Kapittel 5Døgnpasienter og oppholdsdøgn

Pasienter med døgnopphold

I 2022 hadde 114 507 pasienter minst ett døgnopphold i løpet av året der hjernesykdommer var registrert som hoved- eller bidiagnose. Dette utgjør 23,8 prosent av pasienter totalt med diagnose for hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten i 2022 (482 110). Det var en svak nedgang i andelen døgnpasienter av pasienter med hjernesykdommer sammenlignet med 2018 (25,7 prosent). Andelen døgnpasienter med hjernesykdommer av befolkningen var imidlertid lik i 2022 og i 2018 (2,1 prosent). I antall pasienter var det en vekst på 3 075 døgnpasienter fra 2018 til 2022.

Figur 7 viser prosentandelen i befolkningen som har hatt døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med hoved- eller bidiagnose innen hjernesykdommer. Gjennom hele femårsperioden var andelen høyest i region Nord. I 2022 hadde 2,3 prosent av befolkningen i region Nord minst ett døgnopphold knyttet til hjernesykdommer i løpet av året. Lavest andel (2,0 prosent) var det i region Vest og region Sør-Øst.

Figur 8 viser andelen som har vært døgnpasient i spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Andelen med døgnopphold økte betydelig med alderen. Det var størst kjønnsforskjell i de eldste aldersgruppene, der andelen var høyere blant menn enn kvinner gjennom hele femårsperioden. I 2022 hadde 5,1 prosent av mennene i alderen 68 år og eldre vært døgnpasient med hoved- eller bidiagnose innen hjernesykdommer, sammenlignet med 4,3 prosent av kvinnene.  

I overkant av 1 prosent av befolkningen hadde i 2022 minst ett døgnopphold i spesialisthelsetjenesten knyttet til diagnoser for hjernesykdommer innen kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser". Videre hadde 0,7 prosent vært på døgnopphold der "Sykdommer i nervesystemet" var hoved- eller bidiagnose, mens 0,3 prosent var på døgnopphold med diagnoser for "Sykdommer i sirkulasjonssystemet". Dette var de vanligste diagnosegruppene for døgnopphold, og det var liten endring sammenlignet med 2018.

Oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten

I 2022 var det totalt 2 219 180 oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose. Dette var 50 367 flere døgn enn i 2021, noe som tilsvarer en økning på 2,3 prosent siste år. Sammenlignet med 2018 var det 12 347 flere oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose i 2022. I løpet av femårsperioden var antall oppholdsdøgn lavest i 2020. Dette kan ses i sammenheng med pandemien og et noe lavere antall oppholdsdøgn generelt i spesialisthelsetjenesten dette året.

Antall oppholdsdøgn per 1 000 innbyggere viser en nedgang fra 414,2 døgn i 2018 til 404,3 døgn i 2022, og lavest nivå i 2020. Beregning av oppholdsdøgn per pasient med hjernesykdommer viser et snitt på 19,4 døgn i 2022, om lag 0,4 døgn kortere enn i 2018.

Region Nord skilte seg ut med flest oppholdsdøgn knyttet til hjernesykdommer per innbygger gjennom hele femårsperioden. I 2022 var antallet i region Nord på 457,5 døgn per 1 000 innbyggere. Dette var om lag 83 flere døgn enn i region Midt-Norge, der nivået var lavest. Det var også region Midt-Norge som hadde lavest antall oppholdsdøgn per innbygger tidligere i femårsperioden. I alle regionene var det færre oppholdsdøgn med hjernesykdommer per innbygger i 2022 enn i 2018. Nedgangen var størst i region Vest. Sammenlignet med 2021 økte dette antallet i samtlige regioner.

I 2022 var det totalt 442,6 oppholdsdøgn med hjernesykdommer som diagnose i spesialisthelsetjenesten per 1000 menn. Dette var høyere enn blant kvinner (365,4 oppholdsdøgn). Figur 10 viser at det var høyest antall oppholdsdøgn med hjernesykdommer som diagnose per innbygger blant personer i alderen 19–44 år, eller eldre enn 67 år. Tallet var høyere for menn enn kvinner. I 2022 var antall oppholdsdøgn blant menn i alderen 19–44 år på 615,9 døgn per 1 000 innbyggere, noe som var litt over 160 flere døgn enn for kvinner i samme aldersgruppe. Blant de eldste mennene (68 år +) var antall oppholdsdøgn 502,5 per 1 000 innbyggere, litt mer enn 80 flere døgn sammenlignet med kvinner i tilsvarende alder.

Flere oppholdsdøgn per innbygger blant menn enn kvinner gjaldt for alle aldersgrupper, bortsett fra yngste (0–18 år). I yngste aldersgruppe var antall oppholdsdøgn i 2022 på 159,9 per 1 000 innbyggere blant kvinner, sammenlignet med 76,9 blant menn. For kvinner har dette tallet økt med nær 32 døgn fra 2018 til 2022, mens det har vært en nedgang på rundt 18 døgn for menn. I alle øvrige aldersgrupper for kvinner var det en nedgang i antall oppholdsdøgn knyttet til hjernesykdommer per innbygger fra 2018 til 2022. Det var også nedgang for menn i alle øvrige aldersgrupper, bortsett fra for menn i alderen 45–67 år.

Oppholdsdøgn fordelt på hoveddiagnoser

Tabell 3 viser andelen og antall oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten der hjernesykdommer var hoveddiagnose, fordelt på diagnosekapittel og kategoriblokker. Fordi tabellen kun inneholder oppholdsdøgn med hoveddiagnose innen hjernesykdommer telles døgnene kun 1 gang per diagnose, og det er mulig å summere døgnene til totalt antall oppholdsdøgn. Fordi tabellen kun inkluderer døgn med relevante hoveddiagnoser, skiller dette seg noe fra figur 9 og 10 i dette kapittelet, som også omfatter døgn med relevante bidiagnoser.

I 2022 var 86,4 prosent av oppholdsdøgnene i spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoveddiagnose innen kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser", noe som var en økning på 3,1 prosentpoeng fra 2018. Under dette kapittelet hadde størstedelen av døgnene hoveddiagnose innen kategoriblokken "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer". Til sammen var om lag en tredjedel av oppholdsdøgnene for hjernesykdommer innen denne kategoriblokken, omtrent tilsvarende som i 2018. Videre hadde 20,6 prosent av døgnene en hoveddiagnose knyttet til "Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser", mens "Affektive lidelser stemningslidelser" var hoveddiagnose for 13,5 prosent.  8,4 prosent av oppholdsdøgnene var registrert med hoveddiagnose innen "Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser".

Om lag 7 prosent av døgnene med hjernesykdommer som hoveddiagnose var innen kapittelet "Sykdommer i nervesystemet". Dette var 2,6 prosentpoeng færre enn i 2018.