En likeverdig tilgang til helsetjenester er et grunnleggende prinsipp for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Kriteriene som legges til grunn for prioriteringer er viktige for at fordeling ikke skjer tilfeldig. Prinsippene for prioritering skal bidra til mest mulig god helse for ressursene brukt i helsetjenesten, og sikre at de blir rettferdig fordelt.
Helsedirektoratet mener at prioriteringskriteriene er særlig viktig i en krisesituasjon. Nasjonal beredskapsplan drøfter etiske utfordringer ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. Tilbud om helsehjelp ved ressursknapphet bør følge de samme prinsipper som ellers. I spesielle situasjoner innebærer det også at utøvende helsepersonell og definerte nøkkelpersoner må prioriteres. Å ikke prioritere helsepersonellet i en slik situasjon ville ramme alvorlig syke pasienter som vil ha stor nytte av bistand fra dette personellet.
Spesialisthelsetjenesten
I spesialisthelsetjenesteloven (§ 2-1a annet ledd) framgår det at de regionale helseforetakene skal innrette sitt tjenestetilbud i tråd med prioriteringskriteriene om nytte, ressursbruk og alvorlighet. De tre kriteriene skal vurderes samlet. Kriteriene gjelder for alle pasienter uavhengig av diagnose. Det betyr at også pasienter med covid-19 skal prioriteres etter de samme kriteriene som andre pasienter. Det er et førende prinsipp at alder ikke er et selvstendig prioriteringskriterium. Alder vil imidlertid, sammen med andre forhold, ha betydning i den helhetlige prioriteringsvurderingen som må gjøres.
Kommunale helse- og omsorgstjenester
I 2018 kom NOU'en om prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste (regjeringen.no). Overordnet anbefaler den at de samme kriteriene – nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet – brukes også i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kriteriene kan brukes for prioriteringsbeslutninger på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten, fra politisk og administrativt nivå til faglig nivå.
NOU-en anbefaler at også mestring vektlegges når kriteriene skal operasjonaliseres i kommunene. I vedlegg 1 er det et eksempel på tolkning av prioriteringskriteriene med vekt på vurdering av funksjonstap, mestring og ubehag.
Selv om prioriteringskriterier for kommunale helse- og omsorgstjenester ikke er vedtatt av Stortinget, vurderer Helsedirektoratet at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet, sammen med mestring, kan gi et viktig bidrag til vurderingene som må gjøres dersom vanskelige prioriteringssituasjoner oppstår i kommunene.
| Prioriteringsmeldingen – Meld. St. 34 (2015–2016) – Verdier i pasientens helsetjeneste (regjeringen.no) grupperer beslutninger i helsetjenesten i fire nivåer: kliniske-, gruppe-, administrative- og politiske-beslutninger. Meldingen sier at de samme prioriteringskriteriene skal brukes i beslutningssituasjoner på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten. |
Nyttekriteriet Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynligheten for:
|
Ressurskriteriet Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering. |
Alvorlighetskriteriet Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:
Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket/helsehjelpen. |
Samlet vurdering av kriteriene Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Jo mer alvorlig en tilstand er eller jo større nytte et tiltak har, jo høyere ressursbruk kan aksepteres. Lav alvorlighet og begrenset nytte av et tiltak kan bare forsvares hvis ressursbruken er lav. |
Se også Prioriteringsmeldingen (regjeringen.no).
Etisk praksis
En etisk reflektert og forsvarlig praksis, og gode rutiner for å håndtere etiske dilemmaer på både virksomhets- og individnivå, er like viktig i en krisesituasjon som i en normalsituasjon.
Etisk praksis krever refleksjon. Det krever kontinuerlig veiledning, kollegastøtte og dialog. Det kan oppstå situasjoner der det blir lite tid til dette. Det oppfordres til å etablere strukturer og rutiner som gjør det mulig for helsepersonell, selv når situasjonen blir svært tilspisset, å søke råd om etiske dilemma. Sykehus har klinisk-etiske komiteer som kan bistå. For kommuner som ikke har etablert klinisk-etisk komité eller etiske råd, anbefales det etablert en ordning som kan bistå i etiske vanskelige beslutninger. Kommunen kan også søke råd og samarbeid med Klinisk etisk komite (KEK) ved lokalsykehuset.
Helsedirektoratet viser til Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, som utarbeidet eget veiledningsmateriell vedrørende etikk knyttet til covid-19 epidemien. Den omtalte blant annet:
- Hvordan avveie økt smitterisiko for helsepersonell opp mot hjelpeplikten?
- Omsorg for døende og besøksforbud for pårørende?
Videre vil vi vise til Den lille etikkveilederenutarbeidet av KS, som beskriver metoder for etisk refleksjon.
Kollegastøtteordninger:
Legeforeningen har i mange år hatt en kollegastøtteordning over hele landet for sine medlemmer (legeforeningen.no).
Enkelte sykehus har etablert kollegastøtteordninger for helsepersonell (sykepleien.no)
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS):
- Hva er spesifikke belastninger for helsepersonell i denne situasjonen?
- Helsepersoners reaksjoner på økt stress under kriser (nkvts.no)
- Ledelse for å ivareta egne ansatte underveis i en krise (nkvts.no)
Samarbeid mellom sykehus og læringsnettverk. Opplæringsressurser i etisk refleksjon finnes på kompetansebroen.no. Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner.