Norsk arbeidsliv har gjennom flere tiår vært kjennetegnet av høy sysselsettingsgrad, sammenlignet med andre land i Europa. I de siste årene viser imidlertid Eurostat-tall12 at sysselsettingen i Norge har gått noe ned og at flere land i Europa har passert Norge. En del av nedgangen kan forklares med aldring av befolkningen. Selv om flere eldre er sysselsatt nå enn tidligere, er sysselsettingsandelen blant de eldste fortsatt mye lavere enn i yngre aldersgrupper. Dette medfører at sysselsettingen totalt sett går ned som følge av at vi blir flere eldre13.
Et særtrekk ved utviklingen i Norge, de siste 10-15 årene er en relativ svakere utvikling for menn i de mest yrkesaktive delene av livet enn i flere andre europeiske land. Mens sysselsettingsandelen blant norske menn i alderen 25–54 år var høyere enn gjennomsnittet for OECD gjennom store deler av 2000- og 2010-tallet, lå den om lag 1½ prosentpoeng under gjennomsnittet for OECD i 2019. Dette har bl.a. sammenheng med den særnorske konjunkturnedgangen som følge av oljeprisfallet i 201414. Det anses som et alvorlig problem at mange i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet i Norge. Ifølge OECD har Norge høyest andel av personer på varige og midlertidige helserelaterte ytelser og høyest sykefravær blant landene i OECD.
Tall fra Eurostat 2020 viser at Norge fortsatt er blant de landene i Europa med høyest andel kvinner i arbeidslivet sammen med Island, Sverige, Sveits og Tyskland. SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU)15 viser at det i 2.kvartal 2021 var 71,5 prosent menn og 66,3 prosent kvinner sysselsatt i Norge i alderen 15-74 år. Andelen heltidsarbeidende kvinner var 64,7 prosent mot 84,4 prosent for menn. Deltidstallene ser ut til å ha holdt seg stabile for både kvinner og menn siden 2017.
I 2020 var 29,6 posent av alle i alderen 15 – 74 år utenfor arbeidsstyrken16. Av disse var 32 prosent alderspensjonister og 27 prosent arbeidsuføre. 26 prosent i aldersgruppen er under utdanning og 3 prosent er hjemmearbeidende. (SSB tabell 11755)
Bemerk at de som er registrert som arbeidsledige, som mottar sykepenger eller som er delvis i arbeid, regnes som en del av arbeidsstyrken. I OECDs siste landrapport om Norge pekes det på at vi skårer dårligere enn OECD-snittet når det gjelder å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.
I 2020 satte koronaepidemien et sterkt preg på det norske arbeidsmarkedet som i resten av Europa og verden. I løpet av fire uker i mars og april 2020 økte andelen arbeidssøkere registrert hos NAV fra 3,8 til 15,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er den største økningen i arbeidsledighet som noen gang har vært registrert i Norge. Dette sjokket ser ut til å være over og mange av de som ble permittert eller mistet jobben er nå tilbake i arbeid igjen. Ledigheten ser imidlertid ut til å stabilisere seg på et noe høyere nivå enn tidligere17 18. Ved utgangen av juli 2021 var 5,3 prosent av arbeidsstyrken registrert som arbeidssøkere, mens 3,1 prosent var registrert som helt ledige ifølge NAV. AKU-tallene fra SSB viste en ledighet på 5,1 i juli19. Det har særlig vært eldre arbeidstakere, personer uten utdanning utover grunnskolenivå og ikke-vestlige innvandrere som har slitt med å komme tilbake til arbeid.
12 Eurostat Statistics | Eurostat (europa.eu)
13 von Brasch/Horgen: Nedgang i sysselsettingen på grunn av flere eldre? SSB/2018 Nedgang i sysselsettingsandelen på grunn av flere eldre? - SSB14 Barth, Notat til Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe, februar 2019 3_barth_sysselsettingsutviklingen.pdf (regjeringen.no) og Perspektivmeldingen 2021
15 SSB. 2021. Arbeidskraftundersøkelsen. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen
16 SSB tabell 05111 Personer, etter kjønn, arbeidsstyrkestatus og alder https://www.ssb.no/statbank/table/05111
17 Gjerde et.al. utviklingen på arbeidsmarkedet https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/utviklingen-pa-arbeidsmarkedet
18 Horgen, Antall sysselsatte på nivå med før koronakrisen (ssb.no)19 Mange som ikke har rett på en ytelse mens de søker jobb vil ikke registrere seg ledig hos NAV, men kan likevel svare i AKU at de søker jobb. Dette gjelder mange unge og også studenter. Derfor er AKU-tallet vanligvis en god del høyere enn NAV-tallene. Det som trekker i motsatte retning er permitterte, som regnes som ledige hos NAV, men sysselsatte i de første månedene hos SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvorfor-ulike-arbeidsledighetstall--410344