De fleste pasienter som behandles for analcancer i kurativ hensikt kan helbredes. Ifølge en norsk populasjonsbasert studie (Bentzen et al., 2012) fikk 18 % lokalt tilbakefall. De fleste tilbakefall (73 %) oppsto lokalt i analkanalen, om lag 23 % i lymfeknutene i lyskeregion og 12 % langs iliacakarene (Bentzen et al., 2012). Ca. 13 % av alle tilbakefall er metastaser til andre organer, først og fremst lungene, men også i lever og skjelett. Forekomst av tilbakefall og metastaser er hyppigere ved høyere T og N stadium, men kan oppstå ved alle stadier.
Det finnes ingen forskning som systematisk har sett på nytten av kontrollopplegg etter kurativ behandling for analcancer. Oppfølgingsdata fra randomiserte kliniske studier innen onkologisk behandling omhandler i all hovedsak respons på behandlingen som er gitt (EORTC 22861, UKCCCR ACT I, RTOG 98–11) (Ajani et al., 2008; Dasgupta et al., 2013).
Systematisk oppfølging etter kurativ behandling må ha hovedfokus på lokoregional status og å oppdage et eventuelt lokoregionalt residiv som kan behandles, i tillegg til mulige fjernmetastaser. Kontrollene bør også ha fokus på symptomer og funksjonsendringer relatert til eventuelle senfølger av behandlingen slik at pasienten kan få nødvendige råd og behandling.
Kjemoradioterapi kan medføre en rekke negative seneffekter med konsekvenser for funksjon (sfinkter, rektum, blære, seksualfunksjon) og dermed livskvalitet (Bentzen, Balteskard, et al., 2013; Bentzen, Guren, et al., 2013).
Det er publisert ulike retningslinjer, i hovedsak fra UK og ESMO (Glynne-Jones et al., 2014b), USA (Benson et al., 2018) og Canada (Alberta Provincial Gastrointestinal Tumour Team, 2013). I Norge har man hittil praktisert retningslinjer formulert av KVIST-gruppen i samarbeid med NGICG. Anbefalingene i det foreliggende handlingsprogrammet støtter seg i hovedsak på bakgrunnsinformasjon fra relevant litteratur, ekspertanbefalinger og øvrige internasjonale retningslinjer.