Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Sammendrag

Sammendrag av anbefalinger

Forebygging

Evidensgrad

Forebygging av HPV-infeksjon gjennom vaksinasjonsprogrammet for HPV anbefales

A

Bruk av kondom gir en viss beskyttelse mot HPV-smitte

A

Forstadier til analcancer

 

Høygradig anal intraepitelial neoplasi (AIN) skal behandles, og hvis mulig, eradikeres og kontrolleres

B

Forløpstider og pakkeforløp

 

Forløpstider for utredning og start behandling ved analcancer følger Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft

 

Diagnostikk og utredning

 

Ved symptomer fra analregionen skal klinisk undersøkelse inkludert digital rektaleksplorasjon, inspeksjon av analområdet og palpasjon av lysker utføres

B

Ved mistanke om malignitet utføres anorektoskopi og biopsi

B

Økt årvåkenhet for analcancer anbefales ved symptomer hos immunsupprimerte, HIV positive og etter annen HPV-relatert neoplasi

C

MR-bekken etter egnet protokoll utføres for lokoregional kartlegging

B

CT-thorax, abdomen og bekken etter egnet protokoll utføres for kartlegging av fjernmetastaser

B

FDG-PET/CT bør utføres ved T2–T4-svulster, eller ved malignitetssuspekte lymfeknuter, og kan vurderes ved oligometastatisk sykdom

B

Utredning inkluderer generelle blodprøver og eventuelt HIV status

D

Diagnosen bør bekreftes med biopsi, og en bør undersøke for p16 eller HPV

B

Pasienter med analcancer skal som hovedregel diskuteres i MDT for beslutning av behandlingsplan

D

Kurativ behandling av lokalisert sykdom

 

Primær kirurgi kan være aktuelt ved små perianale tumores < 1 cm med høy/moderat differensiering

D

Sigmoideostomi bør vurderes før oppstart av strålebehandling ved alvorlig obstruksjon, inkontinens eller fistel

D

Lokalisert analcancer behandles primært med strålebehandling kombinert med kjemoterapi

A

Ved T1–2N0 svulst, gis 54 Gy til makroskopisk tumor (primærtumor) og 40 Gy til elektive lymfeknuteregioner, kombinert med 1 kur mitomycin/5-FU eller mitomycin/kapecitabin

A

Ved T3–4N0 eller ved N1, gis 58 Gy til makroskopisk primærtumor, 54 eller 58 Gy til patologiske lymfeknuter avhengig av størrelse (under/over 2 cm), og 40 Gy til elektive lymfeknuteregioner, kombinert med 2 kurer mitomycin/5-FU eller mitomycin/kapecitabin

A

Strålebehandling gis med 1,8–2 Gy fraksjoner til tumor, alternativt med simultan integrert boost (SIB), 5 dager per uke

D

Pauser i behandlingen bør unngås og vurderes kompensert

C

Svar på DPYD genotype bør foreligge før start av behandling med 5-FU eller kapecitabine

B

Kurativ kjemoradioterapi kan vurderes ved oligometastatisk sykdom som kan inkluderes i strålefeltet.

D

Ved perianalcancer T1N0M0 tumor <1cm med høy/moderat differensiering, kan elektive lymfeknuteregioner utelates

D

Strålebehandling gis med VMAT- eller IMRT-teknikk

B

Plateepitelkarsinom i rektum behandles med kjemoradioterapi som ved analcancer, ofte etterfulgt av kirurgi som ved anal- eller rectumcancer

C

Bestrålt område (perineum/endetarm, genitalia, lysker) bør inspiseres minst ukentlig under behandlingen

D

RTOG/EORTC-skalaen brukes for observasjon og gradering av akutt og sen toksisitet, og som beslutningsgrunnlag for å iverksette tiltak og behandling

D

Drikkeprosedyre for halvfull blære anbefales for å redusere risiko for blære-og tynntarmstoksisitet

D

Bruk av vaginal dilatator anbefales for å unngå sammenvoksninger i vagina

C

Klinisk vurdering av respons gjøres etter 4–6 uker

D

Fullstendig responsevaluering med klinisk undersøkelse og adekvat billeddiagnostikk gjøres etter 3 måneder

C

Ved partiell respons vurderes ytterligere observasjon eller kirurgi etter diskusjon i MDT

C

Kirurgi ved resttumor eller lokalt recidiv

 

Ved vedvarende resttumor eller lokalt residiv, vurderes pasienten for kirurgi etter diskusjon i MDT

B

Radikal abdominoperineal reseksjon for analcancer skal utføres av et erfarent team med kompetanse i multivisceral kirurgi og rekonstruksjon

C

Behandling av eldre

 

Behandlingen individualiseres hos eldre med redusert allmenntilstand eller funksjonsnivå. Strålebehandling prioriteres foran kjemoterapi

C

Oppfølging og etterkontroll etter avsluttet kurativ behandling

 

Pasienter som kan gjennomgå ev. behandling av tilbakefall bør kontrolleres i 5 år etter oppnådd klinisk remisjon

D

Ved T1–2N0 er det rutinemessig kun klinisk kontroll

D

Ved T3–4 eller N1, eller HPV16/p16 negativ tumor, eller pasienter operert med salvage kirurgi, er det tillegg av CT thorax/abdomen og MR-bekken de første årene

D

Ved stråleindusert kolitt/proktitt anbefales kostråd og avføringsregulerende midler, som fiberprodukter og loperamid

C

Ved kronisk diaré, bør kolestyramin vurderes

 

Ved mistanke om bakteriell overvekst, bør metronidazol vurderes

 

Kolostomi kan vurderes når konservative tiltak ikke gir tilfredsstillende resultater

D

Premenopausale kvinner bør vurderes for systemisk østrogenbehandling ved stråleindusert menopause

B

Ved symptomer på testosteronmangel hos menn, bør testosteronnivået kontrolleres og eventuell mangel behandles

D

Behandling av metastastisk sykdom

 

Karboplatin/paklitaksel anbefales som førstelinjes palliativ kjemoterapi

A

Andrelinjesbehandling, for eksempel med cisplatin/5-FU, kan vurderes hos pasienter med god allmenntilstand

C

Svar på DPYD genotype bør foreligge før start av behandling med 5-FU eller kapecitabine (evidensgrad B).

B

Palliativ strålebehandling kan være aktuelt

D

Patologi

 

Biopsi skal foreligge for å bekrefte diagnosen

C

Det bør testes for HPV-infeksjon

C

Siste faglige endring: 02. juli 2021