Verdien av produksjonstap knyttet til sykefravær, uførhet og tidlig død
For å angi en verdi på produksjonstapet knyttet til sykefravær, uførhet og tidlig død er det tatt utgangspunkt i en humankapitalvurdering, der SSBs tall for gjennomsnittlige arbeidskraftkostnader per årsverk for arbeidstakere i ulike næringer i Fastlands-Norge inngår som et anslag på et potensielt verditap (SSB, 2024d). Disse er beregnet til henholdsvis 783 000, 780 000 og 827 000 kroner per årsverk for 2019, 2020 og 2021. For å estimere samfunnskostnadene knyttet til det samlede produksjonstapet, multipliseres gjennomsnittlig arbeidskraftkostnad per årsverk med antall tapte årsverk knyttet til henholdsvis sykefravær, uførhet og tidlig død. Se vedlegg 4 for nærmere omtale av beregningene knyttet til arbeidskraftkostnader, samt en mer utfyllende kommentar om de kommende beregningene nedenfor knyttet til antall årsverk.
Antall tapte årsverk knyttet til sykefravær beregnes med utgangspunkt i SSBs totaltall vist i tabell 4.2. Antall tapte dagsverk er først omregnet til timeverk (antatt 7,5 timer per dagsverk), før dette igjen er omgjort til antall årsverk med utgangspunkt i at et årsverk (eksklusive ferie) tilsvarer 1 750 timer (SSB, 2024e). Dette gir om lag 135 900, 143 200 og 149 400 tapte årsverk for årene 2019, 2020 og 2021, som igjen gir et anslag på produksjonstapet knyttet til sykefravær på 106 milliarder 2019-kroner, 112 milliarder 2020-kroner og 124 milliarder 2021-kroner.
For uførhet er det tatt utgangspunkt i antall uføretrygde, hvor dette deretter er oversatt til antall årsverk (SSB, 2024b). Her er det tatt utgangspunkt i at et tilfelle med 100 % uføretrygd for det gjeldende år, tilsvarer et tapt årsverk det samme året. I SSB-data er uførhetsgraden kategorisert som 3 intervaller, 0-50 %, 51-99 % og 100 %. For antall tilfeller i uførekategoriene 0-50 % og 51-99% er det derfor gjort skjønnsmessige vurderinger om gjennomsnittlig uførhetsgrad knyttet til omgjøring til tapte årsverk. Basert på dette anslås verdien på produksjonstapet knyttet til uførhet til 261 milliarder 2019-kroner, 265 milliarder 2020-kroner og 284 milliarder 2021-kroner.
For produksjonstapet knyttet til tidlig død er det tatt utgangspunkt i dødsårsaksregisteret (FHI, 2024), og estimert antall tapte leveår i arbeidsfør alder, jf. tabell 4.4. I denne sammenheng er det antatt at et tapt leveår tilsvarer et tapt årsverk. Med dette som utgangspunkt gir det et anslag på produksjonstapet knyttet til tapte leveår i arbeidsfør alder på om lag 50 milliarder kroner for årene 2019-2021.
I tillegg til produksjonstap vil en i en samfunnsøkonomisk vurdering også ta med skattefinansieringskostnader, fordi overføringene som finner sted i regi av folketrygden er skattefinansiert. Skattefinansieringskostnader utgjør i henhold til Finansdepartementet (2021) 20 % av utbetalte sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse utbetalingene utgjorde henholdsvis om lag 47,6, 29,6 og 99,7 milliarder kroner i 2019, 55,2, 30,2 og 105 milliarder kroner i 2020, samt 56,0, 33,3 og 108,7 milliarder kroner i 2021 (SSB, 2024f). 20 % av dette blir dermed i størrelsesorden 35,4, 37,9 og 39,6 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. Fordelingen av disse utbetalingene på henholdsvis sykefravær og uførhet kan gjøres på ulike måter og med ulike begrunnelser. Skjønnsmessig er det valgt å fordele skattefinansieringskostnadene knyttet til sykepenger og arbeidsavklaringspenger til sykefravær, og uførepensjoner til uførhet. Dette resulterer i en skattefinansieringskostnad for sykefravær på 15,4, 17,1 og 17,9 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. For uførhet er det anslått en skattefinansieringskostnad på 20,0, 20,8 og 21,8 milliarder kroner for samme periode. Gitt usikkerheten i anslagene knyttet til produksjonstapet er det valgt å avrunde anslaget til nærmeste 10 milliarder kroner. Dette resulterer i et anslag på samfunnskostnadene knyttet til sykefravær på 120 milliarder 2019-kroner (106+15), 130 milliarder 2020-kroner (112+17) og 140 milliarder 2021-kroner (124+18). Samfunnskostnadene knyttet til uførhet er videre anslått til 280 milliarder 2019-kroner (261+20), 290 milliarder 2020-kroner (265+21) og 310 milliarder 2021-kroner (284+22).
Samlet estimeres det totale produksjonstapet til 450, 470 og 500 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021.
Oppsummert
Hovedkapittel ICD10 | 2019 | 2020 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
Mrd. kr | Andel | Mrd. kr | Andel | Mrd. kr | Andel | |
Infeksjons- og parasittsykdommer | 1,3 | 0,3 % | 1,7 | 0,4 % | 2,1 | 0,4 % |
Svulster | 28,6 | 6,3 % | 29,3 | 6,2 % | 31,7 | 6,3 % |
Sykdommer i blod og bloddannende organer | 0,4 | 0,1 % | 0,4 | 0,1 % | 0,4 | 0,1 % |
Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer | 8,0 | 1,8 % | 8,1 | 1,7 % | 8,9 | 1,8 % |
Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser | 146,8 | 32,6 % | 155,1 | 33,0 % | 170,3 | 34,1 % |
Sykdommer i nervesystemet | 32,7 | 7,3 % | 34,3 | 7,3 % | 37,4 | 7,5 % |
Sykdommer i øyet og øret | 5,6 | 1,2 % | 5,7 | 1,2 % | 6,0 | 1,2 % |
Sykdommer i sirkulasjonssystemet | 21,1 | 4,7 % | 21,7 | 4,6 % | 21,9 | 4,4 % |
Sykdommer i åndedrettssystemet | 12,4 | 2,8 % | 17,2 | 3,7 % | 17,6 | 3,5 % |
Sykdommer i fordøyelsessystemet | 10,5 | 2,3 % | 10,6 | 2,2 % | 11,4 | 2,3 % |
Sykdommer i hud og underhud | 5,2 | 1,2 % | 5,3 | 1,1 % | 5,4 | 1,1 % |
Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev | 108,0 | 24,0 % | 110,9 | 23,6 % | 116,1 | 23,2 % |
Sykdommer i urin- og kjønnsorganene | 2,8 | 0,6 % | 2,8 | 0,6 % | 3,0 | 0,6 % |
Svangerskap, fødsel og barseltid | 6,1 | 1,4 % | 6,2 | 1,3 % | 6,7 | 1,3 % |
Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden | 0,0 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 % |
Medfødte misdannelser og kromosomavvik | 6,9 | 1,5 % | 7,3 | 1,6 % | 8,0 | 1,6 % |
Symptomer, tegn | 2,2 | 0,5 % | 1,8 | 0,4 % | 1,5 | 0,3 % |
Skader, forgiftninger og vold | 33,4 | 7,4 % | 34,3 | 7,3 % | 33,5 | 6,7 % |
Alle andre diagnoser | 7,0 | 1,6 % | 8,1 | 1,7 % | 9,0 | 1,8 % |
Diagnose mangler foreløpig | 10,9 | 2,4 % | 9,4 | 2,0 % | 8,9 | 1,8 % |
I ALT | 450 | 100 % | 470 | 100 % | 500 | 100 % |
Samlet sett fremgår det ut ifra tabell 4.5 at det særlig er sykdomsgruppene psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, og sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev som står for produksjonstapet. Disse utgjør henholdsvis i overkant av 30 % og 20 % av kostnadene for alle årene. Andelen knyttet til psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser øker noe gjennom perioden, mens sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev avtar noe. Produksjonstapskostnader knyttet til psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser utgjør en stor andel for alle områdene (sykefravær, uførhet og tidlig død), mens for sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev skyldes produksjonstapet stort sett sykefravær og uførhet. Videre vises det at sykdommer i nervesystemet, svulster og skader, forgiftninger, og vold utgjør om lag 6-7 %. For sykdommer i nervesystemet og svulster drives produksjonstapet av tapte leveår som følge av tidlig død, mens for skader, forgiftninger og vold knyttets produksjonstap og til sykefravær og uføretrygd.