Helse- og omsorgsdepartementet (2017) lanserte Nasjonal Hjernehelsestrategi (2018–2024) i desember 2017. Strategien ble utarbeidet med innspill fra Helsedirektoratet, Hjernerådet og en rekke fagmiljøer og brukergrupper.
Strategien har fire overordnede mål:
- God hjernehelse hele livet – forebygging og livskvalitet
- Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud og bedre ivaretakelse av pårørende
- Gode forløp – fra symptom til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
- God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon
Målene i strategien retter seg i hovedsak mot forebyggende tiltak, helse- og omsorgstjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten, brukermedvirkning og forskning knyttet til hjernesykdommer. Strategien viser retning for å nå målene og er et grunnlag for politiske veivalg og tiltak. I første rekke handler strategien om ansvaret til helse- og omsorgstjenesten i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
Én av tre personer i Norge vil få en hjernesykdom i løpet av livet. Mange blir uføre og flere dør av hjernesykdom (Helsedirektoratet, 2017). Hjernesykdommer utgjør 26 % av sykdomsbyrden (Hjernerådet, 2022). Mange er pårørende til noen som har én eller flere hjernesykdommer. Norge har derfor behov for en hjernehelsestrategi for å kunne gi god utredning, behandling og oppfølging til brukere og pasienter, og ivareta deres pårørende (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).
Hva er hjernehelse?
Hjernehelse er et vidt begrep, både i omfang og tilnærming, og tar for seg hjernens helse i et livsløpsperspektiv. Hjernehelse innebærer alt fra å ivareta og utvikle hjernen til psykiatriske og nevrologiske sykdommer, skader og tilstander i hjernen og andre deler av nervesystemet. Definisjonen er i tråd med internasjonal forståelse av hjernehelse (Helsedirektoratet, 2017; World Health Organization, 2022). Hjernesykdommer kan være akutte, progredierende eller kroniske. Noen kan oppleve fravær av symptomer, fullstendig eller i perioder, mens andre må meste livet sitt med store helseutfordringer. Ivaretakelse av hjernehelse innebærer forebygging og helsefremming, tidlig intervensjon, utredning, behandling, habilitering, rehabilitering og forskning og innovasjon. Det handler også om hva slags forutsetninger mennesker har til å fremme egen hjernehelse og mestre livet med nedsatt funksjon på grunn av en hjernesykdom (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Det er nødvendig å øke bevisstheten rundt begrepet hjernehelse, da det gir nye perspektiver på sykdommer som rammer mange.
Bakgrunnen for arbeidet
Den totale sykdomsbelastning av hjernesykdommer synes ikke i dagens helsestatistikk (Helsedirektoratet, 2017). Vi har ikke en samlet statistikk for hjernesykdommer slik som vi har innen kreftsykdommer og muskel- og skjelettsykdommer. Det gjør at vi ikke ser det samlede utfordringsbildet og det er utfordrende å måle utviklingen av blant annet omfang, utredning og behandling innen hjernesykdommer. Begrensninger i samlet statistikk gjør det også mer krevende å måle effekten av hjernehelsestrategien.
Det å samle hjernesykdommer i helsestatistikk vil kunne legge til rette for riktig grunnlag for politiske veivalg og tiltak. Denne rapporten er første steg for å synliggjøre sykdomsbelastningen og utviklingen innen hjernesykdommer, inkludert fordeling på diagnoser og tjenestebruk. Det kan gi grunnlag for å foreta analyser, som kan gi større forutsetninger for å utforme hensiktsmessige og treffende mål og tiltak innen norsk hjernehelse. Rapportens innhold vil være et viktig grunnlag for utarbeidelse av oppdatert hjernehelsestrategi etter at nåværende hjernehelsestrategi løper ut i 2024.
Formålet med rapporten
Formålet med rapporten er å beskrive utvikling i antall pasienter og bruken av spesialisthelsetjenester knyttet til hjernesykdommer i perioden 2018–2022, og videre om det er geografiske forskjeller i antall pasienter totalt og for ulike diagnosegrupper. Helsedirektoratet (2017) viser til regionale forskjeller på kvaliteten i tilbudet som pasienter og pårørende mottar innen området hjernehelse, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
I denne rapporten beskrives følgende basert på pasienter i spesialisthelsetjenesten:
- Pasienter med hjernesykdommer (hoved- eller bidiagnose) i perioden 2018–2022
- Pasienter med hjernesykdommer innen ulike diagnosegrupper
- Pasienter med døgnopphold og antall oppholdsdøgn
- Pasienter og episoder med dagbehandling og poliklinisk kontakt
Rapporten sammenligner resultater over tid og mellom regioner, kjønn og aldersgrupper. Fordi rapporten er basert på pasienter som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten er det viktig å være oppmerksom på at den ikke dekker hele populasjonen med hjernesykdommer.