GTT-undersøkelsen gir oss informasjon om omfanget av pasientskader, alvorlighetsgraden av skadene og hvilke skadetyper som oppstår. Vi får lite informasjon om hvorfor skadene oppstår utover det som ligger implisitt i noen av skadetypene. Selv om man med stor forsiktighet kan tolke positiv eller negativ tidstrend i helseforetakene, er det i dag ikke mulig å gjøre en direkte sammenligning mellom helseforetakene. Det skyldes at vi ikke kan korrigere for eventuelle forskjeller i pasientsammensetning, at antall sykehusopphold som granskes er lavt og at vi ikke kjenner godt nok til hvor stor samstemthet det er i de ulike teamenes vurdering av skade.
Helsedirektoratet leder et prosjekt som har som mål å videreutvikle GTT-metoden slik at den om mulig kan bli en nasjonal kvalitetsindikator for pasientskade. Prosjektet er delvis finansiert av Forskningsrådet og skal:
- Utvikle nye mål for å beskrive og forstå variasjon i vurdering av pasientskader
- Gi ny og forbedret innsikt i utvalgsmetodikk for datagrunnlaget fra GTT-undersøkelsen
- Utvikle ny metodikk for risikojustering av pasientskadenivå
- Gi ny og forbedret innsikt i effekten av å utvikle triggere
- Tilrettelegge for at resultatene fra GTT-undersøkelsen rapporteres med større grad av detaljering enn i dag slik at vi kan lære mer av resultatene
- Utrede muligheten for å benytte automatisert søk etter triggere
I 2024 har Helsedirektoratet opprettet en ekspertgruppe bestående av representanter fra de regionale helseforetakene. Ekspertgruppen har kommet med forslag til endringer av triggere og skadetyper som sannsynligvis vil bli gjort gjeldende fra og med 2025. Gruppen skal videre jobbe med grenseoppgang mellom de ulike alvorlighetsgradene, definisjon av skade og vurdering av forebyggbarhet.
Alle disse tiltakene vil gjøre metoden mer nyttig og gi oss mer informasjon om hvorfor skader oppstår. Arbeidet er også et godt grunnlag for å tilrettelegge for ytterligere automatisering av metoden ved bruk av kunstig intelligens.
Det er relevant å anvende GTT-metoden innenfor andre områder enn somatikk. En håndbok for GTT-metoden tilpasset psykisk helsevern er utviklet og pilotert for norsk kontekst ved Helse Nord-Trøndelag HF. Den er nå tatt i bruk i Divisjon for psykisk helsevern i Helse Bergen. Det er også utviklet en håndbok for bruk av GTT-metoden på sykehjem i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Viken (Akershus). Denne er ikke pilotert og det foreligger dessverre ingen konkrete planer om det. Helsedirektoratet anbefaler at konklusjonen fra utviklingsprosjektet for GTT-metoden innenfor somatikk foreligger før metoden tas i bruk i nasjonal skala innenfor andre områder.
Nasjonalt faglig rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet som ble lansert i Nasjonal Helse- og samhandlingsplan i mars i år, har færre pasientskader som ett av tre målsetninger. GTT-undersøkelsen, videreutvikling av metoden innenfor somatikk og innføring i andre deler av helse- og omsorgstjenesten blir dermed svært relevant for oppfølging av planen i årene fremover.