Kapittel 2.3Klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon

Kontrollkommisjonen skal behandle klager på vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, herunder vedtak om ikke-etablering og opphør av slike vedtak. Kommisjonen skal prøve om vilkårene for slike vedtak er oppfylt. Hvis kommisjonen finner at vilkårene ikke er oppfylt, må vernet opphøre og pasienten utskrives. Klage kan fremmes i inntil tre måneder etter at vernet er opphørt.

Klager på vedtak om etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, jf. § 3-3

I 2022 ble det fremsatt 3065 klager på vedtak om etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, som er en økning på 8 prosent fra året før. Dette korresponderer med at det også var vekst (5 prosent) i dokumentkontroller av vedtak om tvungent psykisk helsevern, jf. kapittel 2.2, selv om den prosentvise veksten i klager var høyere. Figur 5 viser utviklingen i antall klager sammenholdt med antall dokumentkontroller.

I 2022 ble fire av ti klager trukket før endelig behandling av kontrollkommisjonen. Dette må ses i sammenheng med at ved eventuelt avslag fra kommisjonen, kan ikke ny klage fremmes før etter seks måneder (§ 6-4). Noen av klagene kan være trukket fordi klageren ser at saken går mot avslag. Samtidig er det grunn til å tro at en del klager trekkes fordi sykehuset meddeler at det uansett går mot en utskriving fra tvungent vern. I 2021 var det en økning i antall klager som ble trukket før behandling, men antallet gikk litt ned i 2022.

Klageomfang

Klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern kan fremsettes inntil tre måneder etter at vernet er opphørt, og det er også mulig å klage flere ganger på samme vedtak. Dette gjør at vi ikke kan beregne presist hvor stor andel av vedtak om tvungent vern det klages på innenfor et gitt tidsrom.

Antall behandlede klager sett i forhold til antall vedtak om tvungent psykisk helsevern nokså stabilt i perioden 2017-2020. Se figur 6. I 2021 gikk andelen ned til 36 prosent, men dette må sees i sammenheng med økningen i andel klager som ble trukket før behandling. I 2022 økte andelen til 40 prosent.

Klageomfanget varierer ganske mye mellom de geografiske områdene som kontrollkommisjonene tilhører (fra 22 til 62 prosent). Se vedlegg B, tabell v6. Variasjonen bør imidlertid ses i relasjon til forekomsten av tvungent vern i befolkningen, noe vi ikke gjør her.

Utfall av klager

Kommisjonene ga medhold i 129 (7 prosent) av klagene som ble behandlet i 2022. Andelen har gått litt ned de siste årene, se figur 6.  Også her er det geografiske variasjoner. Andel klager som fikk medhold varierte fra 0 til 15 prosent mellom områdene som kommisjonene tilhører, se figur 7.

Hvem klager

Vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern kan påklages av pasienten selv, hans eller hennes nærmeste pårørende, eller den myndighet som har framsatt begjæring. I de fleste sakene (98 prosent) er det pasienten selv som klager. Se vedlegg B, tabell v7.

Klager på vedtak om etablering av tvungen observasjon, jf. § 3-2

I 2022 ble det registrert 418 klager på etablering av tvungen observasjon, hvorav 224 (54 prosent) ble trukket før behandling. Kontrollkommisjonene behandlet dermed 194 klager. Se figur 8.

Antall klager sammenholdt med antall kontroller av vedtak om tvungen observasjon gir en klageandel på 5 prosent. Dette er kun et estimat, fordi klager kan fremsettes inntil tre måneder etter at observasjonen er opphørt. Andelen har vært stabil i flere år.

Kommisjonene ga medhold i 33 av de 194 klagene som ble behandlet i 2022 (17 prosent). Dette er på tilsvarende nivå som tidligere år, selv om andelen var lavere i 2021. Se tabell 3.

Klager på opphør eller vedtak om ikke å etablere tvungent vern, jf. §§ 3-7, 3-2 og 3-3

Kommisjonene behandler relativt få klager på vedtak om opphør av tvungen observasjon og av tvungent vern. Det er også få klager på vedtak om ikke å etablere tvungen observasjon og tvungent vern. 

I 2022 var det en økning i antall klager på opphør av tvungen observasjon, men over halvparten av klagene ble trukket før behandling. Se figur 9. Antall klager på opphør av tvungent psykisk helsevern har økt i årene etter 2016, men gikk ned både i 2021 og 2022. Antall klager på ikke-etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern var høyt i 2021, men gikk ned i 2022.

Medholdsprosenten for denne typen klager svinger litt fra år til år, se tabell 4. Fordi det er små tall, kan små endringer gi store utslag i prosent.

Hvem klager

Vedtak om opphør eller ikke-etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan påklages av pasienten selv, nærmeste pårørende eller begjærende myndighet. I de fleste av disse sakene er det pårørende som klager, se tabell 5. Det er få klager fra begjærende myndighet.

^a Summen kan avvike fra det totale antallet framsatte klager (figur 9), da det ikke alltid er rapportert hvem som klager.