Kapittel 6Oppsummering

Helsedirektoratet anbefaler tre overordnede tiltak med tilhørende undertiltak for å styrke den matfaglige kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten generelt, og tiltak for økt bruk av matverter som bindeledd mellom mat- og helsefaglig personell spesielt. Tiltakene omfatter også den mer klinisk relaterte ernæringsoppfølgingen/-behandlingen, da det er vanskelig å se disse fagområdene uavhengig av hverandre. Det er ikke gjort effektberegning eller beregning av juridiske og økonomiske konsekvenser av tiltakene. 

1. Tiltak for å styrke matfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Det anbefales at
   1. rekrutteringskampanjer videreføres, at det vurderes etablert karrieremuligheter som videreutdanning for kokker og legges til rette for mobilitet på tvers av sektorer for å øke tilgang på kokker i helse- og omsorgsinstitusjoner.
   2. det opprettes dialog med utdanningsmyndighetene når det gjelder økt grunnkompetanse i kosthold og ernæring og virkemidler for å styrke mat- og helsefaget i grunnskolen.
   3. det etableres matvertordninger i helse- og omsorgsinstitusjonene for å sikre at det er nødvendig matfaglig kompetanse.
   4. det stilles kompetansekrav til en matvert i helse- og omsorgsinstitusjon og at det tilbys en mest mulig standardisert utdanning uavhengig hvor den tilbys.
2. Tiltak for å styrke det systematiske mat- og ernæringsarbeidet i kommunene. Det anbefales at
   1. kommuner utvikler og etablerer helhetlige ernæringsstrategier og -planer for å sikre at god ernæringspraksis blir satt i system.
   2. modellutviklingsprogrammet for kliniske ernæringsfysiologer utvikles og styrkes, og videre at det bør vurderes å etableres ytterligere økonomiske og juridiske incentiver for å styrke tilgangen på kliniske ernæringsfysiologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
   3. ansatte i helse- og omsorgstjenesten har tilgang til tilpassede og kvalitetssikrede kompetansehevings- og opplæringstiltak om mat- og ernæringsarbeid.
3. Tiltak for å forebygge feil- og underernæring hos hjemmeboende. Det anbefales at
   1. det tilbys kvalitetssikret informasjon og veiledning om kosthold og ernæring til eldre for eksempel i frisklivssentraler, helsestasjon for eldre eller gjennom forebyggende hjemmebesøk.
   2. hjemmeboende eldre har tilgang på tilbud om måltidsfelleskap eller medspising som er tilrettelagt for den enkeltes behov.
   3. det samles kunnskap om og effekt av ulike måter å organisere hjemlevering av mat og måltider til eldre, og at de gode modellene videreutvikles og spres.
   4. tverrfaglige team for hjemmeboende eldre (videre)utvikles og settes sammen med utgangspunkt i den enkeltes behov.
   5. det bør utarbeides gode opplæringspakker til brukere og ansatte om mat og ernæring tilpasset personer med ulik grad av utviklingshemming.
   6. det satses på å øke kunnskapen om og forskning på hvilke typer mat- og ernæringstiltak som (sammen) er effektive for å redusere og eventuelt utsette hjemmeboende eldre sitt behov for og bruk av helse- og omsorgstjenester.