Øke tilgang på kokker i helse- og omsorgsinstitusjoner
Helsedirektoratet anbefaler at rekrutteringskampanjer videreføres, at det vurderes etablert karrieremuligheter som videreutdanning for kokker og at det legges til rette for mobilitet på tvers av sektorer for å øke tilgang på kokker i helse- og omsorgsinstitusjoner.
Rekrutteringskampanjer
For å vise frem mulighetene i bransjen, mener Rekrutteringsutvalget at det er behov for en nasjonal og landsdekkende rekrutteringskampanje til restaurant- og matfag[6]. Kampanjen må være målrettet og selge inn bredden av utdannings- og karrieremuligheter innenfor mat- og måltidsbransjen. Landbruks- og matdepartementet har i 2023 bevilget 500 000 kroner for å få flere til å velge en karriere innenfor mat- og måltidsbransjen[34].
Karrieremuligheter - videreutdanning
Rekrutteringsutvalget mener videre at bransjen må vise frem det store og varierte spekteret av karrieremuligheter. Dette gjøres for eksempel gjennom www.smakdegfrem.no. Flere innspillsaktører mente at å etablere videreutdanning tilsvarende den tidligere kostøkonomutdanningen kan være en mulighet for økt rekruttering til restaurant- og matfag. Nasjonalt råd for ernæring har i sin rapport fra 2017 om sykdomsrelatert underernæring anbefalt at det må utredes hvordan denne kompetansen kan erstattes[35]. En revitalisering av kostøkonomutdanningen kan være et rekrutteringstiltak og en karrierevei for kokker inn i helse- og omsorgstjenesten.
Samarbeid på tvers av sektorer – NAV, opplæringskontor mv
Rekrutteringsutvalget anbefaler at opplæringskontorene må få en tydeligere plass i opplæringen og at det forankres i ny opplæringslov. Dette påpekes også av Helsepersonellkommisjonen i den nylig publiserte offentlige utredningen NOU 2023:4 Tid for handling om fremtidens helse- og omsorgstjeneste[36]. Det er flere samfunnsaktører som er viktige for økt rekruttering til mat- og måltidsbransjen: den enkelte skole, fylkeskommunen, opplæringskontorene, den enkelte bedrift og NAV. De ulike aktørene er ansvarlige på ulike nivå og tidspunkt, men det er viktig at de samarbeider og er godt koordinerte.
Mange starter som kokk i en restaurant med mye kvelds- og helgearbeid. Når de blir eldre og stifter familie bytter de til arbeidsplasser med mer familievennlige arbeidstider eller deltid, som for eksempel som kokk eller matvert på sykehjem[6].
Styrke mat og helsefag i grunnskolen
Mat og helsefaget i grunnskolen er en rekrutteringsarena til restaurant- og matfag. Faget gir også grunnleggende matfaglige kunnskaper generelt i befolkningen, inkludert den grunnleggende kompetansen om mat og måltider hos de som vil utdanne seg innen helse- og sosialfag. I innspillsmøtene ble det pekt på behov for tiltak for at flere elever skal få lyst til å velge matfaglige yrker og tiltak for at en større andel lærere i mat og helsefaget har nødvendig fagkompetanse. Videre, at timetall og ressurser i mat og helsefaget bør vurderes økt og at det vurderes tiltak for å gjøre det mulig å velge restaurant- og matfag som valgfag på flere ungdomsskoler.
Helsedirektoratet anbefaler at det opprettes dialog med utdanningsmyndighetene når det gjelder aktuelle virkemidler for å styrke mat- og helsefaget i grunnskolen.
Lærere med fagutdanning i mat og helse
Rekrutteringsutvalget anbefaler en opptrapping for å få oppfylt lovpålagt fagutdanningskrav hos lærere som underviser i mat og helsefaget[6]. SSB-rapporten Lærerkompetanse i grunnskolen viser at de praktisk-estetiske fagene, som mat og helse, musikk og kunst og handverk, er de fagene som har lavest andel lærere med studiepoeng i faget[13]. Lærerne i mat og helse er viktige kompetanseformildere og kulturbærere, enten bevisst eller ubevisst, gjennom valg og prioriteringer de gjør i faget. Mat og helsefaget kan også være sosialt utjevnende[37]. Det er derfor viktig å satse på kompetanse i mat og helsefaget, gjennom å prioritere økt kunnskap blant de som underviser i faget.
Timetall og ressurser i mat og helsefaget
Flere innspillsaktører var inne på at et lavt timeantall gjør at det er få lærere som ønsker å utdanne seg innen mat og helse. Det ble også lagt vekt på at mat og helsefaget bør anerkjennes som likeverdig med de andre teoretiske fagene. Flere ressurser til faget i form av timer og midler vil gjøre at det blir mer rom for å gjennomføre det som må til for å lage, tilberede og servere mat, samt spise og rydde. Mat og helse handler ikke bare om å tilegne seg matfaglige ferdigheter og håndtering av råvarer, men også lære å ta gode og helsefremmende matvarevalg og utvikling av psykososiale og kulturelle ferdigheter gjennom å servere og spise den maten man har laget i felleskap. Det ble nevnt som et virkemiddel for bedre anerkjennelse at mat og helse bør bli et trekkfag i ungdomsskolen. Andre mente at det å komme opp i eksamen i mat og helse ikke var veien å gå, men at det er desto viktigere å prioritere tid og ressurser slik at faget blir inspirerende og motiverende for elevene til tross for manglende eksamen.
Restaurant- og matfag som valgfag i 10. klasse
Enkelte ungdomsskoler tilbyr valgfag i restaurant- og matfag i 10. klasse, blant annet Hosletoppen skole i Bærum kommune. Et slikt tilbud kan bidra til at flere elever blir inspirert til å søke restaurant- og matfag på videregående skole. Flere ungdomsskoler bør vurdere å etablere et slikt tilbud.
Mat og ernæringsarbeid i læreplaner
Flere innspillsaktører anbefalte at man også bør se på innholdet av grunnleggende mat- og ernæringsarbeid i læreplaner i utdanningen til helsepersonell, herunder helsefagarbeider, sykepleier og lege.
Etablere matvertordninger i helse- og omsorgsinstitusjoner
Noe som tydelig har kommet frem i innspillsmøtene er at det er nødvendig å sikre at det matfaglig kompetanse i helse- og omsorgsinstitusjonene og at det er tilstrekkelig samarbeid mellom helsepersonell og kjøkkenpersonell, slik at maten som serveres er trygg, appetittvekkende og tilpasset den enkeltes behov. I den landsomfattende undersøkelse av mat og måltider i sykehjem fra 2015 ble det blant annet anbefalt tiltak for bedre kunnskaps- og informasjonsutvekslingen og samarbeidet mellom kjøkken og pleie[15]. Matvertordninger kan bidra til å sikre dette. En matvert må derfor ha nødvendig matfaglig kompetanse og ha gjennomført opplæring innen mat, mattrygghet og ernæring, se kapittel 4.
Flere innspillsaktører var også inne på at en slik funksjon må inneholde begrepene "mat", eller "kosthold", slik at det ikke oppstår misforståelser på hva man kan forvente. Et eksempel fra en innspillsaktør viste at det ble ansatt serviceverter som skulle jobbe med mat og matomsorg, men som ble sittende med oppgaver som dusjing og stell, da serviceverten skulle yte "service" over alt.
Mange av innspillsaktørene anså matvert som det beste begrepet da det sier tydelig hva en person som benevnes som dette skal være og hvilke oppgaver som det er naturlig at denne skal utføre.
Som vi har sett av eksempler på matvertordninger så langt, vil en matvert med nødvendig og tilstrekkelig kompetanse bidra til å fylle en rekke arbeidsoppgaver. En matvert kan organisere og legge til rette for måltider og kvalitetssikre maten helt fram til servering, bidra til ro og hygge gjennom å være til stede under hele måltidet, ivareta hygiene/matsikkerhet og IK-mat, og sist, men ikke minst samarbeide med øvrig personell om tilrettelegging av individuelle behov.
En matvert vil dermed bidra til bedre og tryggere mattilbud, større fleksibilitet i mat- og måltidstilbudet, bedre matomsorg gjennom blant annet økt fokus på det sosiale og kulturelle aspektet ved måltidet. En matvert kan også bidra til en mer effektiv utnyttelse av ressursene og frigjøring av tid til andre oppgaver for annet personell.
Matverter kan ha en rolle i også å innfri ambisjonene i Regjeringens strategi Matnasjonen Norge og Landbruks- og matdepartementets satsning på Gylne måltidsøyeblikk[5] [38]. Matverter kan for eksempel bidra til bruk av lokale råvarer, kjente smaker og økt bruk av tradisjonsretter og retter i sesong. Dette er også med å stimulere matlyst og matglede.
Helsedirektoratet anbefaler at det etableres matvertordninger i helse- og omsorgsinstitusjonene for å sikre at det er nødvendig matfaglig kompetanse.
Etablere et standardisert utdannings-/kompetanseløp for matverter
De aller fleste innspillsaktører var samstemt om at det bør være formaliserte krav for matverter, gjerne i form av et kompetansebevis/kompetansebrev, for å sikre kvalitet og hindre uønsket variasjon. Et slikt standardisert utdanning-/kompetanseløp finnes ikke i dag. De fleste innspillsaktører mente at det ikke er realistisk eller nødvendig med et eget fagbrev for matverter, men heller som påbygning for ulike grupper. Det finnes allerede utdanning med fagbrev for kokk og ernæringskokk.
Helsedirektoratet anbefaler at det stilles kompetansekrav til matverter i helse- og omsorgsinstitusjoner og at det tilbys en mest mulig standardisert utdanning uavhengig hvor den tilbys.
Modulbasert kompetanseløp gjennom arbeidsplassen
Mange innspillsaktører mente det var mest realistisk med et standardisert modulbasert kompetanseløp som kan tas i arbeidstiden på det enkelte tjenestested, med utgangspunkt i opplæring fra ressurser på sentralkjøkken eller tilsvarende kompetanse i kommunen/regionalt. Det ble nevnt at en fordel med lokal opplæring ville være at den er tilpasset organiseringen på den aktuelle arbeidsplassen eller i kommunen – siden det er ulike måter å arbeide på ulike steder. Matvert bør inngå i ordinære bemanningsplaner. Det kan være egne ansatte som får opplæring som matvert, eller det kan være nyansatte. Å gjennomføre et kompetanseløp for å bli matvert kan også være aktuelt for andre grupper, eksempelvis helsefagarbeidere eller annet helsepersonell. Dette kan bidra til å beholde grunnkompetansen deres i helse- og omsorgstjenesten fremfor at de søker seg til andre sektorer.
Matvert som en del av et fagskoletilbud
Rekrutteringsutvalget mener at fagskolen kan synliggjøres som en mulig karrierevei. I henhold til Helsepersonellkommisjonens rapport er det et potensial i å utvikle samarbeidet mellom fagskolene og helse- og omsorgstjenesten, blant annet for å etablere studietilbud med tydeligere arbeidslivsrelevans og som kan inngå i et strukturert karriereløp for fagarbeidere[36]. I fagskolene finnes etablerte utdanninger på ulike fagområder som kan bidra til bedre organisering av arbeidsprosesser og riktig oppgavedeling. Det er en type kompetanse som raskt kan tas i bruk i virksomheter der slik kompetanse mangler. Å utvikle en fagskole/videreutdanningstilbud som leder frem til matvert kan bidra til dette.
I Danmark har de etablert en utdannelse for ernæringsassistent som får opplæring i å lage god og riktig mat til ulike målgrupper i sykehus, sykehjem, i kantiner og barnehager. Dette er en del av EUs Ervervsutdannelse for voksen, og det er mulig å ta denne på arbeidsplassen. Utdannelsen avsluttes med en svenneprøve[39].