksisterende og framtidige behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, prosesser og organisasjonsformer.

InnoMed har utviklet en metode for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgstjenesten (innomed.no).

InnoMed prosjektoversikt (innomed.no).

InnoMed er også et mottaksapparat for ideer innenfor viktige behovsområder. Ta kontakt med InnoMeds sekretariat ved Merete Rørvik, merete.rorvik@sintef.no

Innovasjon og næringsutvikling (2008–2017)

IKT, medisinsk-teknisk utstyr, tjenesteinnovasjon og innovasjon i offentlige anskaffelser er fokusområder i satsingen til Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det er en sentral målsetting å øke antall OFU-kontrakter. På bakgrunn av felles formål og hovedaktører er InnoMeds styringsgruppe og Koordineringsutvalget, som har fulgt opp den 10-årige satsningen, slått sammen til en ny Styringsgruppe for nasjonalt samarbeid om innovasjon og næringsutvikling; InnoMed, med et nytt felles mandat.

Nasjonalt program for leverandørutvikling – hvordan gjennomføre innovative offentlige anskaffelser? (NHO, KS og Difi)

Anskaffelsesprosesser som er enklere å gjennomføre og brukt på en ny måte gir lavere risiko for dårlig tjenester. Nasjonalt program for leverandørutvikling (leverandorutvikling.no) bistår lokale offentlige innkjøpere og tilbyr workshop i smartere innkjøp for ledere, fagledere og innkjøpere.

Leverandørutviklingsprogrammet er en viktig strategisk og praktisk samarbeidspart for Velferdsteknologiprogrammet. Programmene samarbeider om flere felles anskaffelser for kommunene både i og utenfor programmet. Arbeidet organiseres slik at en kommune leder anskaffelsen, andre kommuner bidrar i arbeidet med gjennomføring av anskaffelsen.

Samarbeidsprosjektene og effekten av dem ble evaluert i 2017. Resultatene viser at selv om anskaffelsesprosessen tar lengre tid opplever kommunene at det å gjøre anskaffelsen i fellesskap gjør prosessen og resultatet bedre enn om de skulle gjennomført dette alene.

Pågående anskaffelse av medisineringsløsninger: http://innovativeanskaffelser.no/elektronisk-medisineringsstotte/

Avsluttede anskaffelser:

Link til felles anskaffelse lokaliseringsteknologi: http://innovativeanskaffelser.no/lokaliseringsteknologi/

Link til felles anskaffelse trygghetsskapende teknologi: http://innovativeanskaffelser.no/trygghetsskapende-teknologi/

Link til felles anskaffelse trygghetsskapende teknologi og tjenester: http://innovativeanskaffelser.no/trygghetsskapende-produkter/

 

Pågående utprøvinger

Medisinsk avstandsoppfølging

Avstandsoppfølging er bruk av teknologisk løsninger som gjør at pasienten kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten hjemme. Pasienten gjør avtalte målinger i egen stue og svarer på enkle spørsmål om sin helsetilstand via et nettbrett. Resultatene overføres til en respons- eller oppfølgingstjeneste, som tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er utenfor normalverdiene. De gir medisinskfaglig støtte og veiledning utfra pasientens behov for oppfølging, og vurderer sammen med pasienten om det er behov for kontakt med fastlege eller legevakt.

Utprøving 2018-2021

Helse- og omsorgsdepartementet har tildelt tilskudd til videre utprøving av medisinsk avstandsoppfølging for perioden 2018-2021 til Oslo kommune ved bydelene Sagene, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Gamle Oslo, Kristiansanskommune i samarbeid med Arendal, Farsund og Grimstad kommuner, Bodø, Ullensaker kommune i samarbeid med Gjerdrum kommune, Eid kommune og Larvik kommune. Tre av kommunene deltar også i Helsedirektoratets pilot for primærhelseteam.

I perioden 2016-2018 har medisinsk avstandsoppfølging vært prøvd ut i de samme fire bydelene i Oslo, Trondheim kommune, Sarpsborg kommune og Stavanger kommune.

Pasienter med kroniske sykdommer 

Målgruppen for avstandsoppfølging er pasienter med kroniske sykdommer, og risiko for forverring av tilstanden, risiko for reinnleggelse i sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder pasienter med ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kols, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og kreft. Disse har ofte sammensatte og store behov for oppfølging. Fastlegen skal vurdere behovet og foreslå medisinsk avstandsoppfølging der det medisinsk er forsvarlig. Dette skal skje i samråd med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og pasienten selv og behandlingen inngå i en helhetlig behandlingsplan. Bakgrunnen for valg av disse pasientgruppene er for å finne ut om avstandsoppfølging kan føre til bedre oppfølging av disse på en kostnadseffektiv måte.

Undersøke antatte effekter

Pasientene som deltok i den første utprøvingen opplevde at avstandsoppfølging bidro til økt trygghetsfølelse og evne til å klare seg selv.

Målet med den nye utprøvingen er å finne antatte effekter om bedret fysisk og psykisk helse for pasientene, bedre pasientopplevelse og lavere kostnad for helsetjenesten, for å kunne utarbeide nasjonale anbefalinger.

 

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Målet med utprøvingen er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, som kan bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelse enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Aktivitetene skal støtte opp under den enkeltes habilitering- og rehabiliteringsprosesser. Tiltakene skal også bidra til økt trygghet og avlastning av pårørende.

Prosjektet skal skape kunnskap, kompetanse- og arbeidsverktøy, metoder og tjenestemodeller som er nødvendig for at velferdsteknologiske løsninger skal bli en del av tjenestetilbudet til denne målgruppen. Tiltakene skal også bidra til økt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor, samt på tvers av tjenesteområder og sektorer i den enkelte kommune.

Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre 

Målet med utprøvingen er å motvirke ensomhet blant eldre som ikke lenger er yrkesaktive, ved å utvikle og utprøve teknologiske verktøy som kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde sitt sosiale nettverk.

Tiltakene skal mobilisere unge, eldre og pårørende, ved for eksempel å tilrettelegge for møteplasser og samhandling mellom generasjoner, f.eks. gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker.

 Rapporter og utredninger

Utbredelse av velferdsteknologi

 

Rapporter fra pågående utprøvinger

 

Velferdsteknologisk knutepunkt

  • Rapporten "Erfaringer og videre arbeid med velferdsteknologisk knutepunkt" finner du på ehelse.no

Avstandsoppfølging

  • Delrapport 1 fra Avstandsoppfølgingsprosjektet hvor fire kommuner prøver ut medisinsk avstandsoppfølging for kronisk syke. Første delrapport forteller at brukerne opplever økt mestringsfølelse og kontroll med egen sykdom. Studien er i tidlig fase, og delrapporten gir ikke grunnlag for konklusjoner. Neste delrapport kommer i februar 2018 og sluttrapporten i oktober 2018. Disse rapportene vil baseres på et større utvalg og vise flere langtidseffekter av tiltaket.  
  • Delrapport 2 fra Avstandsoppfølgingsprosjektet hvor fire kommuner prøver ut medisinsk avstandsoppfølging for kronisk syke. Sluttrapporten er ventet i oktober 2018. Denne rapporten vil baseres på et større utvalg og vise flere langtidseffekter av tiltaket.
    ​Utprøvingen har foregått i fire bydeler i Oslo, i Trondheim, Sarpsborg og Stavanger.
    Nasjonalt velferdsteknologiprogram har siden 2016 prøvd ut medisinsk avstandsoppfølging i samarbeid med disse fire kommunene. Et forskerteam (Intro International i samarbeid med A-2 Norge, Designit A.S og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo) følger utprøvingen.
    Delrapport 2 viser at medisinsk avstandsoppfølging påvirker brukernes hverdag positivt ved å bidra til økt trygghetsfølelse og evne til å klare seg selv. For de fleste brukerne i utprøvingen er avstandsoppfølging et sekundærforebyggende tiltak, med mål om å fremme egenmestring.
    Forskerne har undersøkt den enkeltes forbruk av helsetjenester før og etter de fikk avstandsoppfølging. Det er også gjort kostnadsanalyse av hvert delprosjekt for pilotperioden, og framskrivning av kostnader frem mot 2022. Tallene er noe usikre, og det er viktig å følge med på kostnadsbildet for at dette skal kunne bli en bærekraftig tjeneste.
    Nasjonalt velferdsteknologiprogram prøver ut medisinsk avstandsoppfølging for å gi personer med kronisk sykdom bedre mulighet til å mestre egen sykdom. Målet med utprøvingen er å finne ut hvordan helse- og omsorgstjenesten kan ta i bruk teknologi for å få mer effektive tjenester og bedre ressursbruk der hvor tiltak som medisinsk avstandsoppfølging kan være nyttig og hensiktsmessig.
    Nasjonalt velferdsteknologiprogram/Helsedirektoratet har lyst ut tilskudd til nytt prosjekt. Flere kommuner har søkt om å delta i prosjektet, og utvelgelse vil skje innen 1. juni. Målet med nytt prosjekt er å få mer kunnskap om medisinsk avstandsoppfølging. Den første utprøvingen vil sammen med den nye utprøvingen danne grunnlag for nasjonale anbefalinger.
    Den nye utprøvningen skal gjennomføres både i kommuner med ordinær fastlegetjeneste og i kommuner som deltar i Helsedirektoratets pilotprosjekt for primærhelseteam. Utprøvingen skal omfatte samarbeid mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste, fastlegene og spesialisthelsetjenesten for å etablere en helhetlig oppfølging av pasienter i målgruppen.

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

 

 

Sosial, digital kontakt

Gevinstrealiseringsrapporter

Utprøving 2013-2016

Responstjenester

Andre dokumenter

 

 

Sist faglig oppdatert: 10. oktober 2018