Stadium | Modalitet | Evidensnivå | |
---|---|---|---|
N | CT og/eller MR (Arya et al., 2014; Dammann et al., 2005; Leslie et al., 1999; Sigal et al., 1996) | D | |
| |||
| Liao et al. (2012) konkluderer med at metodene er likeverdige på cN0 | ||
Alle foreliggende metaanalyser er generelle, og ikke gjort på særlige lokalisasjoner av primærtumor. | |||
M | CT eller MR eller Ul med FNAC (de Bondt et al., 2007; Kyzas et al., 2008; Liao et al., 2012; Wu et al., 2012) | A | |
|
A
A |
Anbefalinger:
- Standard primærutredning av tumorutbredelse og lymfeknutemetastaser er CT med kontrastmiddel intravenøst etter gjeldende protokoll (se appendix). Vanligvis skal undersøkelsen dekke området fra skallebasis til aortabuen.
- CT toraks med tanke på fjernmetastaser og risiko for synkron tumor pulm.
- MR gjøres ut fra individuell vurdering og særlig der en nærmere avklaring kan føre til endret behandlingsopplegg. MR er viktig ved skallebasisnære svulster, spesielt ved epifarynkskreft.
- PET/CT gjøres som responsevaluering 12–14 uker etter avsluttet kjemoradioterapi ved N-positiv sykdom, og vurderes ved ukjent primærtumor for å avklare N-status og i metastaseutredning.
- Konvensjonell røntgen er lite aktuelt ved utredning av malign sykdom i hode/hals-området eller med tanke på metastaser. Unntaket er gjennomlysning med videodukumentasjon av funksjonsforstyrrelser i øsofagus og farynks.
- Angiografi er aktuelt for fremstilling av vaskularitet i suspekte lesjoner og gjøres alltid preoperativt ved juvenile angiofibromer.
- For generell utredning av lymfeknutestatus hører ultralyd med FNAC av suspekte lesjoner med.