Året 2022 ble det tredje år på rad som var sterkt preget av krisehåndtering og helseberedskap. Koronavarianten omikron, som var betydelig mer smittsom enn tidligere varianter, viste seg å gi noe mindre alvorlig sykdom enn tidligere varianter, og vaksinene var effektive. Derfor fikk vi tidlig i året mulighet til å normalisere det meste av samfunnsdriften. Pandemien er der fremdeles, men våre oppgaver dreide seg mer i retning av å overvåke, vurdere belastningen for pasienter og helsetjenesten og forstå situasjonen. Og å kunne fylle vårt samfunnsoppdrag med de hovedaktiviteter som inngår i oppdraget.
Helsedirektoratet bidrar til at den nasjonale helseberedskapen er robust, samordnet og effektiv ved kriser og katastrofer
Russlands invasjon i Ukraina har medført at all beredskapstenkning i samfunnet har fått større oppmerksomhet. Helsedirektoratet har deltatt i det tverrsektorielle totalforsvarssamarbeidet, som er ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret. Å beskytte befolkningens helse og å sikre en velfungerende helsetjeneste i hele krisespekteret er en viktig del av totalforsvaret, og avgjørende for opplevelse av trygghet og tillit. Sammen med helsetjenesten har vi bistått i regjeringens hjelpearbeid for Ukraina, med transport og behandling av syke og skadde, leveranser av utstyr og medisiner og deltatt i den felles europeiske koordineringen. Vi har deltatt i arbeidet ledet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, slik at vi er best mulig rustet ved eventuelle atomhendelser gjennom godt samvirke på tvers av sektorer og geografi.
I evalueringsarbeidet etter pandemien er det blitt tydelig at det norske helseberedskapsarbeidet er helt avhengig av en god europeisk samordning. Norge og Helse- og omsorgsdepartementet har derfor engasjert seg i den nye europeiske helsesatsingen (EU4Health) som ble lansert av EU i 2021. Helsedirektoratet har ansvaret for det nasjonale sekretariatet som støtter og koordinerer de norske bidragene i helsesatsingen.
I hele Europa, Norge inkludert, var det også i 2022 tydelig at pandemien påførte helsetjenesten betydelige belastninger, og mange helsearbeidere ga uttrykk for at de var slitne. I motsetning til de fleste land i Europa, har Norge gjennom pandemien klart å opprettholde god kapasitet til å behandle de fleste pasientgrupper, og eventuelle etterslep ble i stor grad håndtert gjennom 2022. Tilgangen på kvalifisert helsepersonell oppleves imidlertid mange steder vesentlig dårligere enn før pandemien, ikke minst i fastlegeordningen og omsorgstjenestene.
Men også spesialisthelsetjenesten gir uttrykk for økende personellmangel. Spesialisthelsetjenesten i Norge, og særlig i Helse Nord, har vært avhengig av avtaler med helsepersonell som er bosatt i utlandet. Tilgangen på utenlandsk helsepersonell er mindre etter pandemien. I tillegg har et økende antall helsepersonell valgt å arbeide gjennom vikarbyråer. De demografiske endringene med stadig flere eldre og økte omsorgsbehov påvirker også situasjonen. I 2022 ble knapphet på helsepersonell en tydeligere utfordring for helsesektoren. Denne utfordringen vil trolig øke i årene som kommer.
Hele organisasjonen har medvirket i arbeidet med å følge opp pandemien, krigen i Ukraina og den påfølgende skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen.. Dette er gjort med et bredt samarbeid innen helsetjenesten og tverrsektorielt med både offentlige myndigheter og etater, privat sektor, frivillige organisasjoner samt bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Arbeidet med å lære av pandemihåndteringen har hatt stor oppmerksomhet i 2022, dels gjennom koronakommisjonsarbeidet, men også i form av interne evalueringer hos oss og våre samarbeidspartnere. Oppsummeringene inngår som underlag i departementets arbeid med helseberedskapsmeldingen, som kommer i 2023, og i Helsedirektoratets løpende arbeid for å styrke den nasjonale helseberedskapen.
Krigen i Ukraina og den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen medført behov for å mobilisere og omstille kapasiteter. Dette skal understøtte behovet for helsetjenester til ankommende flyktninger fra Ukraina og medisinsk evakuering og behandling av syke og sårede fra Ukraina gjennom et tett og godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Helsedirektoratet har sammen med sektoren og Forsvarets sanitet, løftet frem betydningen av at den nasjonale helseberedskapen er i stand til å ivareta hele krisespektret. I dette arbeidet inngår et bredt sivil-militært samarbeid om helseberedskap – både nasjonalt, nordisk og i NATO – gjennom å utvikle planer og beredskapstiltak og øve på krevende skade- og katastrofescenarier.
Helsedirektoratet har sammen med sektoren bidratt til at Norge har kunnet stille med kompetanse og ressurser internasjonalt. Det medisinske temaet NOR-EMT vil som følge av dette bli videreført som en permanent internasjonal kapasitet. Norge er også valgt til å drive EUs ambulansefly for pasienter med høyrisikosmitte. Samtidig bidrar norske eksperter strategisk og faglig i både WHO- og NATO-samarbeidet.
Helsedirektoratet gir råd om kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse og rusmidler
Gjennom 2022 er det blitt enda tydeligere at satsing på folkehelsearbeid er avgjørende. Vi så under pandemien hvordan god folkehelse bidro til større motstandsdyktighet, og hvordan en friskere befolkning kan gi mindre sosial ulikhet i helse, bedre liv og bidra til at nødvendige omstillinger blir mindre smertefulle. Kommunenes mulighet til å drive godt lokalt folkehelsearbeid er avgjørende. Vi har gitt våre anbefalinger til folkehelsemeldingen som kommer i 2023.
Helsedirektoratet fortsatte i 2022 arbeidet for å bidra til sunnere levevaner, i det første "normalåret" etter pandemien.
Helsedirektoratet satser planmessig på kommunikasjon, inkludert kampanjer som prioriterte virkemidler for at befolkningen skal opprettholde en høy bevissthet om og tillit til direktoratets råd, tjenester og verktøy. Tilliten til Helsedirektoratets råd er høy og fortsetter å stige, også etter pandemien.
Direktoratet videreutviklet et digitalt verktøy om amming og spedbarnsmat på flere språk og har utviklet en ny versjon av Kostholdsplanleggeren.
I fjor lanserte vi oppdaterte råd om fysisk aktivitet. All fysisk aktivitet teller og gir helsegevinst, også den med lav intensitet og kort varighet. Barn under to år frarådes skjermbruk. Voksne og eldre bør kompensere med ekstra fysisk aktivitet når de ellers sitter mye stille. Helsedirektoratet reviderer rådene om individuelt tilpasset fysisk aktivitet ved ulike tilstander og diagnoser.
I oppfølgingen av nasjonal alkoholstrategi 2021–2025 er tre tiltak levert:
- forslag til forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr
- delleveranse om forslag om innføring av advarselsmerking
- samarbeid med partene i arbeidslivet som munnet ut i en kampanje
Det er gjennomført et større tilsyn med alkoholbransjen, og informasjonskampanjen om cannabis og helse (weedensenteret.no) ble videreført i 2022.
For å hindre rekruttering av unge til tobakks- og nikotinbruk fører direktoratet blant annet tilsyn for å begrense reklame og salg av ulovlige produkter. I tillegg til nasjonale kampanjer, er det gjennomført et vellykket pilotprosjekt ved frisklivssentralene i Vestre Viken med bruk av gratis legemidler og veiledning.
Gjennom kampanjen “Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv” og bedre informasjon på helsenorge.no, bidrar Helsedirektoratet til økt åpenhet og trygg kommunikasjon om selvmord.
Helsedirektoratet lanserte i 2022 satsingen "LEV" som favner områdene kosthold, alkohol, tobakk, fysisk aktivitet og psykisk helse. Målet er å tilby råd og verktøy for å ta gode helsevalg, senke terskelen for å komme i gang og gi hjelp og motivasjon til å gjennomføre endringer. Rådene og verktøyene skal fungere godt også for dem med lav helsekompetanse og svake digitale ferdigheter.
Utvalget av gode digitale verktøy økte i 2022, særlig innenfor psykisk helse. Den psykiske helseappen Tankevirus og røykesluttappen Slutta benyttes i stort omfang.
Helsedirektoratet bidrar til å redusere helseforskjeller ved å samarbeide med helsesektoren og andre sektorer
Fordelingsperspektivet er gjennomgående i Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsestrategi Fra University College London har vi innhentet en større gjennomgang av den norske politikken for å redusere sosial ulikhet i helse. Implementeringen av Strategi for å heve helsekompetansen i befolkningen (2019-2023) er for tiden en viktig plattform for å redusere helseforskjeller. Mange rapporterer om problemer med å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon, og vi jobber for å innarbeide helsekompetanse-perspektivet på flere områder.
DigiUng ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Barne-, ungdoms- og Norsk helsenett, KS Digitaliseringsdirektoratet, helse Bergen og Oslo kommune. Programmet jobber for å samle offentlige tjenester og informasjon for ungdom på ett sted.
Innenfor området arbeid og helse samarbeider Helsedirektoratet med NAV for å bedre tilbudet til den enkelte bruker. Vi arbeider blant annet med arbeidsdeltakelse som en viktig faktor for utjevning av sosial ulikhet i helse, ser på arbeidsmedisinske forhold i folkehelsearbeidet og arbeidsrettet rehabilitering som en del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenesten.
Livshendelsen alvorlig sykt barn er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Utdanningsdirektørene, Statped, Nav, KS og Flekkefjord kommune. Det er gjennomført et StimuLab-prosjekt som identifiserte 10 ulike innsikter som det var mulig å gå videre med.
Barn og unge var spesielt utsatte under pandemien, og barn og unge opplever store endringer, ikke minst på grunn av teknologi og sosiale medier. Det er viktig å forstå utviklingen, og hvordan den påvirker helsesituasjonen og mestringsmulighetene. Spørreundersøkelser antyder en betydelig økning av depressive symptomer blant unge. Helsedirektoratet jobber derfor tett med våre samarbeidspartnere i andre sektorer for å sikre felles forståelse og samordning av virkemiddelbruk. Eksempler på dette er lavterskeltilbud i kommunene, Digi-Ung og rammeverket for familier med alvorlig syke barn.
Sammen med helsepersonell og brukere utvikler Helsedirektoratet tjenestene
Helsedirektoratet har gjennom 2022 jobbet med å videreutvikle metodisk tilnærming til involvering, og jobber systematisk med brukermedvirkning i et eget senter. I prosessene legger prosjektmetodikken opp til å involvere brukere, helsepersonell og beslutningstakere, både som innleide fagmedarbeidere og deltakere i prosjektgrupper og referansegrupper.
I tillegg til involveringen, holder vi jevnlig kontakt på ledelsesnivå med flere aktører i sektoren, både pasientorganisasjoner, fagforeninger og ulike grupperinger av beslutningstakere. Målsetningen er å diskutere vår aktivitet også på et strategisk nivå. Gjennom pandemien høstet vi spesielt gode erfaringer med å samarbeide systematisk med representanter fra statsforvalterne, helseforetakene og kommunene. Slike samarbeid er videreført også etter pandemien.
De pårørende har i økende grad blitt anerkjent som en egen og viktig brukerstemme. I 2022 gjennomførte vi på nytt pårørendeundersøkelsen blant unge pårørende i alder 16-25 år. Resultatene vil offentliggjøres i 2023.
Helsedirektoratet bidrar til at pasientene får oppfylt sine rettigheter og påvirket behandling og tjenestetilbud
Helsedirektoratet jobber langs flere akser for å bidra til at brukerne får innfridd rettighetene sine. Gjennom helserefusjoner vil både pasienter og helsetjenesteleverandører sikres økonomiske oppgjør de har krav på. Helfo sørger for refusjoner i tråd med rettighetene. I 2022 har vi publisert flere veiledere og rundskriv til forskrifter, for å tydeliggjøre brukernes rettigheter og krav til helsetjenestene.
Gjennom 2022 har Helsedirektoratet bidratt til å forenkle tilgangen til informasjon og mer effektiv dialog med helsemyndighetene og helsetjenestene. Målet er at flere får innfridd sine rettigheter raskt og riktig.
- Det er utviklet en tverrsektoriell veileder i samarbeid mellom fire direktorat Veilederen skal bidra til at lovgivning og regelverk blir likt forstått og brukt på tvers av sektorene.
- Elektronisk medisineringsstøtte er et av de velferdsteknologiske verktøyene som har hatt størst vekst de siste fire årene. Det er likevel fortsatt et stort potensial for økt bruk i kommunene.
Helfo arbeider med å utvikle sine tjenester for å sikre økt automatisering og brukerorientering.
Brukermedvirkning har også vært sentralt når de nasjonale pasientforløpene har blitt revidert og forenklet i 2022.
Ny nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ble publisert i mai 2022. Det er lagt særlig vekt på økt brukermedvirkning, økt grad av individuelle vurderinger og flere legemidler i LAR. Retningslinjen tydeliggjør ansvarsdelingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, og anbefaler et tettere samarbeid om pasienter i LAR.
Helsedirektoratet forvalter og videreutvikler finansieringsordningene for helsetjenestene
Helsedirektoratet samarbeider tett med sektoren for å utvikle innsatsstyrt finansiering (ISF) og de øvrige aktivitetsbaserte finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten. Videreutviklingen er i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) og legger særlig stor vekt på å sammenhengende tjenester for pasienten, samhandlingstiltak og digitale tjenester.
Innen helserefusjonsområdet har direktoratet forvaltnings- og utviklingsansvar for finansieringsordninger, IKT-systemer og regelverk. Vi har hatt særlig oppmerksomhet på fastlegeområdet, delen av tannhelseområdet som dekkes av folketrygden og deler av laboratorieområdet. Det har også i 2022 vært utviklingsarbeid knyttet til pandemien.
Tilskudd fra Helsedirektoratet har stor betydning for kommunene og frivilligheten innen helse. Alle landets kommuner mottok tilskudd i 2022, og samlet fikk kommunesektoren tildelt 14 milliarder kroner. Av dette beløpet ble vel 1 milliard tildelt via statsforvalterne, som med sin kommunekunnskap kan fordele tilskudd ut fra lokale behov. Over 300 frivillige organisasjoner fikk tildelt 1,5 milliarder kroner.
Helsedirektoratet har, med ett unntak, siden 2019 gjennomført årlig stedlig kontroll med utvalgte kommuner. I 2022 trappet vi opp kontrollaktiviteten og besøkte i tillegg enkelte frivillige organisasjoner. Internt har vi jobbet med risikovurdering av ordninger, utvikling av rutiner og tiltak for opplæring og veiledning. I 2022 har det vært økende oppmerksomhet fra pressen rettet mot direktoratets forvaltning og kontroll av tilskuddsmidlene.
Gjennom tilskuddsordningen knyttet til koronapandemien har sentrale helsemyndigheter fått nyttig kunnskap om hvordan aktørene ved hjelp av tilskuddsmidler raskt kan mobilisere når helsekriser oppstår.
Regjeringen har startet et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottagere i statsbudsjettet. I Prp. 1S (2022-2023) lå det forslag til avvikling av en rekke av de øremerkede tilskuddene og innlemmelse i de søknadsbaserte ordningene. Hensikten er at konkurranse om tilskuddsmidlene skal identifisere de beste tiltakene, og derigjennom sikre bedre måloppnåelse og effekt.
Helsedirektoratet bidrar til å sikre at pasienter møter helsepersonell som har riktig utdanning og kompetanse
Behovet for helsepersonell vil øke i årene som kommer som følge av demografiutviklingen med økt antall eldre og økt etterspørsel etter tjenester.
Helsedirektoratet bidrar til å sikre og bedre tilgangen på helsepersonell med riktige kvalifikasjoner og kompetanse. Kvalitet og ivaretakelse av pasientsikkerhet i helse- og omsorgssektoren er avhengig av kompetent helsepersonell i tilstrekkelig omfang. Vi må utnytte helsepersonellet bedre, bl.a. gjennom mer bruk av heltidsstillinger, redusere turnover, omfordeling av oppgaver og økt digitalisering i tjenestene.
Antall søknader om godkjenning av helsepersonell øker i forhold til tidligere år. I 2022 mottok vi 28 920 saker knyttet til søknader om autorisasjon og lisens. Det ble innvilget 19 385 autorisasjoner og 3 255 lisenser. Med virkning fra 1. januar 2022 ble naprapater, osteopater og paramedisinere innlemmet i autorisasjonsordningen. Helsedirektoratet har i 2022 innvilget 931 autorisasjoner fra disse gruppene.
Vi mottok 2068 søknader og godkjente 1664 nye spesialister i 2022, en økning på ca. 20 % fra året før. Spesialistgodkjenning av kliniske allmennsykepleiere er den første sykepleiergruppen som har fått offentlig spesialistgodkjenning. Hittil har 96 sykepleiere fått denne spesialistgodkjenningen.
Helsedirektoratet har i 2022 arbeidet med å konsolidere porteføljen i Kompetanseløft 2025, og foreslått en helhetlig revidering av porteføljen. I den forbindelse har vi fått gjennomslag for forslag om styrking av regional ressurs hos statsforvalterne, for å jobbe tettere på kommunene med støtte og veiledning for å beholde og rekruttere helse- og sosialfaglig personell.
Arbeidet med oppgavedeling og ledelseskompetanse for å gjennomføre nødvendige endringstiltak er videreført gjennom bl.a. Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, Tørnprosjektet og Jobbvinnerprosjektet. Dette er tre av seks pågående tiltak som er lagt inn i regjeringens Opptrappingsplan for heltid og god bemanning.
Helsedirektoratet følger med på helseutviklingen og foreslår tiltak som skal gi folk bedre helse
Helsedirektoratet skal levere analyser av høy kvalitet, som forutsetning for å fatte gode beslutninger og utvikle effektive tiltak. Det strategiske utviklingsområdet Med gode analyser styrker vi vår evne til å beskrive utviklingstrekk og konsekvensene de har for helsesystemet, og til god formidling av kunnskap og statistikk. Direktoratet gjennomførte I 2022 en intern analyse av styrker og utfordringer i følge med-arbeidet.
I 2022 har Helsedirektoratet gitt månedlige beskrivelser av status og utvikling i allmennlegetjenesten, og fulgt tett med på effekten av iverksatte tiltak i Handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Flere av tiltakene er ferdig utredet og gjennomført eller nærmer seg iverksetting.
Det er satt i gang en rekke tiltak for å utvikle og tilgjengeliggjøre kunnskap om kvalitet i tjenestene, heriblant forbedring av statistikk og nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Gjennom oppfølgingen av handlingsplanen, er arbeidet med å få fram relevant statistikk og kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten styrket. Helsedirektoratets analyser har gitt viktige analysebidrag til ekspertutvalgets gjennomgang av situasjonen i allmennlegetjenesten.
I 2022 har Helsedirektoratet levert analyser som sammenstiller utviklingen i befolkningens bruk av helse- og omsorgstjenester med den demografiske befolkningsutviklingen for femårsperioden, og beskrevet kostnadsutviklingen i spesialisthelsetjenesten nasjonalt og regionalt. Kostnadsveksten i spesialisthelsetjenesten var sterkere i 2020 og 2021 enn i årene før pandemien.
Analysene av psykisk helsevern viser økning i pasienter, aktivitet og kostnader i 2021. Dette gjaldt både tjenestene for voksne og tjenestene for barn unge, men veksten var sterkest for barn og unge. Korrigert for befolkningsutviklingen var det 15,6 prosent flere barn og unge i alderen 0-17 år i det psykiske helsevernet i 2021 enn i 2019.
I 2022 har Helsedirektoratet levert styringsinformasjon til helsefellesskapene på barn og unge med omfattende og/eller langvarige behov for helse- og omsorgstjenester, samt for personer med alvorlige psykiske lidelser. Formålet med styringsinformasjonen, er å legge grunnlag for en god og likeverdig dialog i helsefelleskapene. Helsefellesskapene involverer helse- og omsorgstjenester på alle nivå og mange ulike aktører, og det er lagt vekt på å utvikle informasjon om tjenester på tvers av forvaltningsnivåene.
Ett samordnet, effektivt og brukerorientert direktorat
Det jobbes intenst med å utvikle og implementere teknologi som gjør at helsetjenesten kan levere sikrere, bedre og mer effektive helsetjenester i hele landet. Det gjelder ikke minst velferds- og avstandsteknologi, kunstig intelligens og persontilpasset medisin. Alle disse områdene fordrer et bredt samarbeid innad i helsetjenesten og mellom helsesektoren og andre offentlige og private aktører. Helsedirektoratets myndighetsroller ivaretas i stort gjennom å utrede helserettslige og etiske problemstillinger, og gjennom koordinering i ulike samarbeidsfora. Vi samarbeider tett med Direktoratet for e-helse om myndighetsrollene på IKT-området.
I tråd med endringsmålene til direktoratet om å bli enda mer samordnet, effektivt og brukerorientert har vi jobbet videre med våre fire strategiske utviklingsområder Brukeren først, Digitalt førstevalg, Gode analyser og Effekt helt ut. I 2022 har det vært lagt spesielt vekt på kompetanseutvikling og framtidig kompetansebehov i vår kompetansestrategi. Det er jobbet med å utarbeide nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning innen rus og psykisk helse for å styrke brukermedvirkning i helse og omsorgstjenestene.
Helsedirektoratets plan for digitalisering har vært lagt til grunn for digitalisering av direktoratets tjenesteområder. Vi har jobbet med å effektivisere direktoratets arbeidsprosesser og samhandling gjennom bl.a. innføring av verktøy som Microsoft365 og lansering av ny søknadsportal for flere av tilskuddsordningene.
Bjørn Guldvog
Helsedirektør