Flere dokumentkontroller av vedtak om etablering av tvang (tvangsinnleggelser). Psykisk helsevernloven gir adgang til å holde pasienter under tvungen observasjon i inntil 10 dager (§ 3-2) før det må tas stilling til om pasienten skal overføres til tvungent psykisk helsevern (§ 3-3). Antall dokumentkontroller (§ 3-8 første ledd) av begge typer vedtak gikk ned i 2017, men har økt i årene etter. I 2021 var det en nedgang i dokumentkontroller av vedtak om tvungen observasjon, men i 2022 var det igjen vekst i begge typer dokumentkontroll. Samlet sett økte antall dokumentkontroller med 6 prosent i 2022. Utviklingen korresponderer med utviklingen i antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern, som rapporteres fra institusjonene til Norsk pasientregister.
Fortsatt økning i søknader om forlengelse av tvungent vern utover ett år, men en stabil andel av pasientene er ved årsforlengelser på tvungent vern uten døgnopphold (TUD). Kontrollkommisjonene kontrollerer alle vedtak om tvungent psykisk helsevern etter tre måneder (§ 3-8 andre ledd). Kommisjonene må også godkjenne en eventuell forlengelse av tvungent vern utover ett år (§ 3-8 tredje ledd). Antall tremånederskontroller har hatt en svak vekst gjennom perioden, sett bort fra en nedgang i 2017. Antall søknader om forlengelse av tvungent vern utover ett år gikk ned både i 2017 og 2018, men har økt i årene etter. De fleste søknadene om årsforlengelse gjelder pasienter på TUD. Andelen pasienter på TUD har økt fra 74 prosent i 2016 til 84 prosent i 2022. Andelen var lik i 2021.
Flere klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern, men mange klager blir trukket før behandling. Det har i perioden 2016-2022 vært en økning i antall klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern. Økningen korresponderer med økningen i antall vedtak om tvungent psykisk helsevern i samme periode. I 2022 økte antall klager med 8 prosent, men 4 av 10 klager ble trukket før behandling. Andelen klager som gis medhold har gått litt ned de siste årene og var 7 prosent i 2022.
Få klager på gjennomføringstiltak (kapittel 4-vedtak). Kommisjonene behandler også klager på vedtak om skjerming, bruk av tvangsmidler og andre restriktive tiltak. Omfanget av denne typen klager er lite, men har økt noe i perioden 2016-2022. For skjerming, som har størst omfang, gikk antall klager opp både i 2021 og 2022. Klagene på gjennomføringstiltak blir i hovedsak ikke tatt til følge.
Svakere vekst i antall klager på behandling uten eget samtykke (tvangsbehandling). Pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern kan undersøkes og behandles uten eget samtykke (§ 4-4). Klager på tvangsbehandling skal rettes til statsforvalteren. Antall klager til statsforvalteren har økt hvert år etter 2017, og dette sammenfaller med en økning i omfanget av behandling uten eget samtykke, jf. tall fra Norsk pasientregister. I 2022 økte antall klager på tvangsbehandling med 2 prosent, som er en svakere vekst enn årene før. I de fleste klagesaker blir vedtaket opprettholdt av statsforvalteren (90 prosent i 2022).
Kontrollkommisjonene har besøkt institusjonene, kontrollert pasientenes velferd og vært tilgjengelig for individuelle samtaler og veiledning. Kommisjonene har kontrollert bruken av restriktive tiltak og tvangsmidler. Flere kommisjoner har i den forbindelse rapportert om praksis der det ikke fattes tvangsmedisineringsvedtak overfor pasienter som mangler samtykkekompetanse, men som ikke motsetter seg legemiddelbehandlingen. Kommisjonene har fulgt opp dette med institusjonene. Det er ellers rapportert om utfordringer med ressurs- og bemanningssituasjonen ved flere institusjoner, og særlig mangel på spesialister. Flere kommisjoner har også opplyst at det er en utfordring med manglende og/eller forsinket bosetting av pasienter i kommunene, med den konsekvens at utskrivningsklare pasienter er innlagt lengre enn nødvendig på sykehus.
Flere søksmål om prøving av kontrollkommisjonens vedtak. Kontrollkommisjonens vedtak om tvungen observasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, samt vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon, kan bringes inn for domstolene av pasienten selv eller vedkommendes nærmeste pårørende etter reglene i psykisk helsevernloven § 7-1. I 2022 ble det bragt inn 477 slike søksmål, mot 369 i 2021. I 189 saker om prøving av vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern (§ 3-3) avsa tingretten dom. I 10 av sakene (5 prosent) fikk pasienten medhold i sin begjæring om opphør av tvungent psykisk helsevern. Av de totalt 189 dommene avsagt av tingretten ble 110 (58 prosent) anket av pasienten til lagmannsretten. Lagmannsretten avsa dom i 66 av ankesakene, og pasienten fikk medhold i seks av sakene. 18 dommer ble anket videre til Høyesterett, herav 17 fra pasienten og én fra staten. Kun statens anke ble tatt inn til behandling, hvor Høyesterett stadfestet tingrettens dom. Samlet fikk pasienten medhold i 15 av de 189 sakene hvor det ble avsagt dom (8 prosent).