Kapittel 4.1Sykefravær, uførhet og tidlig død fordelt på sykdomsgrupper

Dersom en ved politiske beslutninger eksplisitt ønsker å vektlegge produksjonsgevinster ved helsetiltak som kan ha betydning for endring i omfanget av sykefravær[1], uførhet og tidlig død, er det en fordel om slike gevinster kvantifiseres i beslutningsgrunnlaget. Da er det for eksempel viktig å unngå dobbelttelling ettersom produksjonstap allerede kan være inkludert i en økonomisk verdsetting av sykdomsbyrden (tapte leveår og helsetap), jf. Helsedirektoratet (2024a). Hvordan det i den foreliggende rapporten er håndtert at produksjonsvirkninger inngår i verdien av et statistisk liv (jf. DFØ (2023)), og unngått at det blir dobbelttelling dersom samfunnskostnadene av produksjonstap relatert til sykefravær, uførhet og tidlig død inkluderes i de samlede kostnadene, er forklart i vedlegg 3.

Sykefravær

Oversikt over legemeldt sykefravær i form av tapte dagsverk er mottatt fra NAV. Tapte dagsverk beregnes av antall avtalte dagsverk i et tapt sykefraværstilfelle i perioden, multiplisert med sykefraværsgrad. I tabell 4.1 er antallet tapte dagsverk og andelen av tapte dagsverk per sykdomsgruppe presentert. Det absolutte antall tapte dagsverk i denne sammenheng er for årene 2019, 2020 og 2021 omtrent 26,7, 28,6 og 29,4 millioner.

Som en kan se av tabell 4.1, har sykdomsgruppe sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev den høyeste andelen sykefraværsdager med 30,5 % i 2021. Selv om andelen har gått ned for denne sykdomsgruppen, har antall tapte dagsverk økt. Fra 2019 til 2021 har tapte dagsverk økt med rundt 550 000. Videre utgjorde sykefraværsdager knyttet til psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser den nest høyeste andelen med 22,0 %. For denne sykdomsgruppen har andelen sykefraværsdager økt med 0,7 %-poeng fra 2020 til 2021, men bare med 0,1 %-poeng fra 2019 til 2021.

Når det gjelder endringer i årsak til sykefravær, er det basert på disse tallene ikke grunnlag for å si stort annet enn at det ser ut til å ha vært en betydelig økning i sykefravær relatert til sykdommer i åndedrettssystemet. Sykdommer i åndedrettssystemet økte med 3,1 %-poeng fra 2019 til 2020 og 2021. I denne perioden økte antall tapte dagsverk med rundt 1 million. Hovedgrunnen til økningen er at diagnosekoder knyttet til covid-19-sykdom ligger her. For de andre sykdomsgruppene har sykefraværsandelen vært forholdsvis stabil.

Tabell 4.2 viser en oversikt over antall sykefraværsdager som er tilknyttet diagnose. Sykefravær som er legemeldt og tilknyttet en diagnose er mottatt fra NAV, mens det totale sykefraværet som inkluderer både lege- og egenmeldt sykefravær er hentet fra SSB (SSB, 2024c). Det er det totale sykefraværet (SSB) som er brukt i beregningene av kostnadene knyttet til produksjonstapet. Andelen av sykefraværet som er mottatt fra NAV og som er fordelt på diagnose dekker om lag 84 – 86 % av det totale sykefraværet for årene 2019 – 2021.

Uførhet

Tall for mottakere av uføretrygd fordelt på hoveddiagnose i ICD-10 er hentet fra NAVs nettsider for årene 2012 – 30.06.2017 (NAV, 2023). Ettersom NAV ikke oppgir informasjon utover 30.06.2017, ble tallene for årene 2019, 2020 og 2021 anslått basert på lineær ekstrapolasjon av NAV sine tall fra 2012 til 30.06.2017. Det er brukt lineær ekstrapolasjon fordi forutsetningene av denne ekstrapolasjonsfunksjonen ble vurdert som mest egnet for de foreliggende dataene. Imidlertid ble det også utført en scenarioanalyse ved bruk av eksponentiell ekstrapolasjon av tallene og resultatet ble tilnærmet likt som ved bruk av lineære funksjonen. Totalt antall uføre for årene 2019, 2020 og 2021 er faktiske tall, slik at det er antall og andelene per sykdomsgruppene som er ekstrapolert.

Siden tallene for 2019, 2020 og 2021 ble ekstrapolert basert på tall fra 2012 til 30.06.2017 er tallene for 2019, 2020 og 2021 å anse som estimater. Slike estimater vil være usikre dersom det er hendelser for de siste årene som kan gi utviklingsendringer som kan være viktige å fange opp. Koronapandemien og mulige senvirkninger av covid-19-sykdom kan for eksempel være en slik hendelse. Dersom en skal kunne si noe policy-relevant om dette, er det en fordel om NAVs tall for uføretrygd fordelt på diagnoser kan oppdateres med mindre tidsetterslep enn dagens situasjon.

I alt har antallet mottakere av uføretrygd økt siden 2019. Økningen var størst i 2020 på 1,5 %, mens økningen fra 2020 til 2021 var på 0,9 %. Dersom utviklingen fra 2012 til 2017 fortsetter frem til 2021, vil fordelingen av uførhet på diagnoser som er gjengitt i tabell 4.3 fremkomme. Diagnoser innenfor psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser vil da ha utgjort 41,6 % av mottakerne av uførepensjonen i 2021, med en økning fra 39,6 % av mottakerne i 2019. Diagnoser innenfor muskel-skjelettsystemet og bindevev vil utgjøre den nest høyeste andelen av mottakere av uførepensjon med 23,6 % i 2021, hvor det har vært en nedgang siden 2019 da andelen var estimert til 25,1 %. sykdommer i nervesystemet og skader, forgiftninger og vold utgjør henholdsvis den tredje og fjerde største andelen blant sykdomsgruppene.  

Totalt antall mottakere av uføretrygd som vises i tabell 4.3 avviker noe fra SSB-tallene som blir brukt i beregningen av det økonomiske verdsettingen av produksjonstapet (se Vedlegg 4: Økonomisk verdsetting av produksjonstap for nærmere omtale). Avviket skyldes ulik tellemåte av uføretrygd mellom NAV og SSB. Nav teller antall personer som har mottatt uføretrygd, mens SSB teller antall personer med positivt vedtak om uføretrygd (NAV, 2023; SSB, 2024b).

Tidlig død

Produksjonstap relatert til tidlig død (tapte leveår i arbeidsfør alder) er av fullstendighetshensyn relevant å anslå i denne rapporten. Tapte leveår som følge av dødsfall i arbeidsfør alder beregnet med utgangspunkt i Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister (FHI, 2024), og anslagene er vist i tabell 4.4. Arbeidsfør alder er her regnet som å være fra 20 til 64 år. Se Vedlegg 4: Vurderinger knyttet til økonomisk verdsetting av produksjonstap for nærmere beskrivelse av disse anslagene.

Som det fremgår av tabell 4.4 er det innenfor de tre hovedkapitlene svulster, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser og skader, forgiftninger og vold at flest leveår i arbeidsfør alder går tapt. Totalt sett har det vært en betydelig nedgang i tapte leveår fra 2019 og 2020 til 2021, og reduksjon i skader, forgiftninger og vold bidrar mest til denne nedgangen. Når en ser på andelene for de ulike sykdomsgruppene, har det vært størst økning i svulster, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser og infeksjons- og parasittsykdommer, og som nevnt størst reduksjon i andelen for skader, forgiftninger og vold i årene 2019 til 2021.