Generelle råd for helse- og omsorgstjenesten ved alvorlig og kritisk kapasitetsbrist
- Oppdatert informasjon til befolkningen og samarbeidspartnere om endringer i tilbudene, når og hvordan det er mulighet å få kontakt med de ulike deltjenestene og øvrige hjelpetjenester er avgjørende. Lenke til andre hjelpetilbud bør publiseres på kommunenes nettside.
- Statsforvalteren informeres ved alvorlig og/eller kritisk kapasitetsbrist
- Hvis det oppstår en ekstrem situasjon, med kritisk mangel på kapasitet blir prioriteringen av helsehjelp strengere. Alvorlighetsgraden må vurderes opp imot nytteeffekt. Svært alvorlig syke vil prioriteres – sammen med dekking av grunnleggende behov, og det kan være nødvendig å stanse andre helsetjenestetilbud (som polikliniske konsultasjoner og innleggelser, praktisk bistand og opplæringstiltak).
- Ved knapphet på kapasitet eller ressurser må øverste ledelse i kommunene og de regionale helseforetakene prioritere mellom og innen de ulike delene av tjenestene, slik at ressursene benyttes best mulig. Situasjonens forventede varighet tas med i vurderingene.
- Det er øverste ledelse som fatter beslutninger om overordnede prioriteringer ved alvorlig eller kritisk kapasitetsbrist. Beslutninger bør fattes i samråd med tjenesteledere og klinikere.
- Det må gjøres individuelle vurderinger i henhold til prioriteringskriteriene, og sikres at konsekvenser av redusert kapasitet ikke medfører uforsvarlige tilbud til den enkelte.
- For alle utsatte og sårbare grupper er det viktig at relevante virksomheter sammen med de berørte finner gode kompenserende tiltak for å minske de negative konsekvensene av pandemien. Det bør bl.a. tilstrebes å holde tjenestene til barn og unge åpne så langt det er mulig.
- Der det er mulig og forsvarlig kan konsultasjoner, særlig kontroller av pasienter med kroniske lidelser, erstattes av digital hjemme-oppfølging eller via telefon/videokonsultasjon.
- Pasienter, brukere og pårørende skal involveres og ivaretas best mulig innenfor den kapasitet som er til rådighet.
- Vanskelige prioriteringsutfordringer kan tas opp med de kliniske etikk-komiteene (KEK) der det er etablert. Etiske utfordringer ved avslutning/endring av behandling, skal drøftes i fagmiljøet. Pasientene skal gis lindrende behandling og verdig oppfølging. Det må planlegges for å sikre en verdig omsorg for døende.
Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner (fhi.no)