Kapittel 2Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Omtale av virksomhet og samfunnsoppdrag

Helsedirektoratets samfunnsoppdrag er å bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og at flere får god og sikker behandling. Direktoratet skal også understøtte at pasienter og brukere møter en samordnet tjeneste.

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller:

• Faglig rådgiver: Helsedirektoratet er fagorgan innen folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende.
• Forvaltningsrollen: Helsedirektoratet har en rekke forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren.
• Iverksetter av vedtatt politikk: Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk innen helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir.

Videre skal direktoratet tilrettelegge for økt samfunnssikkerhet og beredskap og har et særskilt ansvar for koordinering av nasjonal helseberedskap.

Helsedirektoratets målgrupper er mange og ulike. De viktigste er befolkningen (de som trenger informasjon om helse, rettigheter og helse- og omsorgstjenester) og de som jobber med helse og omsorg (f. eks: Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene, Statsforvalter, kommuneledelse og ansatte i helse- og omsorgstjenesten).

Helsedirektoratet samarbeider også godt med andre sektorer som påvirker helse, for eksempel samferdselssektoren, utdanningssektoren og miljøsektoren. Samarbeid med andre statlige myndigheter som Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for sivilt beredskap, Mattilsynet og Legemiddelverket er viktig, slik at råd og tiltak vi foreslår er kunnskapsbasert og godt koordinert med andre aktører.

Omtale av organisasjonen

Helsedirektoratet ble i 2022 ledet av helsedirektør Bjørn Guldvog og de to assisterende direktørene Olav Valen Slåttebrekk og Espen Rostrup Nakstad. 

Helsedirektoratet er organisert i seks divisjoner hver med en divisjonsdirektør som rapporterer til ledelsen. Figur 2‑1 Helsedirektoratets organisasjonskart framstiller organiseringen.

Ved utgangen av året besto Helsedirektoratet av 593 faste og 106 midlertidige stillinger. I den midlertidige bemanningen inngår det 69 ordinære midlertidige, 15 timelønnede, ni vikarer, syv på pensjonistavlønning, fem lærlinger og ett åremål. De faste og midlertidige stillingene tilsvarer 676,3 avtalte årsverk og 598,1 utførte årsverk. 

Helsedirektoratet er lokalisert med arbeidssted i Oslo (Vitaminveien 4), Trondheim (Holtermanns veg 70). Et aldersvennlig Norge som er organisert som en seksjon i Helsedirektoratet er lokalisert i Ålesund (Ystenesgata 6 B). 

Ved utgangen av året besto Pasient- og brukerombudet (POBO) av 62 faste ansatte og tre midlertidig ansatte. I den midlertidige bemanningen inngår det ordinær midlertidig og to vikarer. Dette tilsvarer 64,3 avtalte årsverk og 54,6 utførte årsverk. Pasient- og brukerombudet er selvstendig og uavhengig, men ordningen er administrativt knyttet til Helsedirektoratet og er en del av direktoratets juridiske organisasjon. 

Helsedirektoratet inklusiv POBO utgjør 764 ansatte, 740,6 avtalte årsverk og 652,7 utførte årsverk.

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) er en del av Helsedirektoratet, men defineres som ytre etat og vi henviser derfor til deres egen årsrapport

Arbeidsmiljø

Som resultat av en intern prosess hvor vernetjenesten, tillitsvalgte og ledelsen deltok ble det fastsatt et nytt overordnet HMS-mål for direktoratet våren 2022. Vårt felles mål er at Helsedirektoratet skal være en trygg, åpen og involverende arbeidsplass preget av arbeidsglede, mestring og utvikling for både ledere og medarbeidere. Målet skal være en rettesnor for hvordan vi samarbeider, organiserer arbeidet vårt og hvordan vi ønsker at det skal være å jobbe i Helsedirektoratet. Det ble gjennomført en overordnet risikovurdering hvor representanter fra de tillitsvalgte, vernetjenesten, bedriftshelsetjenesten, ledelsen og HR deltok. Gjennom risikoanalysen så vi at de viktigste forutsetningene for å nå målet er at ansatte opplever at de har riktig kompetanse, opplevelsen av å få benyttet kompetansen og at arbeidsbelastningen ikke er for høy for enkeltansatte over tid. 

Helsedirektoratet inngikk 1. februar 2022 avtale med Aktimed Helse om bedriftshelsetjenester (BHT), og Aktimed Helse som senere fusjonerte med Falck Helse har vært en aktiv bidragsyter i direktoratets HMS-arbeid i 2022. Vernetjenesten har i samarbeid med arbeidsgiver vært aktivt involvert i direktoratets HMS-arbeid. 

Vi gjennomfører jevnlige medarbeiderundersøkelser og vernerunder, som både er et utgangspunkt for å utarbeide mål og tiltak på divisjons- og avdelingsnivå samt en metode for å måle om vi oppfyller direktoratets overordnede mål. Vi gjennomførte i 2022 medarbeiderundersøkelsen 10-faktor. Resultatet av undersøkelsen vurderes som godt og den underbygger risikovurderingen knyttet til ansattes ønske om relevant kompetanseutvikling. Helsedirektoratet vedtok en felles kompetansestrategi medio desember 2022 som vil bli implementert fra og med 2023. 

Vårt mål for 2022 var at sykefraværet ikke skulle overstige 4,2 prosent. Det totale sykefraværet (egenmeldt og legemeldt) var 5,73 % i 2022 som er en økning fra henholdsvis 2021 og 2020 hvor sykefraværet var på 3,84 % og 3,58 %. Sykefraværet har variert gjennom året og vi ser at det til en viss grad har vært en sammenheng med økning av koronasmitte og andre luftveisinfeksjoner. HR og BHT bidrar inn der det er hensiktsmessig for å forebygge sykefravær. Dette gjennom blant annet råd og veiledning, deltakelse i dialogmøter og andre hensiktsmessige tiltak til ledere og ansatte.

Covid-19-pandemien har preget arbeidsmengden i Helsedirektoratet de siste par årene.  Arbeidstilsynet gjennomførte et tilsyn i 2021 som ble fulgt opp med tiltak. Sammen med vernetjenesten og de tillitsvalgte har vi også i året som har gått hatt oppmerksomhet på arbeidstid og bruk av overtid. I 2022 ser vi at det er en betydelig nedgang antall overtidstimer i forhold til både 2021, 2020 og 2019. Vi ser også at en endring av avregningstidspunktet for fleksitiden til 31. august gjør at det er lettere for ansatte å avspasere plusstid. 

Redegjørelse om likestilling og ivaretakelse av aktivitetsplikt

Helsedirektoratet har en aktivitets- og redegjørelsesplikt både som arbeidsgiver og offentlig myndighet.

Kjønnsbalanse

Helsedirektoratet besto ved utgangen av året med 699 faste og midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen var 67 % og 33 % menn. I ledende stillinger var kvinneandelen 47 % og menn 53 %. Pasient og brukerombudet hadde totalt 65 faste og midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen var på 18,5 % menn og 81,5 % kvinner. 

Helsedirektoratet har tatt ut oversikt over alle medarbeidere som har hatt hel eller delvis foreldrepermisjon i løpet av 2022: 

Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon for menn i 2022 er 10 uker. 

Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon for kvinner i 2022 er 15 uker.

Arbeid med likelønn

Gjennomsnittlig årslønn ved utgangen av året var kr 777 200. For kvinner utgjorde gjennomsnittslønnen kr. 760 900. og for menn kr. 817 700 Topplederlønningene er holdt utenfor beregningen av dette gjennomsnittet. Kjønnsfordeling og lønn på ulike stillingsnivåer/grupper er gjengitt i Tabell 2‑1 Lønnsoversikt Helsedirektoratet og Tabell 2‑2 Lønnsoversikt POBO.  I disse tallene har vi tatt ut timelønnede, lærlinger og medarbeidere på pensjonistlønn

Kjønnsfordelingen i Helsedirektoratet inkl. POBO er 70 % kvinner og 30 % menn. Den prosentvise fordelingen mellom kvinner og menn i midlertidige stillinger er den samme som for faste stillinger, jf. Tabell 2‑3 Kjønnsfordeling, faste og midlertidige stillinger.

Helsedirektoratets lønnspolitikk skal bidra til at alle medarbeidere har likeverdige muligheter for lønnsutvikling, og at lønnsdannelsen oppleves som rettferdig, saklig og forutsigbar. Den har også til hensikt å bidra til å utjevne utilsiktede lønnsmessige skjevheter og lønnsmessig likestilling mellom kjønnene skal ha en særlig prioritet.

Det var viktig for de lokale partene å sørge for at alle medarbeidere skulle få lønnsutvikling gitt den spesielle pris- og kostnadsutviklingen vi opplevde i løpet av 2022. I 2.5.1-forhandlingene ble det for tariffområdet til LO/YS enighet mellom de lokale partene om et flatt kronetillegg. Det ble ikke forhandlet om individuelle opprykk etter HTA 2.5.1 for dette tariffområdet. Av den totale lokale potten for dette tariffområdet gikk 69,3 % av potten til kvinner og 30,7 % av potten til menn. Dette er i underkant av det kvinneandelen innenfor nevnte tariffområde (70,3 %) skulle tilsi.

For tariffområdet Akademikerne/Unio som også inkluderte de uorganiserte i Helsedirektoratet ble det enighet om et generelt prosenttillegg, i tillegg til at det ble forhandlet om individuelle tillegg. Føringene i lønnspolitikken ble lagt til grunn, Det var 191 kvinner og 51 menn som fikk individuelt opprykk gjennom 2.5.1-forhandlingene for dette tariffområdet. Av den delen av potten som ble benyttet på individuelle opprykk ble 82,6 % tildelt kvinner og 17,4% tildelt menn. Av den totale lokale potten for dette tariffområdet gikk 76 % av potten til kvinner og 24 % av potten til menn. Dette er noe mer enn kvinneandelen innenfor nevnte tariffområde (73 %) skulle tilsi.

Vi ser at det har vært en positiv utvikling i løpet av 2022 mot større grad av likelønn i flere stillingsgrupper når vi sammenligner lønnsnivået per 31.12.2022 med samme tidspunkt året før. Dette gjelder stillingsgrupper som avdelingsdirektør, prosjektleder, seksjonssjef, seniorrådgiver og rådgiver. Der det fortsatt er forskjeller i lønnsnivå mellom kvinner og menn, er det ikke grunnlag for å konkludere med at disse skyldes en tendens til forskjellsbehandling av kjønnene. Vi vil også i fortsettelsen måtte være bevisste likelønn mellom kvinner og menn i alle lønnsinnplasseringer ved rekruttering og vurderinger av lønnsopprykk.

Ufrivillig deltid

I Helsedirektoratet er 39 ansatte som jobber deltid. Av disse er 64 % kvinner og 36 % menn. I POBO er det to som jobber deltid, begge er kvinner. 

Deltidsbruken er knyttet til ansatte som har behov for redusert stilling pga. helse –og/eller velferdsmessige behov, studenter med bijobb/sommerjobb og pensjonister som jobber på pensjonistvilkår og vi har noen ansatte som har sin hovedstilling hos en annen arbeidsgiver. Helsedirektoratets vurdering er at ufrivillig deltid, uavhengig av kjønn, ikke er å anse som noen vesentlig utfordring hos oss. 

Inkludering

Helsedirektoratet ønsker å knytte til seg ansatte med forskjellig alder, kjønn og bakgrunn. Herunder ønsker vi å bidra til å oppnå regjeringens målsetting om at 5 % av nyansettelser i staten skal være personer med hull i CV eller nedsatt funksjonsevne med redusert funksjonsevne. Helsedirektoratet har utviklet interne retningslinjer, veiledere og maler som benyttes i rekrutteringsprosessene våre og som skal bidra til økt mangfold og inkludering.  I tillegg har vi en samarbeidsavtale med NAV St. Hanshaugen. Dette samarbeidet benyttes både i ordinær rekruttering og forløpende ved administrative ansettelser. Internt rapporteres det på resultatene av dette arbeidet både i ledermøtet og i AMU. 

I 2022 hadde Helsedirektoratet hadde totalt 81 kunngjøringer som førte til rekruttering av til sammen 108 stillinger. Det var totalt 2228 søkere til stillingene, hvorav 1555 kvinner og 673 menn. Av disse var 290 søkere med ikke-vestlig bakgrunn (13% av søkermassen). Tilsvarende oppga 40 at de hadde nedsatt funksjonsevne (1,8% av søkermassen) og 52 kandidater “hull i CV" (2,3 % av søkermassen). I tillegg til annonserte stillinger hadde vi 61 midlertidige administrative tilsettinger. Totalt ansettelser for direktoratet i 2022 var 171.

Det har blitt foretatt totalt 8 nyansettelser i målgruppen "hull i CV" og nedsatt funksjonsevne i løpet av 2022.  Dette tilsvarer 7,1 % av alle nyansettelser i året. Helsedirektoratet har derfor oppnådd inkluderingsdugnadens mål om å rekruttere 5 % fra denne målgruppen.

Aktivitet som myndighet med å fremme likestilling og hindre diskriminering

Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Vår visjon om "God helse – gode liv" gjelder alle.  Helsedirektoratet har siden 2014 jobbet målrettet med bruker- og pårørendemedvirkning.

Helsedirektoratet benytter det overordnede brukerrådet som en del av arbeidet for å identifisere hva som for disse gruppene er strategisk viktige saker og prosesser knyttet til direktoratets roller og samfunnsoppdrag. Brukerrådet består av 19 personer som representerer hver sin organisasjon/gruppe. Dette viser bredden i Helsedirektoratets portefølje og av brukergrupper som favner blant annet somatikk, psykisk helse, rus, funksjonshemmede og kronisk syke, akutt syke, barn, ungdom/unge voksne, eldre, folkehelse, kjønns og seksualitetsmangfold, innvandrerbefolkningen, den samiske befolkningen og pårørende. 

Som følge av bredden av direktoratets oppgaveportefølje er flere divisjoner og avdelinger engasjert i arbeid som er knyttet til å fremme likestilling og hindre diskriminering innen helsesektoren. Av bidrag her nevnes deltakelse i samarbeidsmøter/faglig innspill til Kvinnehelseutvalget, tverretatlig forum for likestillingsdata, arbeid med minoritetshelse, LHBTIQ faglig saksarbeid, innen fagområdet habilitering og rehabilitering, bidrag inn til “Menn i helse” (rekruttering av menn til helsesektoren, Kompetanseløft 2025) mv. Helsedirektoratet bidrar også med helsedata og statistikk innen dette området. Det foregår et godt samarbeid på tvers på disse fagområdene i direktoratet og vi vil i 2023 se på nytten av å koordinere dette ytterligere.  samt starte arbeidet med å utarbeide en "likestillingspolicy" for direktoratet. 

Helsedirektoratets brukerråd

Helsedirektoratet har to brukerråd; Brukerrådet og BrukerRoP, som gir oss et bruker- og pårørendeperspektiv på overordnet, strategisk nivå.

Brukerrådet er et rådgivende organ for Helsedirektoratets ledelse, og en drøftingsarena for strategisk viktige saker og prosesser knyttet til direktoratets roller og samfunnsoppdrag. Brukerrådets leder var i 2022 Sissel Karin Haavaag, generalsekretær i Norges epilepsiforbund. Det har vært 4 ordinære møter med i alt 15 saker i 2022. Det har vært et ad hoc digitalt møte hvor Brukerrådet ga innspill som inngikk i besvarelsen av oppdrag om å styrke beredskapen i helse- og omsorgstjenestene. Sekretariatet er forankret i divisjon folkehelse og forebygging.

BrukerRoP er direktoratets brukerråd på rus og psykisk helsefeltet. BrukerRoP behandler saker på overordnet og strategisk nivå, og oppnevner også bruker- og pårørenderepresentanter til å jobbe i arbeidsgrupper og prosjektgrupper i direktoratet. BrukerRoP ble i 2022 ledet av Esben Haldorsen fra organisasjonen Marborg. I 2022 har BrukerRoP behandlet 14 saker og deltatt med representanter inn i 17 ulike arbeider. BrukerRoP er kontinuerlig involvert i arbeidet med opptrappingsplanen psykisk helse og forebygging og behandlingsreform på rusfeltet.

Nøkkeltall om virksomheten

Fellesføringer

Øke antall lærlinger i offentlig virksomhet

Direktoratet har pr 31.12.22 lærlinger i følgende kategorier:

1 lærling innen service og administrasjon H22-V24

1 lærling innen IKT drift H22-V24

2 lærlinger innen mediegrafikk H21-V23

1 lærling innen innholdsproduksjon H22-V24

I 2022 ble lærlingeordningen utvidet med en lærling innen IKT driftsfaget og en lærling innen innholdsproduksjon. Vi erstattet også 2 lærlinger som avla fagprøve i 1. halvår med en ny lærling innen service og administrasjon. Direktoratet har vurdert lærlinger innenfor bygningsdrift og sikkerhet, men finner ikke å ha kapasitet til dette på nåværende tidspunkt. Innenfor mediefag vil vi tilsette en ny lærling hvert år, men i de øvrige fag vil vi avslutte det 2-årige læringsløpet før det tilbys ny plass.

Redusere konsulentbruken

Regnskapsførte utgifter for konsulenttjenester til kommunikasjonsrådgivning utgjorde i 2022. 9,8 mill. kroner. Tabell 2‑5 Regnskapsførte utgifter div. konsulenttjenester 2022 viser regnskapsførte utgifter i fire kategorier. Direktoratet benytter kommunikasjonsrådgivingstjenester til informasjons- og holdningskampanjer, der konsulentene samarbeider med ansatte i direktoratet.

Innenfor utvikling av programvare, IKT-løsninger har direktoratet valgt en strategi basert på et bevisst forhold til bruk av markedet samt søke å gi konsulentselskapene et større helhetsansvar for deres leveranser, redusere dobbeltroller mellom faste og innleide samt frigjøre administrasjonsoppgaver hos våre faste ansatte. Vi har erfart at dyktige utviklere ønsker å jobbe hos konsulentselskapene. Dyktige utviklere skriver bedre programkode som gir høyere kvalitet og reduserer antall feil som igjen reduserer forvaltningskostnader. Konsulentene inngår i team med god samhandling med fast ansatte.

Departementets føringer

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt arbeid utføres i tråd med tildelingsbrevet fra HOD. Dette innebærer at Helsedirektoratet skal levere faglig underlag i viktige internasjonale prosesser, på globalt, europeisk og nordisk nivå.

Globalt bidrar Helsedirektoratet med innspill til arbeidet ledet av Verdens helseorganisasjon (WHO), og deltar i ulike initiativer og nettverk. I 2022 har Direktoratet blant annet bidratt med innspill til WHOs handlingsplan for helsepersonell, sittet som «co-chair» i en ekspertgruppe for helsepersonell-koden, deltatt i nettverk for saltreduksjon og i nettverk for å redusere markedsføring av usunn mat og drikke til barn. Direktoratet har i tillegg en rekke internasjonale leveranser av helseregisterdata til WHO, OECD, NOMESCO, Eurostat mfl. via SSB, som har rollen som Norges kontaktpunkt mot internasjonale aktører.

Helsedirektoratet har det operative ansvaret for norsk deltakelse i EUs fjerde helseprogram, EU4Health. Siden oppstarten i 2021 deltar Norge i 12 av 14 myndighetssamarbeid under EU4Health. Helsedirektoratet har fått koordinatorrollen for myndighetssamarbeidet PREVENT NCD, og har i den forbindelse profesjonalisert viktige støttefunksjoner innen økonomi, juss og virksomhetsstyring det siste året. I 2022 etablerte også Helsedirektoratet en tverrsektoriell samordningsarena med ansvarlige etater for Horisont Europa (NFR), DIGITAL (DigDir) og UCPM (DSB) for å ivareta helhetlig norsk deltakelse på tvers av EUs sektorovergripende satsinger. Det ble gjennomført en rekke kompetansebyggende tiltak for ledere og eksperter, bl.a. studieturer til EUs institusjoner og hospiteringsavtale med Direktoratet for e-helse. I samråd med sektoren er det også utviklet flere prosess-støttende tiltak for å øke sjansen for at norske fagmiljøer kan ta del i EU samarbeidet.

Under EØS-midlene er Helsedirektoratet i programperioden 2014–2021 (implementering til 2024) donorprogrampartner i Estland, Slovakia, Polen og Romania. Helsedirektoratet har i 2022 blant annet organisert deltakelse for alle norske organisasjoner med Donor Program Partner-rolle (DPP) på Arendalsuka sammen med FHI, gitt innspill til arbeidet med neste planperiode for EØS-midlene sammen med FHI, og deltatt på seminar for DPP-aktører i Brüssel. I tillegg har Helsedirektoratet støttet organiseringen et EØS-nettverksmøte i Praha om forebygging av psykiske lidelser blant barn og unge, og organisert tre studieturer til Norge for rumensk helsepersonell, ordførere, og representanter fra forvaltningen. 

Helsesamarbeidet i nordområdene har blitt sterkt påvirket av krigen i Ukraina, og aktiviteten til Barents og Nordlige dimensjon har vært begrenset det siste året. I Nordisk ministerråd har Helsedirektoratet deltatt aktivt i ulike arbeidsgrupper og vært ansvarlig for å arrangere møter, blant annet på temaene funksjonshindringer og fysisk aktivitet. Arbeidet med de nordiske ernæringsanbefalingene er utvidet med 6 måneder og planlegges ferdigstilt i juni 2023.

Internasjonalt og nordisk beredskapssamarbeid er omtalt i del 3 under "Mål 9".

Sikkerhet og beredskap i helsedirektoratet

Se omtale i årsrapportens del 4.