6.2. Styringsdokumenter

6.2.1 Samhandlingsreformen og Nasjonal helse og omsorgsplan

St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen (regjeringen.no) (17) har som mål å styrke det tverr­sek­torielle folkehelsearbeidet, øke den helsefremmende og forebyggende innsatsen og styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen.

Samhandlingsreformen (17) trekker fram tre hovedutfordringer for helse- og omsorgs­tjenesten:

• Pasientenes behov for koordinerte tjenester dekkes ikke godt nok.
• Det gjøres for lite for å begrense og forebygge sykdom.
• Den demografiske utviklingen og endringene i sykdomsbildet vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

Frisklivssentraler møter disse utfordringene og beskrives i Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 (regjeringen.no) (66) som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre.

6.2.2 Morgendagens omsorg

I St.meld. nr. 29 Morgensdagens omsorg (2013) (regjeringen.no) (88) er ett av hovedmålene å utvikle en ny kommune­rolle, slik at kommunene i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om fore­bygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Meldingen vektlegger økt støtte til pasienters egen­mestring, økt satsing på forebyggende og helsefremmende tiltak, samt utbygging av lav­ters­keltilbud og nye kommunale tilbud både før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse. Det innebærer at tjenestene i større grad må legge vekt på aktiv omsorg, forebygging og rehabili­tering, økt brukerinnflytelse, koordinerte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus.

6.2.3 NCD-strategien

NCD-strategiens (2013–2017) (regjeringen.no) (95) mål er reduksjon i forekomst og for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Det største potensialet for å nå dette målet ligger i forebyggende tiltak. Både tiltak som tar sikte på å nå alle uavhengig av risiko, og tiltak som retter seg mot personer som allerede er i risiko for eller har utviklet sykdom, vil være nødvendig. Tiltak rettet mot tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig alkoholbruk defineres av WHO som spesielt virkningsfulle og kostnadseffektive. Strategien viser til behovet for god tilgang til lavterskeltilbud og støtte til endring av levevaner til risikogruppene.

6.2.4 Nasjonal kreftstrategi

Et av hovedmålene i Nasjonal kreftstrategi 2018–2022 (regjeringen.no) er at Norge skal bli et foregangsland innen kreft­forebygging. Å stimulere til etablering av frisklivssentraler og å sikre god kompe­tanse både hos helseper­so­nell og i befolkningen om forebygging og levevaner, er viktige delmål (242).

6.2.5 Nasjonal strategi for tobakksforebygging

Norge har forpliktet seg til det internasjonale NCD-målet om å reduser tobakksbruk med 30 prosent frem mot 2025 og bærekraftsmålene om å redusere NCD dødsfall med en tredjedel innen 2030. Regjeringens tobakkstrateg i 2019–2021 i Meldt St. 19 Folkehelsemeldinga Gode liv i eitt trygt samfunn har som overordnet mål en tobakksfri ungdomsgenerasjon. Samtidig understreker den viktigheten av å hjelpe flere voksne til å slutte å røyke for å redusere sykdomsbyrden. Et pilotprosjekt med offentlig finansiering av legemidler til røykeslutt i kombinasjon med veiledning på frisklivs­sentralen (2020–2023) (243) er omtalt i strategien.

6.2.6 Nasjonal helse- og sykehusplan

Nasjonal helse- og sykehusplan (2020–2023) (regjeringen.no) (244) er en del av regjeringens arbeid for å skape pasien­tens helsetjeneste. Planen skal sikre at pasienten får den beste behandlingen av kompe­tent personell uavhengig av bosted. Forebyggende og helsefremmende helsetilbud skal være en integrert del av behandlingsopplegget for den enkelte pasient. Frisklivs­sentralen har spesiell kompetanse når det gjelder levevaner og endring. Samarbeid og kompetanseutveksling kan styrke helhetlige tjenester og forløp og bidra til å oppfylle planen.

6.2.7 Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Nasjonal helse og samhandlingsplan (2024-2027) (regjeringen.no) er en del av regjeringens arbeid for å ruste den samlede helse- og omsorgstjenesten for framtiden og hovedutfordringene den står overfor: Tilgang på nok personell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene, og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester. Sentrale tiltak i planen er en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste, tilrettelegging for å mestre egen helse gjennom videreutvikling av friskivs-, lærings- og mestringstilbud og bedre digitale tjenester, videreutvikling av fagområdene rehabilitering og habilitering, og et forsterket samarbeid mellom arbeids- og velferdssektoren og helsesektoren.

6.2.8 Folkehelsemeldingene

Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen God helse – felles ansvar (2012–2013) (regjeringen.no) (86) viser til økende levealder, endringer i sykdomsbildet og sosiale forskjeller i helse som de store helseutford­ringene i det 21. år­hundre. I meldingen understrekes behovet for tilgang på gode helse­tjenester, og at disse skal være likeverdige og rettferdig fordelt. Frisklivs­sentralens tilbud trekkes fram som et viktig element i utvik­lingen av framtidens helsetjeneste i tråd med samhandlingsreformens mål om mer forebygging og tidlig innsats.

Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (2015–2016) (regjeringen.no) (65) bygger videre på stortings­meldingen fra 2013. Psykisk helse skal integreres bedre i folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstils­endring skal få en ny og mer positiv vinkling og det skal utvikles en moderne eldre­politikk med vekt på aktivitet og deltakelse. Meldingen peker på behovet for å styrke helse­frem­mende og forebyggende arbeid på tvers av sektorer og behovet for mer vekt på psykisk helse og forebygging i helse- og omsorgs­tjenesten.

I Meld. St. 15 Folkehelsemeldinga Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (2022–2023) (regjeringen.no) presenterer regjeringen den samlede innsatsen for å fremme bedre folkehelse og god livskvalitet i befolkningen. Meldingen er regjeringens strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsemeldingen har seks hovedinnsatsområder: de samfunnsskapte vilkårene for god helse, levevaner og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, psykisk helse og livskvalitet, vern mot helsetrusler og rett til et sunt miljø, kommunikasjon og innbyggerdialog og forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten.

Meld. St. 12 Samisk språk, kultur og samfunnsliv – folkehelse og levekår i den samiske befolkningen (2023–2024) (regjeringen.no) skal bidra til å belyse folkehelseutfordringer og -ressurser i den samiske befolkningen, og å utvikle en folkehelsepolitikk som ivaretar den samiske befolkningen. Det er et mål for regjeringen å redusere forskjeller mellom grupper i samfunnet og øke mulighetene den enkelte har til å forbedre sin sosioøkonomiske situasjon, slik at alle kan oppnå det fulle helsepotensialet sitt.

6.2.9 Primærhelsemeldingen

Primærhelsemeldingen Fremtidens helsetjeneste – nærhet og helhet (regjeringen.no) (87) vektlegger behovet for økt fokus på forebygging og tidlig innsats. Intensjonene i samhandlingsreformen videre­føres, med mål om koordinerte og helhetlige tjenester og pasientforløp, økt brukermedvirk­ning og flere tjenester der brukerne bor. Det understrekes at de kommunale helse- og omsorgstjenestene i fremtiden må være tilgjengelige, slik at problemer kan forebygges og avklares før de vokser seg større. Målet er å bidra til mestring, god opplæring og systematisk oppfølging i samråd med brukerne. Tjenesten skal fungere godt, for de med god helse og behov for enkle konsultasjoner, for de med kroniske helseutfordringer og behov for mer oppfølging over tid, og for de med sammensatte behov, nedsatt funksjonsevne og behov for spesielt tilrettelagte tjenester.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må innrettes slik at målene kan nås gjennom mer vekt på teamarbeid i forebyggende tjenester, opplæring, aktiv oppfølging og gode pasient­forløp. I meldingen framheves det at god sykdomsmestring forutsetter at pasienter og pårørende har tilstrekkelige kunnskap og praktiske ferdigheter til å endre livsstil i tråd med egne mål. Imidlertid er dagens kommunale tilbud mangelfullt.

Frisklivs­sentralene trekkes fram som et godt, lett tilgjengelig helsefremmende og forebyg­gende tiltak som kan virke sosialt utjevnende. Frisklivs­sentralen samarbeider med og utfyller andre tjenester.

Deltakelse kan bidra til at voksne bevarer tilknytning til arbeidslivet lenger. Det egner seg også for personer med sammensatte helseutfordringer, eldre, innvandrere og mennesker med lettere psykiske plager. Frisklivssentraler er en aktuell form for brukeropplæring.

6.2.10 Likeverdige helse- og omsorgstjenester

Likeverdige helsetjenester – Nasjonal strategi om innvandreres helse (107) legger til rette for økt kom­petanse om innvandrergruppers spesielle helseutfordringer, og om kulturelle og språklige utfordringer som opptrer i møtet mellom pasienter med innvandrerbakgrunn og helse- og omsorgstjenesten.

Innvandrergrupper er overrepresentert i lavinntektsgrupper og har statistisk sett lavere syssel­setting enn befolkningen for øvrig. Dette kan slå negativt ut for innvandrernes helse. I enkelte innvandrer­grupper er det påvist større forekomst av sykdommer som type 2-diabetes, over­vekt og hjerte-karsykdommer. Fysisk aktivitet, et sunt kosthold og tobakksfrihet har en positiv effekt på disse sykdommene (107).

Mange frisklivssentraler har tilpasset og tilrettelagt sine tilbud slik at det blir enklere for brukere med innvandrerbakgrunn å delta.

6.2.11 Friluftsliv – natur som kilde til helse og livskvalitet

Et hovedmål i Stortingsmeldingen om friluftsliv (regjeringen.no) (245) er å få flere til å bruke naturen oftere, samt at nye grupper skal få naturopplevelser og delta i friluftslivsaktiviteter. Frisklivs­sentralene benytter i stor grad uteområder i gjennomføring av gruppetilbud og fysisk aktivitet, og sam­arbeider med ulike friluftsorga­ni­sasjoner lokalt. Friluftsliv kan praktiseres av alle alders­grupper, uansett sosial og kulturell bakgrunn, og kan være særlig aktuelt etter avsluttet tilbud ved frisklivs­sentralen (245).

6.2.12 Strategi for økt helsekompetanse i befolkningen

Formålet med Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023 (regjeringen.no) (16) er å legge til rette for å øke helsekompetansen i befolkningen. Den retter seg primært mot helse- og omsorgspersonell, beslutningstagere og ledere i helse- og omsorgstjenesten, samt pasient- og brukerorganisasjoner. Tilstrekkelig helsekompetanse er en forutsetning for å realisere pasientens helsetjeneste. Frisklivssent­raler omtales som eksempel på hvordan helse- og omsorgstjeneste bidrar til å øke helsekompetanse i befolkningen. Strategien beskriver også hvordan helsemyndighetene vil arbeide for å øke helsekompe­tansen i hele og deler av befolkningen (16). Se også: www.helsedirektoratet.no/tema/helsekompetanse.

6.2.13 Kvalitetsreformen Leve hele livet

Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre (regjeringen.no) skal bidra til å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten til eldre og skape et mer aldersvennlig samfunn. Målet er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom. Reformen legger opp til at kommuner, gjennom politiske vedtak, skal ta stilling til hvordan tiltakene i Leve hele livet kan utformes og gjennom­føres lokalt, og deretter innarbeide dem i sitt planverk og sette reformen ut i livet. Frisklivs­sentralen kan ha en rolle i planlegging og gjennomføring av reformen.

6.2.14 Bo trygt hjemme

I Meld. St. 24 (2022–2023) felleskap og mestring – Bo trygt hjemme (regjeringen.no) presenterer regjeringa en samlet innsats for et mer aldersvennlig samfunn. Meldingen har fire innsatsområder: Levande lokalsamfunn, boligtilpassing og -planlegging, kompetente og myndiggjorde medarbeidare og trygghet for brukere og støtte til pårørande. De overordnede målene med reformen er å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstenester utsettes gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester.

6.2.15 Sammen om aktive liv – Handlingsplan for fysisk aktivitet (2020–2029)

Regjeringens handlingsplan Sammen om aktive liv (regjeringen.no) (34) har to hovedmål:

1. Et mer aktivitetsvennlig samfunn der alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet.
2. Andelen i befolkningen som oppfyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet er økt med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030

Planen følger opp norske forpliktelser overfor Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs bærekraftmål. Helse- og omsorgstjenestene er et av 5 innsatsområder. Frisklivssentraler bidrar til å oppnå målet om at helse- og omsorgspersonell har nødvendig kunnskap om fysisk aktivitet, og at bruk av fysisk aktivitet benyttes som tiltak for å forebygge og behandle sykdom i helse- og omsorgstjenestene (34).

6.2.16 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)

Tiltakene i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (regjeringen.no) (246) skal bidra til sunt kosthold og måltidsglede for å fremme helse og forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. Handlings­planen inneholder en kombi­nasjon av strukturelle/befolkningsrettede tiltak og tiltak som retter seg mot den enkelte, gjennom tilret­telegging for gode og enkle valg. I planen legges det vekt på at helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å ivareta ernæringshensyn og sørge for at de som trenger det, får god ernæringsoppfølging. Det gjelder både forebyg­ging, rehabilitering, habilitering og behandling samt gode mat- og måltidsopplevelser i hver­dagen. Forebygging, avdekking, veiledning og opplæring for å unngå sykdom eller mestre sykdom skjer i stor grad i regi av kommunene. Sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Et av oppfølgingspunktene i handlingsplanen er å videreføre arbeidet med Bra mat-kurs og bidra til å implementere relevante nasjonale faglige retningslinjer i frisklivs-, lærings og mestringsarbeidet.

6.2.17 Strategi for fagfeltet arbeid og helse

Arbeidsdeltakelse kan gi positive helsemessige effekter for mange mennesker. En felles forståelse av hvordan arbeidstaker, arbeidsgiver, helsesektoren og arbeids- og velferds­sektoren bør jobbe, med utgangspunkt i denne kunnskapen, er nødvendig for å få ønsket effekt. I ny strategi for fagfeltet arbeid og helse (247) gjøres overordnede valg om retning for fagområdet arbeid og helse. Strategien skal også treffe tjenester som ytes av NAV og helsetjenesten generelt, og bidra til grunnleggende forståelsen om hvilken betydning aktivitet og arbeidsdeltakelse kan ha for god helse og gode liv. I utviklingen av fremtidige tjenestetilbud er det et mål at systemet ikke bidrar til sykeliggjøring ved å stimulere til at det settes en diagnose for å utløse hjelp eller støtte fra felleskapet. Implementering av strategien må i hovedsak følges opp i tjenestene. Se: Nasjonal strategi for fagfeltet arbeid og helse.

6.2.18 Opptrappingsplan for psykisk helse

Meld.St.23 (2022-2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) (regjeringen.no) viser regjeringens innsats for hele det psykiske helsefeltet. Planen har tre innsatsområder: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.