Status og utvikling på målområdet
Folkehelsearbeidet på nasjonalt nivå i Norge bygger på en systematisk fireårs-syklus der et kunnskapsgrunnlag bestående av bl.a. FHIs folkehelserapport og Helsedirektoratets Sektorrapport danner grunnlaget for Direktoratets innspill til ny folkehelsemelding, som igjen legger deler av grunnlaget for regjeringens folkehelsemeldinger. Direktoratet leverte sitt innspill til ny folkehelsemelding i vår. Her gjorde vi bl.a. en vurdering av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet (kapittel 1), og anbefalte at arbeidet revitaliseres, bl.a. er koplingen mellom folkehelsemålene og det tverrsektorielle arbeidet svakt. Det er også behov for et styrket kunnskapsgrunnlag i form av effektevalueringer og samfunnsøkonomiske analyser.
Når det gjelder det lokale folkehelsearbeidet, har Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet etablert et sett med styringsindikatorene som skal vise i hvilken grad kommunene har etablert et systematisk folkehelsearbeid. Andelen norske kommuner som ikke har et oversiktsdokument etter loven har sunket fra 60 prosent i 2014 til drøyt 10 prosent i 2017, til 8 prosent i 2022. I 2022 hadde 75 prosent av kommunene drøftet identifiserte folkehelseutfordringer i arbeidet med kommunal planstrategi, og 59 prosent oppga at de identifiserte utfordringene hadde påvirket hvilke planer kommunen skulle prioritere/utarbeide i inneværende kommunestyreperiode. 57 prosent hadde gjennomgått og vurdert sitt arbeid med folkehelse i inneværende 4-årsperiode.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til systematisk folkehelsearbeid lokalt
Helsedirektoratet gir veiledning til kommuner direkte, gjennom samarbeid med KS, i samarbeid med andre direktorater, gjennom statsforvalter og fylkeskommuner. Veivisere, webinar og veiledning ligger tilgjengelig på direktoratets nettsider.
Nøkkeltall 1: Andel kommuner som har etablert et systematisk folkehelsearbeid i henhold til folkehelseloven
77 prosent av kommunene har utarbeidet eller holder på å utarbeide oversiktsdokument over helsetilstanden i kommunen og faktorer som har påvirket tilstanden de siste 4 årene (2019-2022); 59 prosent av kommunene oppgir at identifiserte hovedutfordringer på folkehelseområdet har påvirket hvilke planer kommunen skal prioritere eller utarbeide i inneværende kommunestyreperiode; 57 prosent av kommunene har gjennomgått og vurdert sitt arbeid med folkehelse i 4-årsperioden.
Nøkkeltall 2: Andel kommuner som iverksetter tiltak rettet mot psykososiale påvirkningsfaktorer på helse
72 prosent av kommunene oppgir at de har prioritert å sette i verk tiltak på området psykisk helse og livskvalitet som følge av at dette er blant deres største folkehelseutfordringer
Nøkkeltall 3: Andel kommuner som iverksetter tiltak innenfor program for folkehelsearbeid i kommunene
54 prosent av landets kommuner utvikler tiltak innenfor programmet.
Måloppnåelse
Det kunnskapsbaserte og tverrsektorielle folkehelsearbeidet understøttes fra nasjonale myndigheter gjennom en pakke av tiltak, og det er vanskelig å knytte enkeltelementer i denne pakken til konkrete effekter. På nasjonalt nivå er det også vanskelig å finne gode utfallsmål for det systematiske folkehelsearbeidet. Tall fra kommunene viser imidlertid at en stor andel av norske kommuner faktisk har etablert et systematisk folkehelsearbeid etter folkehelseloven i løpet av de ti årene siden den trådte i kraft, og det er rimelig å knytte denne framgangen til loven i seg selv, og til ulike tiltak som direkte understøtter implementeringen av den. På nasjonalt nivå er vår vurdering at systematikken i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet med fordel kan revitaliseres; blant annet mangler et delmål-nivå mellom de tre folkehelsemålene og de tverrsektorielle indikatorene.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
På nasjonalt nivå deltar direktoratet aktivt i en rekke tverrdirektorale samarbeid:
- Direktoratet har nylig innledet et samarbeid med Direktoratet for arbeidstilsynet om arbeid og helse
- Arbeidet med felles nasjonale faglige anbefalinger for arbeid og helse er i en god prosess i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Forvaltning av "Veileder med beslutningsstøtte" ivaretas av HDIR i samarbeid med AVDIR. Løpende implementeringsaktivitet overfor brukere av løsningen, m.a. ved tilstedeværelse på kongresser og gjennom kurs og forelesninger ved UiO og NTNU, har vært gjennomført. Statistikkløsningen for sykemelder oppdateres løpende (hvert år) og utvikles videre.
- Oppdragene i tildelingsbrevet for 2022 om utarbeidelse av plan for utprøving av tjenestesamhandlingsmodeller mellom NAV og helsetjenesten til personer med milde til moderate psykiske lidelser, og plan for videreutvikling av IPS -samarbeidet er begge levert
- Digi-Ung ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett, KS, Digitaliseringsdirektoratet, Helse Bergen og Oslo kommune.
- Livshendelsen Alvorlig sykt barn er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Utdanningsdirektørene, Statped, Nav, KS og Flekkefjord kommune.
- Helsedirektoratet deltar i kjernegruppen for utsatte barn og unge, som er en oppfølging av departementenes strategi Gode hver for oss- best sammen.
- Oppvekstprofiler er et samarbeid mellom FHI, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Nav, Inkludering- og mangfoldsdirektoratet og KS.
- Luftsamarbeidet, et samarbeid med Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Meteorologisk institutt og Folkehelseinstituttet.
Det tverrsektorielle folkehelsearbeidet på regionalt og lokalt nivå ivaretas først og fremst gjennom den systematikken som folkehelseloven legger opp til, og som direktoratet understøtter gjennom ulike typer veiledning og kompetansestøtte. I 2022 har videreføringen av Program for folkehelsearbeid i kommunene vært direktoratets viktigste virkemiddel i denne understøttelsen. Høsten 2022 har vi startet planlegging for veien videre fram mot programmets siste år i 2026. I tillegg har regelverket for tilskuddsordningen tilknyttet programmet har vært under revidering. Midtveisevalueringen utført i 2021 og levert i februar 2022 har også vært grunnlag for planleggingen videre.
I 2022 var det ti år siden folkehelseloven loven trådte i kraft, og direktoratet markerte dette med et stort jubileumsseminar i juni.