Kapittel 6Dagbehandling og polikliniske kontakter

Pasienter med dagbehandling og poliklinisk konsultasjon/kontakt 

I 2022 mottok 11 536 pasienter dagbehandling i spesialisthelsetjenesten der hjernesykdommer var hoved- eller bidiagnose, og 430 845 pasienter hadde poliklinisk kontakt/konsultasjon. Dette utgjør henholdsvis 2,4 prosent og 89,4 prosent av pasienter totalt med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten i 2022 (482 110).[9] Sammenlignet med 2018 var andelen av pasientene med hjernesykdommer som mottok dagbehandling litt lavere, mens andelen med poliklinisk kontakt/konsultasjon økte litt i samme periode. Totalt var 47 162 flere pasienter i kontakt med poliklinikkene i 2022 sammenlignet med 2018, med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose.

Figur 11 viser andelen som mottok dagbehandling og/eller hadde poliklinisk kontakt/konsultasjon i spesialisthelsetjenesten med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose. I 2022 var totalt 7,8 prosent av befolkningen i kontakt med poliklinikkene, mens 0,21 prosent mottok dagbehandling. Andelen som hadde hatt en poliklinisk kontakt var 0,6 prosentpoeng høyere i 2022 sammenlignet med 2018. 

Figur 11 viser at region Sør-Øst hadde den høyeste andelen av befolkningen med poliklinisk konsultasjon/kontakt der hjernesykdommer var hoved- eller bidiagnose, både i 2018 (7,4 prosent) og 2022 (8 prosent). Region Midt-Norge hadde lavest andel i 2022 (7,6 prosent), mens region Nord hadde lavest andel i 2018 (6,6 prosent). Det var en økning fra 2018 til 2022 for alle regionene.

Figur 12 viser andelen som fikk dagbehandling og/eller var i kontakt med poliklinikkene med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose, etter kjønn og aldersgrupper. Kvinner i aldersgruppen 19–44 år var mest i kontakt med poliklinikkene, og i 2022 var andelen 11 prosent. Blant menn i tilsvarende aldersgruppe gjaldt dette 7,3 prosent. For menn var kontakt med poliklinikkene mest utbredt blant de eldste. Av menn i alderen 68 år og eldre hadde 7,9 prosent vært på poliklinisk konsultasjon/kontakt i 2022 der hjernesykdommer var hoved- eller bidiagnose. Tilsvarende andel for kvinner i samme alder var 6,3 prosent. Det var større forskjeller mellom aldersgruppene blant kvinner enn menn i andelen med poliklinisk kontakt.

For begge kjønn og alle aldersgrupper var det en økning fra 2018 til 2022 i andelen med poliklinisk kontakt med spesialisthelsetjenesten knyttet til hjernesykdommer. Størst økning (i prosentpoeng) var det for kvinner i aldersgruppene 0–18 år og 19–44 år.

Omtrent 5 prosent av befolkningen i 2022 var i kontakt med poliklinikkene med hoved- eller bidiagnoser for hjernesykdommer innen kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser". Dette var den største diagnosegruppen.  Deretter var det "Sykdommer i nervesystemet" som var mest utbredt, og totalt hadde 2,9 prosent av befolkningen hatt poliklinisk konsultasjon/kontakt i 2022 med diagnoser innen dette kapittelet. Sammenlignet med 2018 var det noe økning i disse andelene, som da var henholdsvis 4,6 prosent og 2,5 prosent. 

Episoder med dagbehandling og polikliniske kontakter

I 2022 var det registrert totalt 3 807 493 polikliniske kontakter og 54 213 dagbehandlinger, med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose. Sammenlignet med 2018 var dette om lag 340 000 flere polikliniske kontakter og om lag 1 000 færre dagbehandlinger. I 2022 var det 8,8 polikliniske kontakter per pasient, noe som var en nedgang fra 9,0 kontakter per pasient 2018. For dagbehandling var det 4,7 episoder per pasient i 2022, sammenlignet med 4,6 i 2018.

Figur 13 viser antall episoder med dagbehandling og poliklinisk konsultasjon/kontakt med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose per 1 000 innbyggere. I 2022 hadde region Sør-Øst høyest antall polikliniske kontakter, med en rate på 717,0, etterfulgt av region Vest (711,7). I disse regionene var det også høyest antall kontakter per pasient. Region Nord hadde både det laveste antallet polikliniske kontakter (609,3), og det laveste antallet dagbehandlinger (7,3), per 1 000 innbyggere.

Sammenlignet med 2018 var det en økning i antall polikliniske kontakter per innbygger i samtlige regioner. For dagbehandling var det en økning i region Midt-Norge, men en nedgang i region Sør-Øst og region Vest.

Til sammen stod kvinner for 59 prosent av alle polikliniske kontakter med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose i 2022. Kvinner under 45 år stod for 42 prosent av de polikliniske kontaktene, mens menn i tilsvarende alder stod for 28 prosent av kontaktene.

I 2022 var det 819,2 polikliniske kontakter med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose per 1 000 kvinner, noe som var 78 flere enn i 2018. Blant menn i 2022 var tilsvarende antall kontakter 570, noe som var 8 flere enn i starten av femårsperioden. Når det gjaldt dagbehandling i 2022 var det 12,5 kontakter per 1 000 kvinner, sammenlignet med 7,3 per 1 000 menn.

Figur 14 viser antall episoder med dagbehandling og antall episoder med poliklinisk kontakt, med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose, per 1 000 innbyggere i ulike aldergrupper for begge kjønn.

Både for kvinner og menn var det høyest antall polikliniske kontakter per innbygger i aldersgruppen 19–44 år, og antallet økte fra 2018 til 2022 for begge kjønn. Antallet var også betraktelig høyere blant kvinner enn menn. I 2022 var det 1 273,5 polikliniske kontakter med hjernesykdommer som hoved- eller bidiagnose per 1 000 kvinner i alderen 19–44 år, sammenlignet med 781,1 kontakter per 1 000 menn i samme alder. Det var også flere polikliniske kontakter per innbygger blant kvinner enn menn i aldersgruppene 0–18 år og 45–67 år. Antallet var lavest i eldste aldersgruppe (eldre enn 67 år), som også var eneste aldersgruppe der antallet var høyere blant menn enn kvinner, hhv. 223,3 og 218,5 kontakter per 1 000 innbyggere i 2022.

Dagbehandling og polikliniske kontakter fordelt på hoveddiagnoser

Tabell 4 viser andelen episoder med dagbehandling og poliklinisk konsultasjoner/kontakt fordelt på diagnosekapittel og kategoriblokker. Andelen er beregnet fra totalt antall episoder innen hhv. dagbehandling og poliklinisk kontakt. Tabellen viser kun episoder der hjernesykdommer er registrert som hoveddiagnose[10], og skiller seg derfor noe fra figur 13 og 14 som også omfatter episoder med relevante bidiagnoser.

Om lag 90 prosent av polikliniske kontakter hvor hjernesykdommer var registrert som hoveddiagnose var kategorisert under kapittelet "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser". For dagbehandling gjaldt dette om lag 6 av 10 episoder. Herunder var det diagnoser under kategoriblokken "Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser" som var mest utbredt. Totalt hadde en fjerdedel av de polikliniske kontaktene og en femtedel av dagbehandlingene i 2022 hoveddiagnoser kategorisert innen denne blokken. Deretter var de største gruppene innen dette kapittelet "Affektive lidelser stemningslidelser" etterfulgt av "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer".

Episoder med hoveddiagnoser innen kapittelet "Sykdommer i nervesystemet" utgjorde 32,4 prosent av dagbehandlinger og 9,1 prosent av polikliniske kontakter i 2022. For polikliniske kontakter var diagnoser kategorisert under blokken "Episodiske tilstander og anfallsvise forstyrrelser" mest utbredt i dette kapittelet, mens det for dagbehandling var størst andel innen "Demyeliniserende sykdommer i sentralnervesystemet".