Et overordnet mål for samfunnet er at flest mulig kan delta i arbeidslivet og være selvforsørget ved eget arbeid. Dette er også i tråd med samfunnets folkehelsepolitiske mål. Arbeidsmarkedspolitikken skal derfor motvirke arbeidsledighet og legge til rette for et inkluderende arbeidsliv.
Siden 2001 har det vært et samarbeid mellom de ulike regjeringer og partene i arbeidslivet om å arbeide for et mest mulig inkluderende arbeidsliv. Samarbeidet har kommet til uttrykk gjennom de ulike avtalene om et inkluderende arbeidsliv. Den siste IA-avtalen som er inngått for 2019-2022 er rettet mer inn mot utsatte bransjer, men det overordnete målet er fortsatt å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.
Det er to nasjonale mål for IA-avtalen:
- Sykefravær: Sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.
Flere sektorer, bransjer og virksomheter har et lavt sykefravær. Her er det et mål i seg selv å opprettholde det lave fraværet og fokusere innsatsen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og på å redusere frafall fra arbeidslivet. - Frafall: Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. Det er vanligvis langtidssykmeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og etter hvert til uføretrygd, eller personer som går over til tidligpensjonering.
6.4.1 Pandemiens påvirkning på arbeidslivet
I 2020 satte koronaepidemien et sterkt preg på arbeidslivet. I løpet av fire uker i mars og april 2020 økte andelen arbeidssøkere registrert hos NAV fra 3,8 til 15,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er den største økningen i arbeidsledighet som noen gang har vært registrert i Norge. I 2020 var 666 800 personer registrert ved NAV som arbeidssøker i en kortere eller lengre periode. Til sammenlikning gjaldt dette 276 500 personer i 2019. Ved utgangen av juli 2021 var det registrert 149 300 arbeidssøkere hos NAV, noe som utgjør 5,3 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten har med andre ord gått mye ned siden toppen våren 2020, men er fortsatt betydelig høyere enn før koronakrisen inntraff.
Også sykefraværet økte mer enn foregående år, men med store bransjevise variasjoner. Tall fra Nav viser at det legemeldte sykefraværet i 4. kvartal 2020 gikk opp med 4,3 prosent sammenliknet med 4. kvartal 2019. Det har vært en økning i sykefraværet innen bergverksdrift og utvinning, undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting. Også innen transport/lagring og bygg/anlegg har sykefraværet økt under covid-19. Dette må sees i lys av at fravær ved mistanke om og ved påvist smitte, har vært nødvendig i yrker som må være fysisk til stede på arbeidsplassen for å utføre jobben sin. Samtidig har økt bruk av hjemmekontor hatt en motsatt effekt på sykefraværet i bransjer som hadde mulighet for hjemmekontor som finansiering/forsikring, informasjon/kommunikasjon og offentlig administrasjon.
6.4.2. Arbeidsledighet
Flere studier viser klare negative helsekonsekvenser av langvarig arbeidsledighet; særlig ser dette ut til å være forbundet med økt grad av psykiske plager og symptomer33 34. Mange som registreres som arbeidssøkere er kun arbeidsledige i få måneder.
Arbeidsledigheten steg dramatisk i starten av koronapandemien, men sank også ganske raskt i løpet av månedene etter nedstengningen i mars. Ledigheten har likevel holdt seg vedvarende høy gjennom hele 2020 og så langt i 2021. Mange av de som ble ledige i forbindelse med koronakrisen ble permittert. Permitterte er vanligvis ledig kortere tid enn ordinære arbeidssøkere. Dette er årsaken til at mange har kommet forholdsvis raskt tilbake i arbeid etter at de ble permittert i 2020. I tillegg har dette vært en spesiell nedgangskonjunktur. Det var koronarestriksjoner som gjorde at mange arbeidsplasser måtte nedbemanne/stenge. Straks restriksjonene ble opphevet kunne folk gå tilbake på jobb.
Langtidsledige som andel av arbeidsstyrken økte også i 2020. Blant de som var registrert som helt ledige var det likevel en mindre andel langtidsledige i 2020 enn årene før (18 prosent i 2020 mot 28 prosent i 2018 og 2019). I 2020 var antall langtidsledige til enhver tid i gjennomsnitt 25 80035, mot rundt 18 000 i 2018 og 2019. I 2021 ligger gjennomsnittet fra januar-juli på 34 000 langtidsledige. Til sammenligning var gjennomsnittlig langtidsledige i 2016: 21 900, mens den var på 16 300 i 2013.
Begreper og definisjoner:
- Helt ledige arbeidssøkere omfatter alle arbeidssøkere som har vært uten arbeid de siste to ukene.
- Delvis ledige arbeidssøkere omfatter alle arbeidssøkere som har hatt arbeid i løpet av de to siste ukene, men som har arbeidet mindre enn normal arbeidstid og som søker arbeid med lengre arbeidstid.
- Langtidsledige arbeidssøkere omfatter de som har vært helt uten arbeid i mer enn seks måneder.
Indikator:
- Andel langtidsledige i prosent av arbeidsstyrken etter yrke
De yrkesgruppene som har høyest ledighet har også høyest andel langtidsledige i prosent av arbeidsstyrken, slik som reiseliv og transport og kontorarbeid (figur 6-5). Motsatt representerer undervisning og helse- og omsorg yrkesgruppene med lavest ledighet og også lavest andel langtidsledige i prosent av arbeidsstyrken.
Indikator:
- Status for nye arbeidssøkere åtte måneder etter start på arbeidssøkerperioden første halvår 2019 og 2020.
En studie fra NAV36 finner at de som ble langtidsledige i 2020 har mange av de samme kjennetegnene som de som har blitt langtidsledige i andre perioder med høy arbeidsledighet. Eldre, personer uten utdanning ut over grunnskolen og innvandrere fra land utenfor EØS skiller seg ut med økt sannsynlighet for å fortsette å være arbeidssøkere fem måneder eller mer etter at de ble ledige.
70 prosent av de som ble arbeidssøkere første halvår 2020 er ute av NAVs registre og i jobb etter åtte måneder. Dette er 21 prosentpoeng flere enn blant de som ble arbeidssøkere i samme periode året før. Når det gjelder yrkesbakgrunn har arbeidssøkere med bakgrunn fra bygg -og anleggsarbeid høyest sannsynlighet for å være i arbeid, mens de uten yrkeserfaring har lavest. Å være født i Norge, å ha høyere utdanning og det å være bosatt i Nordland eller Møre og Romsdal er alle faktorer som øker sannsynligheten for å være ute av NAVs registre og i jobb etter åtte måneder.
6.4.3. Inkludering av innvandrere og introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger
Covid-19-pandemien og sysselsettingen blant innvandrere
Sysselsettingsandelen blant innvandrere (20-66 år) var på 65 prosent i 2020. Andelen ligger på et lavere nivå sammenliknet med den øvrige befolkningen som hadde en sysselsettingsandel på 78 prosent37. Likevel har det for innvandrere vært en positiv utvikling på arbeidsmarkedet de siste årene, og forskjellen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen har blitt mindre. Den positive utviklingen snudde imidlertid under pandemien. Ifølge SSB gikk andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20 til 66 år ned med 1,9 prosentpoeng fra november 2019 til november 2020 mot 0,7 prosentpoeng i den øvrige befolkningen38. For flyktninger var reduksjonen på 1 prosentpoeng39. Utviklingen må ses i sammenheng med at innvandrere er overrepresentert i næringer som har vært hardt rammet av smitteverntiltak40. De langsiktige virkningene av pandemien kjenner vi enda ikke omfanget av. Det gjenstår å se om nedstengingen vil ha langvarige negative konsekvenser for innvandreres deltakelse i arbeid og for integrering generelt41.
Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger
Målet med introduksjonsprogrammet er at flest mulig flyktninger skal integreres i det norske samfunnet, og at de skal få et opplærings- og utdanningstilbud som gir mulighet til reell kvalifisering til varig tilknytning til arbeidslivet og på den måten bli økonomisk selvstendige. For at nyankomne flyktninger skal bli økonomisk selvhjulpne, er det avgjørende at relevante, ulike sektorer samarbeider om å gi flyktninger tilgang på arbeidsrettede utdannings- og opplæringstiltak i introduksjonsprogrammet. Sentrale aktører her er kommuner, lokale NAV-kontor, fylkeskommuner med ansvar for videregående opplæring, statsforvalteren med tilsynsmyndighet for introduksjonsordningen, det lokale arbeidsmarkedet, og frivillige organisasjoner. Lokalt arbeidsliv spiller en særlig viktig rolle i kommunenes kvalifiseringsarbeid. Mer og tettere samarbeid med næringslivet kan gi økt tilgang på relevant arbeidspraksis og kvalifisering. Et slikt samarbeid vil også kunne bidra til at kvalifiseringen i større grad tar utgangspunkt i behovet for arbeidskraft både på kort og lang sikt.
Antallet deltakere i introduksjonsprogrammet har variert fra år til år siden programmet ble innført i 2004. I toppårene 2017 og 2018 deltok rundt 28 000 personer i løpet av året. Deltakertallet er nå på vei ned igjen. I løpet av 2020 var det omtrent 14 000 deltakere, hvor flest deltakere kom fra Syria og Eritrea42. SSB publiserer tall for tidligere deltakeres status på arbeidsmarkedet ett år etter endt program43. Selv om dette er et tidlig måletidspunkt gir det likevel et inntrykk av hvor godt tiltaket bidrar til at nyankomne flyktninger kommer i arbeid eller utdanning etter endt program.
Andelen i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program har vært stabil over flere år, og ligget på rundt 60 prosent. Økningen til 66 prosent i 2019 skyldes i hovedsak endring i deltakersammensetningen mellom menn og kvinner. Erfaringsmessig varierer andelen som er i arbeid og/eller utdanning etter programmet ut ifra kjennetegn ved deltakerne, som for eksempel alder og kjønn. Som figur 6-7 viser er det nær 20 prosentpoengs resultatforskjeller mellom kjønnene i favør av menn. Nye foreløpige tall fra SSB44 kan tyde på at av de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2019 ble det færre som kom i jobb eller utdanning i 2020.
SSB publiserer også en årlig monitor over statusen på arbeidsmarkedet til tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet i årene etter at de har avsluttet programmet. I 2020 ble i tillegg inntektssituasjon monitorert45. Tallene viser at inntektsnivået til de tidligere deltakerne ligger betydelig under nivået for befolkningen i sammenliknbar alder 20-55 år. Vi finner imidlertid en bedring i løpet av de fem første årene etter programslutt.
Utdanningsbakgrunnen til deltakerne i introduksjonsprogrammet varierer sterkt, men deltakere har i gjennomsnitt lavere utdanningsnivå enn resten av befolkningen. Ca. 50 prosent av flyktninger i alderen 20 til 66 år har grunnskole som høyest fullførte utdanning. Til sammenlikning ligger andelen på omtrent 20 prosent i hele befolkningen i samme aldersgruppe46. Noen har mulighet til å komme relativt raskt ut i jobb, mens andre har behov for mer langsiktige utdanningsrettede løp. Fra 2021 er det innført en ny lov om integrering47, der lengden på programmet er avhengig av deltakerens utdanningsnivå, alder og sluttmål. Lengden på programmet vil etter den nye loven variere fra tre måneder til tre år, og kan også forlenges med inntil ett år. Den nye loven omfatter personer som fikk oppholdstillatelse eller kommer til Norge fra 1. januar 2021. For de som kom til Norge før 1. januar 2021 gjelder fortsatt tidligere lov, "introduksjonsloven", der programmet kan vare i inntil to år og i noen tilfeller forlenges til inntil tre år.
Ved neste oppdatering av denne rapporten vil det blir interessant å følge med på mulige effekter som følge av ny lov fra januar 2021.
6.4.4 Sykefravær og frafall fra arbeidslivet
Sykefravær
Å redusere sykefraværet og å unngå for tidlig frafall fra arbeidslivet har lenge vært et viktig politisk mål. Den nyeste IA-avtalen har satt som mål å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018 og å redusere frafallet fra arbeidslivet. Det er derfor viktig å følge med på arbeidet med å få langtidssykemeldte tilbake til jobb.
Legemeldt sykefravær, og særlig fravær som varer utover sammenhengende ni måneder , øker risikoen for varig frafall fra arbeidslivet. Frafall i denne sammenheng vil si at man ikke lenger er registrert med et aktivt arbeidsforhold seks måneder etter langtidssykdom.
Definisjon:
- Langtidssykmeldte omfatter de som har vært sammenhengende sykmeldte i ni måneder eller mer. Dette er ikke en offisiell definisjon, men anvendes av NAV utfra kunnskap og erfaring 49 50.
Målt som andel av alle langtidssykmeldte var frafallet fra arbeidslivet etter langtidssykefravær 33,0 prosent i 2020. Dette er noe høyere enn i 2018, da frafallet var på 30,7 prosent. Det antas at økningen i 2020 har sammenheng med pandemien.
Indikator:
- Andel langtidssykemeldte som har falt ut av arbeidslivet seks måneder etter sykmeldingsperioden på ni måneder (langtidssykefravær), fordelt på yrker.
Andel langtidssykemeldte som har falt ut av arbeid seks måneder senere, var 31,7 prosent i 2019. Dette er høyere enn i 2018, men lavere enn de foregående årene. Personer som kombinerer arbeid og ytelse inngår ikke i frafallsgruppen.
Figuren viser at andel langtidssykemeldte som har falt ut av arbeid seks måneder senere varierer mellom yrkene, og at det er sosiale forskjeller i frafallet. Frafallet blant langtidssykemeldte er høyest innen yrker uten krav til utdanning og lavest innen akademiske yrker. Andelen med frafall har økt innen yrker uten krav til utdanning og er redusert innen akademiske yrker, og forskjellene har dermed økt. En forklaring på forskjellene kan være at yrker uten krav til utdanning ofte er fysisk tunge yrker og kan være mer belastende å komme tilbake til etter sykdom enn akademiske yrker. Dersom kravene i jobben ikke lenger er forenelig med helsetilstanden, kan det være vanskeligere for personer uten utdanning å få nye jobber som passer bedre til helsesituasjonen.
Nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger
For de som ikke kommer tilbake til arbeid etter et års sykemelding vil mange få AAP i den perioden de er til behandling for å bedre arbeidsevnen eller for å få hjelp til å beholde eller skaffe arbeid. Det gjøres en arbeidsevnevurdering og forutsetningen er at arbeidsevnen for all slags arbeid må være nedsatt med minst 50 prosent. Målet er at så mange som mulig skal komme tilbake til arbeid – fullt eller delvis. For de som ikke kommer tilbake til arbeid vil uføretrygd kunne være et alternativ.
Etter nedstengningen i mars 2020 har både antallet med nedsatt arbeidsevne og som er registrert med AAP-ytelse økt betraktelig. Dette skyldes først og fremst regelverksendringene innført i løpet av 2020 som utvidet stønadsperioden med inntil 6 måneder51. Økningen skyldes også regelverksendringer i 2018 som medførte at ekstra mange sluttet å motta AAP i 2019. Fra tidligere nedgangskonjunkturer kjenner vi til at økt arbeidsledighet også fører til at flere blir mottakere av helserelaterte ytelser. Det er med andre ord flere som blir værende på ytelsen på grunn av forlenget periode og flere som kommer inn på ytelsen grunnet utfordringer på arbeidsmarkedet.
Foreløpig er det ingen klare tegn som tyder på at koronaviruset i seg selv har ført til flere på AAP.
Definisjoner:
- Nedsatt arbeidsevne sier noe om graden av en persons arbeidsevne. Man kan være registrert med nedsatt arbeidsevne uten å oppfylle kriteriene for å få en ytelse fra NAV. Arbeidsevnen kan bl.a. være nedsatt av andre årsaker enn sykdom.
- Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig helserelatert ytelse for personer hvor arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent og der sykdom, skade eller lyte er en vesentlig medvirkende årsak til nedsatt arbeidsevne. Hensikten med AAP er å avklare arbeidsmuligheter og uførerettigheter blant personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller medfødte tilstander. Rundt 60 prosent av de som er registrert med nedsatt arbeidsevne mottar AAP. Personer som innvilges AAP kan normalt motta ytelsen i 3+2 år52. I tillegg vil det være mulig å motta AAP som ferdig avklart til arbeid, under vurdering for uføretrygd eller som sykepengeerstatning53.
Figurene under viser status i 2. kvartal 2020 for personer som 6 måneder tidligere sluttet å være registrert med AAP eller med nedsatt arbeidsevne. For å se effekten av pandemien bedre, sammenlikner vi her med tilsvarende tall for 2019.
Indikator:
- Personer som sluttet med AAP andre kvartal i 2020 fordelt etter status på arbeidsmarkedet og ytelsesstatus 6 måneder etter, sammenliknet med tilsvarende tall i 2019.
Figur 6-9 viser at rundt 50 prosent av dem som hadde sluttet å motta AAP i 2020 mottok uføretrygd 6 måneder etter. I tillegg var det rundt 15 prosent som kombinerte uføretrygd med arbeid. Det innebærer at den totale overgangen til uføretrygd var på rundt 65 prosent, en økning på rundt 10 prosentpoeng fra 2019. Det er kun små endringer for de øvrige statusgruppene, bortsett fra for dem som står registrert med nedsatt arbeidsevne der det var 10 prosent i 2019 og 5 prosent i 2020. Det er også noen færre som står registrert som arbeidssøker eller med status annet eller ukjent. Det innebærer at andelen som var registrert uten kjent inntektssikring var lavere i 2020 enn i 2019.
Indikator:
- Personer som sluttet å være registrert med nedsatt arbeidsevne andre kvartal i 2020 fordelt etter status på arbeidsmarkedet og ytelsesstatus 6 måneder etter, sammenliknet med tilsvarende tall i 2019.
Av dem som sluttet å være registrert med nedsatt arbeidsevne i andre kvartal 2020 var det rundt 56 prosent som mottok uføretrygd 6 måneder etter, enten de kombinerte trygden med arbeid eller ikke. Tilsvarende andel i 2019 var på 53 prosent. Noe under 26 prosent var i arbeid uten kjent ytelse eller oppfølging. Dette er omtrent identisk med 2019. Det er heller ingen større endringer for de andre statusgruppene. Årsaken til at fordelingen fra 2019 er relativt stabil skyldes at det er færre som har sluttet å motta oppfølging fra NAV pga. nedsatt arbeidsevne. Nedgangen fordeler seg relativt jevnt over alle statusgrupper.
Uføretrygd
Per desember 2020 var det registrert 357 600 mottakere av uføretrygd54. Sammenlignet med samme tidspunkt i 2019 var det en økning på 5 400 personer (1,5 prosent). Per utgangen av desember 2017 var det registrert 325 900 mottakere av uføretrygd.
Andel av befolkningen mellom 18 og 67 år som mottar uføretrygd var 10,4 prosent per desember 2020, mens den utgjorde 9,6 prosent av befolkningen i 2017. Sammenlignet med 2019 økte uføreandelen for alle aldersgrupper mellom 18 og 59 år, men gikk ned for de over 60 år. Andelen økte mest for 30-39-åringene med 0,3 prosentpoeng fra 2019 til 2020.
Siden 1997 har uføreandelen økt med 1,8 prosentpoeng. Andelen har gått ned for aldersgruppene over 55 år, parallelt med at andelen uføre i alderen 18-54 år har økt. Nedgangen for aldersgruppene over 55 år har bidratt til at samlet uføreandel har holdt seg forholdsvis stabil over tid. Denne utviklingen kan trolig forklares med bedre helse, mindre fysisk krevende jobber og økt utdanningsnivå for de eldre, samtidig med at pensjonsreformen har åpnet for at flere kan ta ut alderspensjon og AFP fra 62 år. For de eldste startet nedgangen på midten av 2000-tallet, men for de aller yngste har det vært en mer langsom vekst.
Seniorer i arbeidslivet
Det har lenge vært et mål å øke yrkesdeltakelsen i den eldre del av befolkningen, både for å sikre en økonomisk bærekraftig utvikling og for en jevnere fordeling mellom ulike generasjoner. Ett av delmålene i tidligere IA-avtaler var å øke yrkesaktiviteten blant seniorene. Dette målet ble ansett som oppfylt etter forrige IA-avtale. I dagens IA-avtale er målet fortsatt å motvirke frafall fra arbeidslivet – også gjennom tidlig uttak av alderspensjon.
Selv om eldre arbeidstakere er lenger i arbeid og vi har sett en nedgang i bruk av uføretrygd i de siste årene for de eldste arbeidstakerne, er det likevel rundt 25 prosent av mennene og drøyt 35 prosent av kvinnene som trer ut av arbeidslivet med uføretrygd. De fleste av disse mottar uføretrygd i en forholdsvis kort overgangsperiode på noen år før de fyller 67 år og får alderspensjon55.
Aktive eldre både i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig, er ansett som et folkehelsepolitisk mål. At flere eldre fortsetter lenger i arbeidslivet kan være indikasjon på en sunn og frisk eldrebefolkning, men det kan også si noe om økonomiske forhold for den enkelte.
Av figur 1-6 i kapittel 1 framgår det at eldre tidligere utgjorde en stor andel av befolkningen med vedvarende lavinntekt. I 2007 utgjorde gruppen 67 år og eldre om lag en tredel av alle med vedvarende lavinntekt. Dette endret seg raskt fram til 2014 og har nå stabilisert seg slik at aldersgruppen 67+ nå utgjør i underkant av 20 prosent av befolkningen med vedvarende lavinntekt56.
Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i arbeidslivet. SSP står bak det årlige seniorpolitiske barometeret. Undersøkelsene består av to målgrupper; den yrkesaktive befolkningen og ledere i arbeidslivet. Gjennom undersøkelsene får man kunnskap om bl.a. lederes holdninger til eldre arbeidstakere og om arbeidstakernes holdninger til pensjon og avgang fra yrkeslivet.
Gjennom det siste tiåret har det vært en jevn positiv trend i holdninger til eldre arbeidstakere og til å ønske å stå lenger i arbeid – men med en liten utflating og en viss nedgang på noen områder de siste årene. Som en effekt av korona har arbeidsledigheten økt betydelig blant seniorer og flere seniorer har også valgt å tre ut av arbeidslivet57 58. En spørreundersøkelse i regi av SSP kan tyde på at ønsket avgangsalder blant seniorer 60+ har gått noe ned. Effekten er størst blant kvinner. Det gjenstår å se om dette er en forbigående effekt eller en mer varig trend59.
Utviklingen i sysselsettingen blant seniorer
Sysselsettingen blant seniorer over 55 år økte kraftig etter årtusenskiftet. Etter at pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 økte sysselsettingen særlig mye i aldersgruppen 62–66 år. Etter 2015 har utviklingen derimot vært nokså stabil, og med en nedgang i 2020 som kan forklares av koronapandemien (figur 6-11). Blant seniorer i alderen 67–74 år er sysselsettingsandelen omtrent dobbelt så høy blant menn som blant kvinner. I aldersgruppen 55–66 år er forskjellen mindre.
Indikatorer:
- Andel av befolkningen over 55 år som er i arbeid fordelt på kjønn. (Inkludert de som jobber deltid og som ev. kombinerer arbeid med en ytelse fra NAV eller andre, f.eks. tjenestepensjon.)
- Utvikling av gjennomsnittlig avgangsalder
Utviklingen i gjennomsnittlig avgangsalder for arbeidstakere viser et tilsvarende bilde. Gjennomsnittlig avgangsalder var 65,6 år i 2020, opp 0,5 år fra 2010. Avgangsalderen svinger med konjunkturene. Nedgangen i 2015 og 2016 skyldes oljekrisen, der ledigheten økte spesielt mye blant eldre aldersgrupper. Avgangsalderen nådde et toppunkt i 2019 på 65,9 år og gikk deretter ned med 0,3 år i 2020 som følge av koronapandemien og den sterke ledighetsøkningen.
Arbeidstakere 55 år og over etter yrke
Figur 4 viser antall arbeidstakere i aldersgruppene 55–66 år fordelt etter yrke, i perioden 2015–2020. Tallene inkluderer bare arbeidstakere. Personer som er selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert, selv om det blir mer vanlig å være selvstendig næringsdrivende med økende alder.
Antall arbeidstakere i alt har for aldersgruppen 55–66 år økt fra 442 000 i 2015 til 478 000 i 2020, og for aldersgruppen 67 år og over fra 52 000 i 2015 til 56 000 i 2020. Dette tilsvarer en økning i befolkningen i disse aldersgruppene, ettersom figur 2 viser at sysselsettings-andelene ikke har økt.
Vi finner flest arbeidstakere i alderen 55–66 år i høyskoleyrker, salgs- og serviceyrker og akademiske yrker. I antall har økningen fra 2015 til 2020 vært størst for akademiske yrker, ledere, høyskoleyrker og håndverkere. Blant disse har prosentvis økning i antall arbeidstakere vært størst blant håndverkere, med en økning på 19 prosent.
Det har vært nedgang i antall som jobber innen kontoryrker, og det gjelder også aldersgruppen 67 år og over. Dette dreier seg om yrker med utdanningskrav tilsvarende videregående skole. Nedgangen skyldes trolig økt utdanningsnivå blant arbeidstakerne i disse aldersgruppene, og at etterspørselen etter kontoryrker som bare krever videregående utdanning har gått ned.
Selv om vi ikke lenger har noen fastsatt pensjonsalder, framgår det av fig 2 at det fortsatt skjer en markant avgang fra arbeidslivet rundt 67 år. Yrkesgrupper som har en tendens til å fortsette i arbeid etter fylte 67 år er de samme som for aldersgruppen 55-66 år, men rekkefølgen er nå snudd slik at det er flest innen salgs- og serviceyrker som fortsetter i arbeid utover 67 år, etterfulgt av akademiske yrker og høyskoleyrker.
33 FHI Kunnskapssenteret Nylenna et. al. Helseeffekter av arbeid 2015
34 Støver et al Unemployment and diability pension – an 18-year follow-up study of a 40-year-old population in a Norwegian county BMC Public Health 2012
35 Regnet som gjennomsnittet ved utgangen av hver måned.
36 Furuberg, Kven vart arbeidslause i den første bølga av koronakrisa og korleis har det gått med dei? NAV Arbeid og velferd 2021
37 kilde: SSB statistikkbanktabell 09837
38 kilde: SSB statistikkbanktabell 09837
39 Kilde: SSB statistikkbanktabell 12694
40 SSB https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/nedgang-i-sysselsettingen-blant-innvandrere/
41 IMDi (2021) Indikatorer for integrering. Tilstand og utviklingstrekk ved inngangen til 2021 indikatorer-for-integrering-2021.pdf (imdi.no)
42 Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)
43 Siste tilgjengelige tall per august 2021 er status i 2019 for de som avsluttet i 2018.
44 SSB (2021) Færre i arbeid etter endt introduksjonsprogram Færre i arbeid etter endt introduksjonsprogram (ssb.no)
45 SSB (2020). Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2013-2017. Rapport 2020/39 Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2013-2017 (ssb.no)
46 SSB 2021) Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019. Rapport 2021/05 Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019 - SSB
47 Lovdata (2021) Ny lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-11-06-127
48 Rapport 2021 fra faggruppen for IA-arbeidet Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2021 - regjeringen.no
49 I forrige rapport ble det vist til fravær utover 13 uker som risikofaktor for frafall. I dag er man mer opptatt av å fange opp fravær som ser ut til å strekke seg utover 9 måneder.
50 Nossen, J. P., & Brage, S. (2016). Forløpsanalyse av sykefravær: Når blir folk friskmeldt? Arbeid og Velferd
51 Som følge av regelverksendringene i forbindelse med koronapandemien ble stønadsperioden forlenget med inntil 6 måneder for de aller fleste mottakere. Forlengelsene gjaldt alle som mottak AAP per 16. mars 2020, og alle som starter sin AAP periode før 1. november samme året.
52 Ordinær periode på AAP er inntil 3 år. Det er i tillegg mulig å motta AAP i inntil 2 år i en unntaksperiode dersom en har begynt medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak, eller dersom en har vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak. Det er også mulig å forlenge stønadsperioden dersom en deltar på et opplæringstiltak. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/kap11#kap11).
53 I tillegg til å motta AAP i en ordinær periode på 3 år samt en unntaksperiode på 2 år er det mulig å motta AAP dersom en er avklart mot arbeid i inntil 6 måneder, dersom en er under vurdering for uføretrygd i inntil 8 måneder, eller som sykepengeerstatning i inntil 6 måneder.
54 «Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Uføretrygden tilsvarer 66 prosent av tidligere inntekt, dvs. gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene forut for uføretidspunktet» (Prop. 1S 2019-2020:198).
55 Kann og Sutterud NAV 2017 Stadig færre på trygd
56 Fram til 2010 var eldre (67+) den aldersgruppen der høyest andel hadde lavinntekt. Andelen eldre med vedvarende lavinntekt var etter EUs definisjon den 17 prosent i 2006 og 9 prosent både i 2018 og 2019. Kilde: www.ssb.no/tabell/09571. Det foreligger her ikke tall etter 2019.
57 Ole Chr. Lien foredrag Pensjonsforum: Pensjonering og sysselsetting blant seniorer (pensjonsforum.net)
58 Senter for seniorpolitikk: økt ledighet blant seniorene Økt ledighet blant seniorer - Senter for seniorpolitikk
59 Senter for seniorpolitikk: Ønsket avgangsalder under korona Ønsket avgangsalder under korona - Senter for seniorpolitikk