Figur 5.1 viser hvordan de totale samfunnskostnadene fordeler seg på ulike sykdomsgrupper (vist som ICD-10 kapittelnummer på x-aksen), rangert fra sykdomsgruppene med størst til minst samfunnsøkonomiske kostnader. Øverst ligger psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (05), deretter svulster (02), sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev (13), sykdommer i sirkulasjonssystemet (09) og sykdommer i nervesystemet (06). Til sammen utgjør disse om lag 64 % prosent av samfunnskostnadene relatert til sykdom og ulykker for årene 2019 til 2021. Hvordan de totale samfunnskostnadene fordeler seg på henholdsvis sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap for disse fem største sykdomsgruppene er imidlertid svært ulik. Ikke minst når det i det videre også sykdomsbyrde fordeles på henholdsvis helsetap og tapte leveår, helsetjenestekostnader på omsorgskostnader og alt annet eksklusiv omsorgskostnader, og produksjonstap på henholdsvis sykefravær, uførhet og tidlig død.
Sykdomsbyrden fordelt på sykdommene vi lever med, og sykdommer vi dør av
Samfunnskostnadene knyttet til sykdomsbyrden for de ulike sykdomsgruppene kan være av ulike karakter. Av figur 5.1 fremkommer det at sykdomsbyrden stort sett er preget av enten helsetap, altså som sykdommer vi lever med, eller tapte leveår, sykdommer vi dør av. Noen av de litt mindre sykdomsgruppene har kostnadene relativt likt fordelt mellom helsetap og tapte leveår, men dette er heller unntaket enn hovedregelen.
Av sykdomsgruppene med de største samfunnsøkonomiske kostnadene, kan en se at kostnadene relatert til sykdomsbyrden for sykdomsgruppene psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (05), og sykdommer i muskel- skjelettsystemet og bindevev (13), først og fremst er preget av helsetap. Motsatt kan en se at for sykdomsgruppen svulster og sykdommer i sirkulasjonssystemet (09), først og fremst er preget av tapte leveår. For sykdommer i nervesystemet (06) er kostnadene mer likt fordelt mellom helsetap tapte leveår. Hva gjelder sykdomsgruppene med de laveste, totale samfunnskostnadene kan en se at sykdomsbyrden stort sett er preget av enten helsetap eller tapte leveår, med noen få unntak.
Helsetjenestekostnader
Fordelingene av helsetjenestekostnader på henholdsvis det som dreier seg om omsorgskostnader og "alle andre helsetjenestekostnader" (helsetjenestekostnader eksklusiv omsorgstjenester), viser også stor variasjon mellom de fem første sykdomsgruppene på totalkostnadsoversikten i figur 5.1. Den største forskjellen er at omsorgskostnadene hovedsakelig er relatert til sykdommer i nervesystemet og psykiske lidelser. Sykdomsgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (05) har imidlertid også en stor andel av andre helsetjenestekostnader sammen med sykdomsgruppene svulster (02), sykdommer i muskel- skjelettsystemet og bindevev (13), og sykdommer i sirkulasjonssystemet (09).
Om det er skjevheter mellom sykdomsgrupper med hensyn til størrelse på sykdomsbyrdekostnadene (eventuelt også tillagt produksjonstap) for en sykdomsgruppe og helsetjenestekostnadene (ressursene som brukes på behandling) av den aktuelle sykdomsgruppen, er ikke undersøkt. Eventuelle slike forskjeller mellom det som kan oppfattes som samfunnsmessig "alvorlighetsgrad" for en sykdomsgruppe og denne gruppens andel av helsetjenestekostnadene (ressursbruken) er ikke isolert sett relevant i prioriteringssammenheng. I prioriteringssammenheng er også kostnadseffektivitet av tilgjengelige tiltak rettet mot en pasientgruppe, eller som her en sykdomsgruppe, et sentralt kriterium.
Produksjonstap
For de fem sykdomsgruppene som står for størst andel av de totale samfunnskostnadene, viser figur 5.1 at det er store forskjeller i hvordan produksjonstapet er sammensatt. Disse forskjellene samsvarer i stor grad av hvordan sykdomsbyrden er fordelt på ulike sykdommer vi lever med, og hvilke sykdommer vi dør av. For sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev (13) og sykdommer i nervesystemet (06) utgjør produksjonstap relatert til for tidlig død en svært liten andel av produksjonstapet, mens for svulster (02) utgjør dette en forholdsvis stor andel. For sykdomsgruppene psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (05) og sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev (13), som i stor grad rammer yngre deler av befolkningen, utgjør produksjonstapet en forholdsvis stor andel av samfunnskostnadene, mens for svulster (02) og sykdommer i sirkulasjonssystemet (09), som i større grad rammer eldre deler av befolkningen, utgjør produksjonstapet en mye mindre andel av samfunnskostnadene. For sykdommer i nervesystemet (06) viser figur 5.1 at produksjonstap relatert til uførhet utgjør en forholdsvis stor andel av samfunnskostnadene.
Produksjonstap relatert til sykefravær og uførhet har vært debattert en del i den senere tid. Da med fokus på mulige forklaringer relatert til at Norge synes å ha et forholdsvis stort sykefravær og stor andel uføre sammenlignet med andre land, og mulige tiltak som eventuelt kan redusere sykdomsrelaterte og andre årsaker til sykefravær og uførhet. Tallene i denne rapporten kan i liten grad bidra til å belyse denne typen problemstillinger. De kan imidlertid bidra med anslag på hvor stor de potensielle produksjonsgevinstene kan være dersom sykefravær og uførhet ikke fantes. Det vil si en situasjon der hele befolkningen til enhver tid var frisk nok til å delta i arbeidslivet, arbeidslivet var tilstrekkelig helsefremmende og trivselsskapende til at alle arbeidstakere til enhver tid ønsket å gå på arbeid, og systemene for sykemelding, tildeling av sykelønn og uføretrygd ikke ga insentiver til å bli værende utenfor arbeidslivet. På tilsvarende måte som at hele sykdomsbyrden ikke kan fjernes fordi vi ikke kan unngå all sykdom og død, kan heller ikke alle helsetjenestekostnader og alt produksjonstap fjernes. Det vil likevel være nyttig å ha et anslag på slike samfunnskostnader, og dermed potensielle gevinster dersom deler av dem kan reduseres. Deretter blir det opp til politikere og oss andre å vurdere i hvilken grad vi ønsker et samfunn som i større grad er helsefremmende og bidrar til livskvalitet på alle områder, også i arbeidslivet.
Figur 5.2 nedenfor illustrer hvordan andelene av samfunnskostnadene fordeler seg på de ulike sykdomsgruppene. Som nevnt tidligere utgjør psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser den største andelen av samfunnskostnadene, med i underkant av 20 %. Deretter følger de tidligere nevnte sykdomsgruppene, som svulster, sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev, sykdommer i nervesystemet, og sykdommer i sirkulasjonssystemet.
Rangeringen av sykdomsgruppene etter størrelsen på samfunnskostnadsandelene holder seg stabilt gjennom 2019 til 2021, og andelene holder seg forholdsvis stabile. Dette gjelder særlig de lavest rangerte sykdomsgruppene, mens det er noen marginale endringer gjennom perioden for de størst sykdomsgruppene.
Det et er verdt å legge merke til at andelen av samfunnskostnadene som utgjøres av sykdommer i åndedrettsystemet øker under perioden, og er i 2021 nesten på nivå med skader, forgiftninger og vold. Dette er nok et resultat av covid-19-sykdom. Trolig kan det forventes at denne andelen vil gå noe ned for de nærmeste årene etter 2021 ettersom koronaviruset og dermed covid-19-sykdom i denne perioden synes å ha gått i retning av mindre alvorlige varianter med omtrent samme smittsomhet.