Denne rapporten presenterer en oversikt over utviklingstrekk i samfunnet som påvirker befolkningens helse og hvordan helse er fordelt mellom grupper i samfunnet. Rapporten inngår i det systematiske folkehelsearbeidet på nasjonalt nivå, og vil utgjøre en del av grunnlaget for regjeringens neste stortingsmelding om folkehelse. Helsedirektoratet har ifølge folkehelseloven et ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet. Det er særlig viktig å følge med på områder som lar seg påvirke av politiske veivalg og prioriteringer.
Siden forrige utgave av denne sektorrapporten, Folkehelsepolitisk rapport 2017, har vi vært rammet av en pandemi som har satt både verdenssamfunnet og hver enkelt nasjon på prøve. Covid-19-pandemien og alle tiltakene som ble iverksatt fikk umiddelbar virkning på samfunnsområder som arbeidsliv og utdanning, ved siden av helse. Rapporten inneholder nye data fra noen av disse områdene, mens det for andre områder ikke har vært mulig å skaffe data som er nyere enn fra 2019. Det blir i årene fremover viktig å følge med på og fortløpende vurdere tiltak som retter seg mot de langsiktige effektene av pandemien og pandemitiltakene på barn og ungdoms utvikling spesielt, og befolkningens levekår og levevaner generelt. Etterdønningene av covid-19 kan bli tydeligere etter hvert, eller det kan også vise seg at virkningene av covid-19 har vært mer forbigående. Dette vil også avspeile politikken som føres og tiltakene som iverksettes.
Så langt har Norge greid seg relativt bra gjennom covid-19-pandemien, sammenliknet med andre land. Vi tror tillit mellom befolkning og myndigheter, og mellom grupper i befolkningen har spilt en vesentlig rolle. Tillitten øker med et relativt høyt utdanningsnivå og når vi har forholdsvis små sosiale forskjeller. I tillegg spiller demografi og befolkningens generelle helse inn. I Norge har vi et godt utbygd helse- og velferdssystem som ivaretar befolkningens helse og trivsel. Dette bygger også opp om befolkningens helsekompetanse, og setter enkeltpersoner i stand til å gjøre gode prioriteringer og valg som har betydning for egen helse.
Selv om samfunnet vårt preges av en likhetstankegang, har covid-19-krisen også satt søkelyset på tendensen vi har sett i de siste årene med større grad av sosiale forskjeller. Fortsetter denne utviklingen kan den grunnleggende tillitten i samfunnet bli rokket ved. Økt barnefattigdom har lenge hatt oppmerksomhet. Likevel har andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier økt. Dette henger sammen med innvandring og integrering, men også samfunnets økonomiske prioriteringer, inntektsfordeling, arbeidsledighet og generell utsatthet.
Med flere eldre er det viktig å legge til rette for et aldersvennlig samfunn med en helse- og omsorgstjeneste og et godt og trygt nærmiljø som tar hensyn til boligutvikling, gode møteplasser, tilgang til grøntarealer og nærturterreng. På den måten kan man styrke trivsel og selvhjulpenhet. Både fra et samfunnsøkonomisk og folkehelsepolitisk perspektiv er det ønskelig å motvirke frafall fra arbeidslivet. Da er det viktig å ivareta alle arbeidstakere gjennom å tilrettelegge for gode og trygge arbeidsmiljø. Det er store forskjeller i befolkningen når det gjelder arbeidslivsbelastninger og risiko for arbeidsledighet. Forskjellene henger sammen med utdanningsbakgrunn og type arbeid. Dette påvirker igjen helse og livslengde.
Klimaendringer påvirker folkehelse via hendelser som ekstremvær, flom, tørke, hete og branner, men også via endringer i insektbårne sykdommer, vannbårne sykdommer, samt utbredelse av pollen og andre allergener. Klimaendringene gir konsekvenser både for folkehelse, hvordan vi leverer helsetjenester, og hvilken beredskap vi trenger, ikke minst globalt, men også i Norge. Det blir stadig viktigere å følge med på relevante indikatorer på dette området framover.
Folkehelseutviklingen i Norge avhenger av hvordan vi som samfunn tar fatt i utfordringene som det pekes på i denne rapporten og hvilke politiske veivalg og prioriteringer som blir gjort. Et samfunn bygd på små sosiale forskjeller der både kunnskap, ressurser og helse er jevnt fordelt bygger opp om tillitten i samfunnet. Denne tilliten er en forutsetning for utviklingen av et bærekraftig samfunn der vi kan møte utfordringene vi står overfor på en god måte.
Rapporten består av sju kapitler som tar for seg ulike samfunnsområder der politikken som føres og prioriteringene som blir gjort påvirker folkehelsen. Hvert kapittel har et innledende sammendrag.
Til slutt vil jeg takke alle våre eksterne samarbeidspartnere som har kommet med verdifulle bidrag til rapporten.
God lesning,
Bjørn Guldvog
Bidragsytere
Følgende departement/direktorat og nasjonale fagmiljøer har bidratt til rapporten med oppdaterte tall og figurer, samt levert skriftlige analyser innen sine fagområder:
- Arbeids – og velferdsdirektoratet
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
- Folkehelseinstituttet
- Integrerings - og mangfoldsdirektoratet
- Politidirektoratet
- Kulturdepartementet
- Miljødirektoratet
- Statens arbeidsmiljøinstitutt
- Statens strålevern
- Statistisk sentralbyrå
- Utdanningsdirektoratet
- Vegdirektoratet
- Husbanken
- Velferdsforskningsinstituttet NOVA OsloMet