Resultatene oppsummert
I 2023 er det estimert at det oppsto minst én pasientskade (alvorlighetsgrad E-I) i 12,0 % av sykehusoppholdene ved somatiske sykehus i Norge. Resultatet for 2023 er noe lavere enn i 2022, og det er en nedadgående trend i perioden 2012 til 2023, fra 13,7 % i 2012 til 12,0 % i 2023.
Det har vært ulik grad av nedgang i pasientskader for de individuelle alvorlighetsgradene fra 2012 til 2023, med unntak av skader som var forbigående, men som førte til forlenget sykehusopphold (alvorlighetsgrad F).
Ser vi på skadetyper uten felles gruppering av kirurgisk skade, er de fire hyppigste typene av pasientskader i 2023 legemiddelrelatert skade, annen kirurgisk komplikasjon, postoperativ sårinfeksjon og urinveisinfeksjon. Dette er i tråd med resultater fra tidligere år.
Forekomsten av de ulike skadetypene over de siste fem årene viser at det er variasjoner fra år til år. Nedre luftveisinfeksjon, annen kirurgisk komplikasjon, organskade og blødninger kan se ut til å ha en avtagende trend. Reoperasjon ser derimot ut til å ha en økende trend, og selv om forekomsten av legemiddelrelatert skade er noe lavere i 2023 enn i 2022 er resultatene for 2023 blant de tre høyeste i perioden fra 2012 til 2023.
Grupperingen kirurgisk skade forekom i 4,5 % av alle sykehusopphold i 2023 mot 4,3 % i 2022 og 4,4 % i 2021. GTT-undersøkelsen samler ikke inn informasjon om hvorvidt et sykehusopphold er relatert til kirurgi eller ikke, og vi kan derfor ikke beregne andelen kirurgiske skader for kirurgiske sykehusopphold.
Tall fra Samdata [12] viser at andelen døgnopphold i sykehus knyttet til kirurgi, av totalt antall døgnopphold, var 26,1 % i 2023. Definisjon på døgnopphold i Samdata, er et opphold som har vart over natten, mens vi i GTT-undersøkelsen trekker fra sykehusopphold som har vart i mer enn 24 timer. Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare med antall sykehusopphold i GTT-undersøkelsen ettersom det er ulike definisjoner, men det er opplagt at omfanget av skader ved sykehusopphold knyttet til kirurgi ligger betydelig høyere enn estimatet for alle sykehusopphold beregnet i denne rapporten.
Den nye grupperingen infeksjon viser at helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) forekommer i 4,6 % av alle sykehusopphold. Her er det naturlig å sammenligne resultatet med den nasjonale kvalitetsindikatoren Sykehus - forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) [13] som viser andelen av helsetjenesteassosierte infeksjoner (urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, infeksjon i operasjonsområdet, og hud- og sårinfeksjoner) blant pasienter på sykehus på et gitt måletidspunkt. Resultatet for indikatoren i 2023 er en forekomst av HAI på 2,6 % i mai og 3,4 % i november. De noe lavere tallene kan skyldes at GTT-undersøkelsen inkluderer flere typer HAI enn indikatoren.
Basert på disse tallene er det god grunn til å oppfordre helseforetakene og sykehusene til å sette søkelys på smittevern og skader som oppstår ved kirurgi for å vurdere om det finnes forbedringspotensialer.
Helhetsbildet
For å få en helhetlig forståelse av omfanget av pasientskader ved somatiske sykehus, bør denne rapporten ses i sammenheng med andre tall og rapporter som kan belyse pasientskader. Relevante kilder er Helsetilsynet, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Norsk pasientskadeerstatning (NPE), undersøkelser av pasienttilfredshet, måling av sykehusinfeksjoner, implementering av pasientsikkerhetstiltak, data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre, undersøkelser av pasientsikkerhetskultur og nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor pasientsikkerhet [13].
Det er også viktig at helseforetakene og sykehusene ser resultatene fra GTT-undersøkelsen opp mot sine avvikssystemer. Skader oppdaget med GTT-metoden bør registreres i avvikssystemene og klassifiseres etter Norsk kodeverk for uønskede pasienthendelser (NOKUP) [14]. Det bør også vurderes om det skal gjennomføres hendelsesanalyse av disse pasientskadene [15].
Redusere omfanget av pasientskader
Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023 hadde som målsetning å redusere omfanget av pasientskader. Planen setter særlig fokus på områdene legemiddelhåndtering og infeksjoner, områder vi kjenner igjen som de mest hyppige skadetypene i resultatene presentert i denne rapporten. Handlingsplan for et bedre smittevern 2019-2023, med mål om å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner [16], har også understøttet arbeidet med å redusere omfanget av pasientskader.
For det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde er det viktig å se på kontrollgrafene i vedlegg 2, vurdere trend og sette inn tiltak. GTT-teamene kan bringe innsikt i oppståtte pasientskader inn i ulike fora som jobber med kvalitetsforbedring ved sine enheter. Helsedirektoratet har også lagt til rette for at man lokalt kan følge med på sine egne resultater kontinuerlig, se Praktisk informasjon for Global Trigger Tool-team - Itryggehender (itryggehender24-7.no)