Det å være i arbeid kan være kilde til livskvalitet og god helse, men arbeidet kan også være en kilde til helseskadelige påvirkninger. Forskningen viser en tydelig sammenheng mellom et godt arbeidsmiljø, jobbtilfredshet og bedre helse1. Gjennom arbeidsdeltagelse inngår man i et sosialt fellesskap og arbeidsoppgavene kan gi mening, mestring og personlig utvikling. I en undersøkelse utført av SSB om livskvalitet og levekår i Norge ble tilknytning til arbeidslivet løftet fram som den faktoren som har størst betydning for opplevelsen av mening2.
Sammenliknet med arbeidstakere i Europa, er norske arbeidstakere blant dem som er aller mest fornøyd med forholdene på arbeidsplassen3.
Selv om arbeidsmiljøet i Norge karakteriseres som godt, finnes det fortsatt en rekke arbeidssituasjoner hvor sysselsatte kan bli utsatt for fysiske, kjemiske, mekaniske, psykososiale eller organisatoriske faktorer i arbeidsmiljøet som kan gi grobunn for akutte helseskader eller gradvis utvikling av plager eller sykdommer. Sammenhengene mellom arbeid og helse er sammensatte og mangfoldige, men det er godt dokumentert at arbeidsmiljøforhold har betydning for helse og sykefravær4 uførhet5, inkluderingsevne6, beslutning om pensjoneringstidspunkt7 og mulighet for å komme tilbake i arbeid etter lengre tids fravær8 9.
Tendensen til seleksjon ut av arbeidslivet ved nedsatt helse, medfører at arbeidsstyrken i hovedsak vil bestå av personer med god helse. Dette gjelder også i utdanningsgrupper og yrker hvor forekomsten av helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet er relativt høy.
Figur 6-1 viser en utdanningsgradient blant personer i alderen 17-66 år med hensyn til andelen som vurderer helsen sin som dårlig, både blant sysselsatte og blant dem som er utenfor arbeidsstyrken. Flere studier fra Norge underbygger dette mønsteret og indikerer at utdanningsgradienter i helseplager og sykefravær i betydelig grad kan tilskrives forskjeller knyttet til eksponering for ugunstige faktorer i arbeidsmiljøet10 11.
1 Faragher, E.B., M. Cass, and C.L. Cooper, The relationship between job satisfaction and health: a meta-analysis. Occup Environ Med, 2005. 62(2): p. 105-12.
2 SSB, Livskvalitet i Norge 2020. Statistisk sentralbyrå. 2020.
3 Aagestad, C., A.M. Bjerkan og H.M. Gravseth (2017): Arbeidsmiljøet i Norge og Europa – en sammenligning. Rapport 2017: Statens arbeidsmiljøinstitutt
4 Mehlum, I.S. (2011): Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: 122-5
5 Knardahl, S., H.A. Johannessen, T. Sterud, M. Härmä, R. Rugulies, J. Seitsamo & V. Borg (2017): The contribution from psychological, social, and organizational work factors to risk of disability retirement: a systematic review with meta-analyses
6 Schafft, A. og Spjelkavik, Ø. (2017): Arbeidsgiverperspektiver på inkludering: Hva er god inkluderingskompetanse? Rapport 2014:5, Arbeidsforskningsinstituttet
7 Bockerman, P. & P. Ilmakunnes (2017): Do good working conditions make you work longer? Evidence on retirement decisions using linked survey and register data. IZA Discussion Paper No.10964, 2017. IZA Institute of Labor Economics: Tyskland
8 Det store TTA prosjekt; Proces-, effekt- og økonomisk evaluering, Rapport 2012: Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (Danmark)
9 Helsepolitisk barometer 2018. Rapport: Kantar TNS.
10 Sterud, T. and H.A. Johannessen, Do work-related mechanical and psychosocial factors contribute to the social gradient in long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Scand J Public Health, 2014. 42(3): p. 329-34.
11 Sterud, T., H.A. Johannessen, and T. Tynes, Do Work-Related Mechanical and Psychosocial Factors Contribute to the Social Gradient in Low Back Pain: A 3-Year Follow-Up Study of the General Working Population in Norway. Spine, 2016. 41(13): p. 1089-95