Kapittel 6Utviklingstrekk – våren 2013 til våren 2024

For å vise utvikling og trender i søknader og ansettelser, benyttes data fra Helsedirektoratets stillingsportal. I perioden våren 2013 til våren 2024 er det gjennomført 23 søknads- og ansettelsesrunder etter det søknadsbaserte systemet. Data for våren 2024 sammenlignes med data fra tidligere utlysningsrunder for turnusstilinger og LIS1-stillinger. Dette kan gjøres fordi det ikke er gjort endringer i systemet for tildeling av stillinger ved overgang fra gammel ordning med turnustjeneste til ny ordning med LIS1-stillinger.

I vedlegg 5 vises fordeling av de opprinnelige 950 LIS1-stilingene. I 2019 anbefalte Helsedirektoratet å opprette 200 nye LIS1-stillinger. Anbefalingen er fulgt opp i perioden 2020 til 2024. Det er nå 592 stillinger med oppstart 1. mars og 593 stillinger med oppstart 1. september. Totalt 1185 stillinger per år.

Med den nye økningen i antall LIS1-stillinger i 2024, forventes det at andelen som får tilbud om LIS1-stilling vil fortsette å øke.

Som følge av at det uteksamineres flere studenter i juni enn i januar, vil det alltid være flest søkere i søknadsrundene om våren med oppstart 1. september. I søknadsrunden om høsten, med oppstart 1. mars, har det alltid vært et noe lavere antall søkere. Vi har derfor valgt å vise utviklingstrekk for vårrunden og høstrunden hver for seg.

6.2.1 Utvikling søkere og ansatte

Figur 6.1 viser at andelen ansatte våren 2024 er 50 %. Dette er en ytterligere forbedring i forhold til foregående år, og den høyeste andelen ansatte på våren i hele perioden 2013 til 2024. Selv om det er en svært positiv utvikling i andelen ansatt, viser grafen at det er omtrent like mange søkere våren 2024 som våren 2023, til tross for økningen i antallet LIS1-stillinger.

6.2.2 Utvikling søkere fordelt på utdanningsland

Nedgangen i andelen søkere med utdanning fra andre EØS-land og land utenfor EØS er bremset opp. Figur 6.2 viser en svak økning i antall søkere med utdanning fra andre EØS-land og land utenfor EØS i søknadsrunden våren 2024, mens det for søkere med norsk utdanning har vært en liten nedgang i samme periode. 

For søkere med utdanning fra Norge, ser vi en reduksjon på 5 % siden våren 2023 og en økning på 8 % siden våren 2013. For søkere med utdanning fra et annet EØS-land, er det en økning på 1 % siden våren 2023 og en økning på 33 % siden våren 2013. For søkere med utdanning fra land utenfor EØS, er det en økning på 21 % siden våren 2023 og en økning på 49 % siden våren 2013.

6.2.3 Utvikling ansatte fordelt på utdanningsland

Figur 6.3 viser at de fleste ansatte i søknadsrunden våren 2024 er søkere med utdanning fra Norge. Grafen viser at andelen ansatte med norsk utdanning er redusert fra 64 % våren 2013 til 54 % våren 2024. Gjennomsnittet for alle ansettelsesrundene om våren er 56 %.

For søkere med utdanning fra andre EØS-land, er andelen ansatte økt fra 35 % våren 2013 til 43 % våren 2024. Gjennomsnittet for alle ansettelsesrundene om våren er 41 %.

For søkere med utdanning fra land utenfor EØS, har andelen ansatte vært stabilt lav i hele perioden fra våren 2013 til våren 2024. Gjennomsnittet for alle ansettelsesrundene om våren er 3 %.

6.2.4 Utvikling søkere som ikke ble ansatt fordelt på utdanningsland

De siste årene har det samlede antallet søkere som ikke ble ansatt gått noe ned. Figur 6.2 viser at det er flest søkere i gruppen med utdanning fra andre EØS-land. Det er også denne gruppen som har flest søkere som ikke blir ansatt, slik figur 6.4 viser.

Som en del av søknadsprosessen, må søkerne svare på spørsmål om hvor mange søknadsrunder de har deltatt i. Figur 6.5 viser at de fleste søkerne er unge førstegangssøkere.

I aldersgruppen over 40 år er det langt flere som ikke blir ansatt enn som blir ansatt. Mange av disse har søkt i fem søknadsrunder eller mer. Også for søkere i aldersgruppen 30 til 39 år er det en del søkere som har søkt i fem runder eller mer og som ikke har fått tilbud om LIS1-stilling.

Tabell 2 viser utdanningsland, nasjonalitet og alder for søkere som ikke er ansatt og som har deltatt i fire eller flere søknadsrunder. Det er 70 søkere i denne gruppen. Dette er 13 færre enn i forrige tilsettingsrunde. De fleste er utdannet i land utenfor EØS eller et annet EØS-land. De fleste har norsk nasjonalitet, men det er også en liten gruppe med nasjonalitet fra land utenfor EØS.

6.4 Ønsket stilling etter LIS1

Som en del av søknadsprosessen, må søkerne svare på spørsmål om de ønsker å jobbe i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten når de er ferdig med LIS1. Våren 2024 var åttende søknadsrunde søkerne ble bedt om å svare på dette spørsmålet.

Tabell 3 viser at 54 % av søkerne ønsker en jobb innen spesialisthelsetjenesten etter LIS1. 30 % har ingen preferanser, mens 15 % ønsker en jobb innen primærhelsetjenesten. Tabell 4 viser at 56 % av de ansatte ønsker en jobb innen spesialisthelsetjenesten etter LIS1. 31 % har ingen preferanser, mens 13 % av de ansatte ønsker en jobb innen primærhelsetjenesten.

Ser vi på hele perioden høsten 2020 til våren 2024, har andelen søkere og ansatte med spesialisthelsetjenesten som preferanse gått noe ned, mens andelen søkere og ansatte uten preferanser har gått noe opp. Andelen søkere med primærhelsetjenesten som preferanser har ligget på mellom 13 % og 16 % i hele perioden.

Det er fortsatt mange søkere til de utlyste stillingene. Våren 2024 fikk 592 (50 %) av 1181 søkerne tilbud om stilling. Til sammenligning var det kun 36 % av søkerne som fikk tilbud om stilling våren 2018 og våren 2019. Flere LIS1-stillinger bidrar til flere ansatte og færre som må søke på nytt i neste runde. Vi ser at det totale antallet søkere har vært relativt konstant med 1181 til 1193 søkere de siste tre vårrundene. Dette er en reduksjon på ca. 100 søkere fra toppårene våren 2018 til våren 2020 da det var mellom 1275 og 1278 søkere.

Dataunderlaget viser at de fleste søkere bor i Norge (96 %) eller andre nordiske land (3 %).

Vi ser fortsatt at unge nyutdannede leger foretrekkes fremfor eldre. Av de ansatte er 80 % i aldersgruppen 23 til 29 år og 77 % avsluttet studiene i perioden mars 2024 til august 2024.

Det er ansatt flere med norsk utdanning enn med utdanning fra utlandet. Andelen ansatte med utdanning fra land utenfor EØS holder seg stabilt lav.

Språkkrav og kommunikasjon kan være et hinder for utenlandske søkere som ikke har et skandinavisk morsmål. I Helsedirektoratets veileder for gode rutiner i ansettelsesprosessen, gjøres det bl.a. oppmerksom på at det i tillegg til faglige kvalifikasjoner skal legges vekt på at den som blir ansatt innehar nødvendige språkferdigheter og kommunikasjonsevner for en forsvarlig yrkesutøvelse. I møte med brukere i helsetjenestene er det viktig at de som blir ansatt mestrer norsk på et høyt nivå.