Helse- og omsorgsdepartementet lanserte Nasjonal Hjernehelsestrategi (2018–2024) i 2017. Målene i strategien retter seg i hovedsak mot forebyggende tiltak, helse- og omsorgstjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten, brukermedvirkning og forskning knyttet til hjernesykdommer.
Hjernehelse innebærer alt fra å ivareta og utvikle hjernen til psykiatriske og nevrologiske sykdommer, skader og tilstander i hjernen og andre deler av nervesystemet. Én av tre personer i Norge vil få en hjernesykdom i løpet av livet.
Den totale sykdomsbelastning av hjernesykdommer synes ikke i helsestatistikken. Rapporten kan bidra til å få oversikt over utviklingen i antall pasienter og bruken av spesialisthelsetjenester knyttet til hjernesykdommer. Dette kan legge til rette for politiske veivalg og tiltak. Rapportens innhold vil være et viktig grunnlag for utarbeidelse av oppdatert hjernehelsestrategi fra 2025.
Rapporten beskriver utvikling i antall pasienter og bruken av spesialisthelsetjenester knyttet til hjernesykdommer i perioden 2018–2022, og videre om det er geografiske forskjeller i antall pasienter totalt og for ulike diagnosegrupper. Fordi rapporten er basert på pasienter som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten er det viktig å være oppmerksom på at dette ikke dekker hele populasjonen med hjernesykdommer. Noen hovedfunn er oppsummert nedenfor.
Økt antall pasienter med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten
Hjernesykdommer i denne rapporten omfatter både psykiske lidelser og tilstander, samt nevrologiske sykdommer og skader i hjernen og andre deler av nervesystemet.
Om lag 482 000 pasienter var i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose i 2022. Dette tilsvarer rundt 9 prosent av befolkningen, noe som var 0,6 prosentpoeng flere enn i 2018.
De vanligste diagnosene for hjernesykdommer var innen kapitlene[1] "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser", samt "Sykdommer i nervesystemet".[2] Av totalt antall pasienter registrert med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten i 2022 hadde henholdsvis 61 prosent og 37 prosent hoved- eller bidiagnose innen disse kapitlene.
Det var en økning i andelen som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose i alle regionene fra 2018 til 2022. Høyest nivå var i region Nord og region Sør-Øst i 2022. Andelen økte mest blant kvinner under 45 år, og en stor del av økningen var knyttet til diagnoser for hjernesykdommer innen kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser".
Pasienter med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser
I 2022 var 5,3 prosent av befolkningen i kontakt med spesialisthelsetjenesten med diagnoser for hjernesykdommer innen kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser", og andelen var litt høyere enn i 2018. I dette kapittelet var det diagnoser innen kategoriblokken "Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser" som var mest utbredt, og totalt var 2,1 prosent av befolkingen i kontakt med spesialisthelsetjenesten med dette som diagnose. Deretter var det diagnoser innen kategoriblokken "Affektive lidelser stemningslidelser" som var vanligst, og registrert hos totalt 1,4 prosent av befolkningen i 2022.
I overkant av 1 prosent av befolkningen i 2022 var registrert med diagnoser under "Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder". For aldersgruppen 0–18 år var 2,3 prosent av kvinnene og 3,1 prosent av mennene i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2022 med dette som diagnose. Sammenlignet med 2018 var dette en økning på 0,7 prosentpoeng[3] for kvinner, og 0,4 prosentpoeng for menn.
Pasienter med sykdommer i nervesystemet
I 2022 var 3,2 prosent av befolkningen i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer innen kapittelet "Sykdommer i nervesystemet". Dette var 0,3 prosentpoeng flere enn i 2018. Herunder var det diagnoser innen kategoriblokken "Episodiske tilstander og anfallsvise forstyrrelser" som flest av pasientene var registrert med, med en andel på 2,4 prosent av befolkningen i 2022.
Døgnopphold og oppholdsdøgn
I 2022 hadde om lag 114 500 pasienter døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose. Dette utgjør om lag en fjerdedel av pasientene med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten totalt, og 2,1 prosent av befolkningen i 2022. Andelen med døgnopphold økte etter alderen, og det var også størst kjønnsforskjell i de eldste aldersgruppene. Blant menn i alderen 68 år og eldre hadde 5,1 prosent vært på døgnopphold knyttet til hjernesykdommer i 2022, sammenlignet med 4,3 prosent av kvinner i samme alder.
Antall oppholdsdøgn per 1 000 innbyggere viser en nedgang fra 414 døgn i 2018 til 404 døgn i 2022. Det var også noe reduksjon i antall oppholdsdøgn per pasient. I 2022 var dette 19,4 døgn, om lag 0,4 døgn kortere enn i 2018.
Dagbehandling og poliklinisk konsultasjon/kontakt
I 2022 mottok omtrent 11 500 pasienter dagbehandling i spesialisthelsetjenesten der hjernesykdommer var hoved- eller bidiagnose, og 430 800 pasienter var i kontakt med poliklinikkene. Dette utgjør henholdsvis 2,4 prosent og 89,4 prosent av pasienter totalt med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten. Andelen med poliklinisk kontakt av befolkningen var 7,8 prosent i 2022, noe som var 0,6 prosentpoeng høyere enn i 2018. Antall episoder med poliklinisk kontakt per 1 000 innbyggere økte fra 651 i 2018 til 694 i 2022.
For begge kjønn og alle aldersgrupper var det en økning fra 2018 til 2022 i andelen som hadde hatt en poliklinisk kontakt der hjernesykdommer var hoved- eller bidiagnose. Størst økning (i prosentpoeng) var det for kvinner i aldersgruppene 0–18 år og 19–44 år. Totalt stod kvinner under 45 år for rundt 4 av 10 polikliniske kontakter med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose i 2022.
[1] ICD-10 er den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer som anvendes i spesialisthelsetjenesten. ICD-10 er delt inn i 21 hovedkapittel, som igjen er delt opp i til sammen 217 kategoriblokker.
[2] Det er ikke alle ICD-10-kodene som er inkludert i kapitlene, se vedlegg 1 for oversikt over inkluderte og ekskluderte ICD-10-koder.
[3] Endring i form av prosentpoeng er differansen mellom to prosentverdier. I dette tilfellet differansen mellom prosentandelen i 2022 og 2018.