Status og utvikling på målområdet
Vi må bli bedre til å forebygge sykdom gjennom å legge til rette for gode levevaner for å hindre en overbelastning på helsevesenet. Vi vet at mesteparten av sykdomsbyrden i Norge er ikke-smittsomme sykdommer som i stor grad kan forebygges. For å hindre en kraftig kostnadsvekst i helsetjenesten og styrke livskvaliteten blant folk flest kreves det en tydelig kursendring med mer forebygging og bedre levekår for flere.
I FHIs oppdatering[4] av status på måloppnåelse for ikke smittsomme sykdommer frem mot 2025 og 2030 ligger det an til at vi ikke når målene knyttet til fysisk inaktivitet, overvekt og fedme. Det har i 2022 vært en økning i dødsulykker i trafikken, noe som kan bidra til mindre trygge og helsefremmende lokalsamfunn. Den samme FHI-oppdateringen anslår at utviklingen på NCD-målområdet alkohol går riktig vei, men utviklingen etter 2020 er usikker pga. usikre tall under pandemien. Rundt 7 prosent av befolkningen (16-74 år) røykte daglig i 2022, mot 8 prosent året før. Utvikling går i ønsket retning. De med kort utdanning både røyker og snuser mest.
I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) er det satt kvantitative mål for endringer i kostholdet innen 2023. Matforsyningstallene fra rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2022 tyder på at det er langt igjen for å oppnå̊ målet om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat. Kostens innhold av mettet fett er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet. Kjøttforbruket har gått opp i 2021. Andelen med kjennskap til Nøkkelhullsmerket holder seg stabilt høy, og utgjør 96 prosent i 2022. Tilliten til merkeordningen er god, og 46 prosent synes at Nøkkelhullet gjør det enklere å velge sunnere.
Styringsindikatorer
Nøkkeltall 1: Andel av befolkningen som har tillit til nasjonale råd om levevaner
Alkohol: 83 pst. (mot 82 pst. i fjor) har tiltro til Helsedirektoratets informasjon knyttet til alkohol (mens 78 pst. har tiltro til tilsvarende info fra FHI, 57 pst. til fastlegen og 52 pst til Vinmonopolet).[5]
Tilliten til Helsedirektoratets kostråd holder seg stabilt høy, se Figur 3‑1 Tillit til kostråd fra Helsedirektoratet. Siden 2015 har andelen som oppgir å ha ganske stor eller svært stor tillit til kostrådene økt fra 65 til 72 prosent i 2022. Tilliten til kostrådene øker med utdanningsnivå̊.
Nøkkeltall 2: Utvikling i befolkningens aktivitetsnivå
Vi avventer nye tall fra FHIs kartlegging fra 2020-2022, der fysisk aktivitet er registrert med aktivitetsmålere blant voksne og eldre.
Subanalyser fra en Lancet artikkel av antall skritt blant voksne, presentert på den nordiske konferansen om fysisk aktivitet i 2022, viste en nedgang på antall daglige skritt på ca. 10-15 % fra 2019 og 2020 til 2022. Det er uklart om tallene gjenspeiler totalt aktivitetsnivå og er representative.
Nøkkeltall 3: Utvikling i bruk av tobakks- og nikotinprodukter i befolkningen
Rundt 7 prosent av befolkningen (16-74 år) røykte daglig i 2022, mot 8 prosent året før. Blant unge 16-24 år røyker rundt 2 prosent. 15 prosent i den voksne befolkningen bruker snus daglig, det samme som i fjor. Blant unge 16-24 år snuser rundt 22 prosent. Det er flest som snuser daglig blant de yngste og færrest blant de eldste, et mønster som er motsatt av det man finner i røyking.
De med kort utdanning både røyker og snuser mest. Den sosiale forskjellen har lenge vært stor i røyking. Mens det tidligere ikke var noen sosiale forskjeller i snusbruk, har det også der blitt stadig større ulikhet. Dette viser tall fra SSB.
Ungdataundersøkelsen gjennomføres blant elever på ungdomstrinnet og i videregående. Der ser man at ungdoms røykevaner har vært nokså stabile på et lavt nivå siden starten av 2010-tallet, mens andelen som snuser har gått en del tilbake.
Nøkkeltall 4: Bruk av alkohol og andre rusmidler i befolkningen
Rapporteringen baserer seg på de nyeste tallene fra FHI (høst 2021), og viser bl.a. at nordmenn i alderen 15 år og eldre drikker i gjennomsnitt ca. 7 liter ren alkohol per år. Vi ser bl.a. at eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
Åtte av ti oppgir at de har drukket alkohol siste år og halvparten har drukket 6 eller flere enheter ved samme anledning de siste 12 mnd. Disse målene har vært stabile i perioden 2012-2021. Voksne menn drikke oftere enn kvinner, mens det blant ungdom generelt er små forskjeller i alkoholvaner hos gutter og jenter.
Når det gjelder ungdoms alkoholbruk (8.klasse til vg3) var det en markant nedgang etter årtusenskiftet, men tall fra NOVA/Ungdata viser at utviklingen det siste tiåret har vært stabil. Svært få begynner på 8. trinn, men på 10. trinn har ca. én av fire vært beruset. Blant elevene på vg1 er andelen dobbelt så høy, og tallene øker utover på videregående.
Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge. En av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, mens rundt 5 prosent oppgir å ha brukt cannabis i løpet av siste 12 måneder. Dette er helt i tråd med funn i Helsedirektoratets befolkningsundersøkelse 2021, foretatt av Opinion i oktober i fjor. I samme undersøkelse 2018 svarte 19 % at de hadde brukt cannabis noen gang.
De fleste som rapporterte bruk av cannabis noen gang hadde bare brukt rusmidlet noen få ganger. Oppunder 60 % hadde brukt cannabis 1-5 ganger. I tråd med andre undersøkelser (Bakken, 2020; Bye og Bretteville-Jensen, 2020), pekte pilen for cannabisbruk blant de yngste (16-20 år) oppover før pandemien. Sammenligner vi årene 2016-2018 med 2019-2021, er utviklingen i aldergruppen 16-30 år stabil. Det at omfanget av cannabisbruk blant de yngste har gått noe ned under pandemien, er i tråd med andre spørreundersøkelser (Bakken, 2021).
Nylig cannabisbruk – siste år eller siste måned – er mest utbredt i de yngste aldersgruppene, men økningen i cannabisbruk blant de yngste har likevel avtatt de to siste årene. (Samsvarer med Hdir befolkningsundersøkelse 2021.) Flere menn enn kvinner bruker cannabis.
De sentralstimulerende stoffene kokain, ecstasy/MDMA og amfetaminer er de mest brukte illegale rusmidlene etter cannabis. Også disse stoffene er mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene.
Nøkkeltall 5: Utvikling i norsk kosthold, «mer av»-gruppene
I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) er det satt kvantitative mål for endringer i kostholdet innen 2023. Matforsyningstallene fra rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2022 tyder på̊ at det er langt igjen for å nå̊ målene om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat.
Over tid har engros forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig, men ikke de senere årene. Forbruket av grønnsaker har økt med 2 prosent fra 2015 til 2021, mens forbruket av frukt og bær har gått ned med 6 prosent i samme tidsrom. Forbruket av fisk og sjømat er 12 prosent lavere enn i 2015, og har forandret seg lite de siste årene. Det mangler tall for forbruk av grove kornvarer. Andelen sammalt mel fra norske møller har ligget mellom 24 og 27 prosent siden 2015.
Pandemien har ført til betydelig nedgang i grensehandelen i 2020 og 2021, og til økt ordinær import og økt nasjonal produksjon av en del varer. Disse endringene har bidratt til høyere engros forbruk av noen varegrupper, som kjøtt og sukker. Kjøttforbruket har gått opp i 2021. Sukkerforbruket har gått mye ned i lang tid, men gikk noe opp i 2021.
Måloppnåelse
Alkohol: Redusert grensehandel som følge av pandemitiltak medførte en sterk økning i innenlands (og dermed registrert) salg av alkohol, men befolkningsundersøkelser tyder på at forbruket i snitt holdt seg noenlunde stabilt. Gjennomsnittstallene skjuler imidlertid en tendens til at storforbrukere drakk noe mer, mens de som drakk lite fra før, drakk enda mindre under nedstengningen. Befolkningens tillit til norsk alkoholpolitikk er noenlunde stabil og forholdsvis høy.
Tobakk: Rundt 7 prosent av befolkningen (16-74 år) røykte daglig i 2022, mot 8 prosent året før. Utvikling går i ønsket retning. De med kort utdanning både røyker og snuser mest.
Kosthold: Kjennskap til Helsedirektoratets kostråd økte i 2022. Tillit til kostrådene holder seg stabilt høy og har økt de siste årene. Tilliten til kostrådene øker med utdanningsnivå̊. Kjennskapen til Nøkkelhullsmerket har holdt seg stabilt høy de siste årene.
Fysisk aktivitet: FHIs oppdatering av status på måloppnåelse for fysisk aktivitet frem mot 2025 og 2030, viser at vi ikke ser ut til å nå målene knyttet til fysisk aktivitet. Blant barn og unge er aktivitetsnivået uforandret eller har gått ned. Vi avventer nye tall fra FHI om objektivt målt fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre. Vi forventer nye tall første halvdel 2023. Det er forventet at andelen som oppfyller rådene for voksne vil øke siden rådene er justert.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer
Det ble i 2022 lansert nye befolkningsrettede generelle råd om fysisk aktivitet og stillesitting til barn og unge og voksne og eldre. Rådene er nå mer presise for barn under 5 år. Rådene blant voksne og eldre er spesielt blitt tydeligere når det gjelder behovet for å kompensere for mer fysisk aktivitet ved mye stillesitting og at alle over 65 år anbefales fallforebyggende trening. I forbindelse med Styrkeuka og arbeid med e-læringen BASIS er deler av rådene kommunisert ut, dette gjelder fremst rådene om styrke- og balansetrening.
Helsedirektoratet var i 2022 hovedarrangør for en nordisk konferanse om fysisk aktivitet. Det har vært godt samarbeid med andre land og nasjonale aktører i planlegging og gjennomføring. Minst 2600 personer har sett hele eller deler av konferansen. Sannsynligvis var konferansen en av de største på fysisk aktivitet i verden i 2022. Som en oppfølging er det opprettet et nordisk digitalt nettverk om fysisk aktivitet. Nordens velferdssenter koordinerer arbeidet.
Helsedirektoratet har videre oppdatert arbeidet med å styrke kompetansen om fallforebyggende trening for eldre (BASIS) og videreutvikle Smart mosjon i arbeidslivet. Ved utgangen av året var det gjennomført drøyt 4200 BASIS kurs. Flere har fått tilgang til oppdatert kunnskap. For tredje året på rad gjennomførte Helsedirektoratet Styrkeuka i samarbeid med flere organisasjoner. Fordelene ved styrketrening er kommunisert ut av flere avsendere gjennom et bredt spekter av kanaler.
Fysisk aktivitet i forebygging og behandling
I oppfølging av handlingsplan for fysisk aktivitet reviderer, forenkler og digitaliserer Helsedirektoratet nasjonale faglige råd for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten (Aktivitetshåndboken). I 2022 ble nye anbefalinger for barn, unge, voksne, eldre og gravide, samt for personer med kols og demens, publisert. Prosjekts nettside gir informasjon om prosjektet, høringsutkast og ferdige kapitler. Interessenter kan abonnere på prosjektnettsiden og få varsel når nye anbefalinger legges ut på høring og publiseres.
Kommunikasjon og kampanjer
I kommunikasjonssatsingen Lev er levevaneområdene tobakk, kosthold, fysisk aktivitet og alkohol samlet. Satsingen kommuniserer levevanene i sammenheng med psykisk helse. Post pandemi er det lagt vekt på betydningen av enkle hverdagsjusteringer – og at psykisk og fysisk helse henger tett sammen. En felles satsning på levevaneområdet gjør det mulig for Helsedirektoratet å være mer synlig og til stede ute i medielandskapet. En jevn synlighet og tilstedeværelse bidrar til økt tillit og kunnskap. Målinger fra kampanjestart i Q2 til slutten av Q4 viser er økning i kjennskap og tillit til Helsedirektoratets råd på alle de fem levevanene. Rekkevidden og respons på kommunikasjonstiltakene er god – og tallene for nedlastinger av mestringsverktøy er høye: Appen Tankevirus (forebygging/mestring av psykiske plager) har per 31.12 nær 100 000 nedlastinger og 80 000 aktive brukere. En høy andel av brukerne rapporterer bedre psykisk og somatisk helse målt med validerte skåringsverktøy. Appen Slutta (tobakksslutt) har p.t 1,3 millioner nedlastinger – 300 000 siste 12 mnd.
Kampanjen Snakk om selvmordstanker- det kan redde liv, bidrar til økt åpenhet og trygg kommunikasjon om selvmord. Det er etablert en landingsside for kampanjen på helsenorge.no der man kan få råd og veiledning, både om en selv har selvmordstanker, eller er bekymret for om noen i sin nærhet har selvmordstanker. Landingssiden fikk 30 000 flere besøkende i kampanjeperioden fra oktober til desember i 2022.
Digitale mestringsverktøy
De siste årene har apper og andre digitale lærings- og mestringsverktøy blitt en tydeligere prioritet i kommunikasjonsarbeidet. Gode digitale verktøy gjør det mer engasjerende å lære prinsipper og teknikker som er relevante for å lykkes med atferdsendring og trene den psykiske helsa. Den digitale verktøykatalogen på Helse Norge fikk sent i 2021 3 nye verktøy for bedre psykisk helse: Tankevirus, Mamma Mia (forebygging av fødselsdepresjon) og Stressmestring. Fra tidligere rommer katalogen Slutta, Heia meg og Gå10. De tre sistnevnte har en jevn økning i antallet nedlastinger og brukere gjennom året.
Miljørettet helsevern
I samarbeid med Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet arrangerte Helsedirektoratet en "Miljø- og helsedag" for formidling av kunnskap om miljøfaktorer til kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalter, andre myndigheter og interesseorganisasjoner. Tema for konferansen var helsefremmende nærmiljøer, med fokus på natur som miljøfaktor. Natur som helsefremmende miljøfaktor ble belyst, i tillegg til arealplanlegging som virkemiddel for kommunen og utforming av uteområder i barnehager og skoler. Ca. 120 deltok fysisk på konferansen, og ca.350 deltok digitalt. Konferansen ble streamet, og ligger tilgjengelig på helsedirektoratets nettsider. Evalueringen av konferansen viser et stort behov for kunnskap om miljø og helse lokalt, og det var svært positiv respons på at konferansen.
Direktoratet har også arrangert konferansen "Allergifrisk", i samarbeid med regionale senter for astma, allergi og annen overfølsomhet (RAAO). Målgruppen for fagkonferansen er leger, sykepleiere og annet helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Direktoratet har oversendt til departementet forslag til endringer i forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstue mv. og vurdering av behov for revisjon av forskrifter innen miljørettet helsevern, i henhold til oppdrag i tildelingsbrev.
Alkohol
Direktoratets arbeid på alkoholområdet har i 2022 hovedsakelig bestått i oppfølging av flere tiltak i Nasjonal alkoholstrategi, bl.a. har vi levert et forslag til utforming av overtredelsesgebyr for brudd på alkoholloven og utredet spørsmålet om alkohol bør merkes med helseinformasjon ("advarselsmerking"). Mot slutten av året gjennomførte direktoratet et større tilsyn med alkoholreklame i sosiale medier og på nett.
Tobakk
En stadig lavere andel av befolkningen røyker fast. Andelen som snuser holder seg stabil, men det siste året har det vært en betydelig økning av unge kvinner som snuser daglig (SSB). Rundt 7 prosent av den voksne befolkningen mellom 16 og 74 år røykte daglig i 2022. Det tilsvarer 320 000 personer. Både blant menn og kvinner har det lenge vært en stor nedgang i røyking, og andelen som røyker daglig er halvert de siste ti årene. Blant ungdom mellom 16 og 24 år var det rundt 2 prosent som røykte daglig i 2022. På ti år er andelen redusert fra 7 til 2 prosent. Rundt 15 prosent av befolkningen 16-74 år brukte snus daglig i 2022. Det tilsvarer 680 000 personer. Blant menn har andelen gått opp fra 14 til 21 prosent, og for kvinner fra 4 til 9 prosent på ti år. 22 prosent av unge i alderen 16-24 brukte snus i 2022.
Det er fortsatt forsinkelser i innlemmelsen av EUs tobakksproduktdirektiv i EØS-avtalen. Arbeid i henhold til implementering vil fortsette frem mot implementeringstidspunktet, som trolig vil skje i løpet av første kvartal 2023. Direktoratet har blant annet gjort klar en anbudskonkurranse for å kunne utpeke en virksomhet som skal ha ansvar for utstedelse av ID'er i den nye sporingsordningen for tobakksprodukter.
Direktoratet hadde per 31.12 2022 mottatt totalt syv søknader til behandling i henhold til ny forskrift om godkjenning av nye tobakks- og nikotinprodukter. Alle syv er avslått blant annet med bakgrunn i å hindre rekruttering blant barn og unge, samt normalisering av tobakks- og nikotinprodukter. Fire av avslagene har blitt påklaget til departementet.
Direktoratet avdekker gjennom tilsyn og tips fra publikum stadig brudd på reklameforbudet i tobakksskadeloven. Spesielt skjer bruddene på nettsider og i sosiale medier. I tillegg har det vært en del brudd på forbudet med salg av produkter som skjuler helseadvarsler. Direktoratet følger opp disse bruddene så langt det lar seg gjøre. Direktoratet har også samarbeidet noe med Forbrukertilsynet i oppfølgingen av influenceres omtale og avbildninger av tobakks- og nikotinprodukter i sosiale medier.
Et forbud mot å innføre, utføre eller produsere tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon uten bevilling trådte i kraft den 15. juni 2021. Næringsdrivende som forsøker å innføre eller utføre tobakksvarer uten bevilling blir stanset i tollen. Pr. 31.12.2022 er det utstedt 31 bevillinger; 24 bevillinger til innførsel av tobakksvarer, fem til utførsel og to til produksjon. Bevillingene er fordelt på 26 bevillingshavere. Det er 14 søknader til behandling; ni søknader om innførsel og fem om utførsel. Det har vært en del arbeid med å avklare krav til bevilling for innførsel av tobakksvarer til Svalbard, men etter et godt samarbeid med Sysselmesteren og Tolletaten er dette nå avklart.
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2023
Helsedirektoratet koordinerer oppfølgingen av planen på tvers av direktoratene. Handlingsplanen er et bidrag til å følge opp FNs bærekraftmål, WHOs globale mål på ernæringsområdet og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.
Skolefrukt
Løpende drift, kvalitetssikring, utviklings- effektiviserings- og kommunikasjonstiltak ble gjennomført. Pilotkonseptet "Fruktpause" ble landsdekkende for å gi økt valgfrihet. Verktøy til undervisning ble oppgradert. Skolefrukt støttet opp om satsinger på #MerAv og Skolemat, og direktoratet informerte om Skolefrukt i egne kanaler.
Skolefrukt-ansvarlige og elever/foresatte opplever ordningen positivt. Undersøkelser viser også at elever som går på skoler med foreldrebetalt Skolefrukt, men som ikke abonnerer, i større grad svarer at de har med seg frukt/bær hjemmefra enn elever som går på skoler uten Skolefrukt. Dette kan bety at foreldrebetalt Skolefrukt også virker positivt overfor elever som ikke abonnerer.
Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold
Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom helsemyndighetene og matbransjen videreføres ut 2025 og ble signert på ny i januar 2022. Per 31.12 er 90 aktører tilsluttet avtalen.
I desember 2022 ble rapport med resultater fra arbeidet med saltreduksjon/Saltpartnerskapet for perioden 2019-2021 publisert. Rapporten er utarbeidet av Fafo på oppdrag fra Helsedirektoratet. I perioden 2015–2018, ble det vist at om lag 40 prosent av matvarekategorier som hadde egne saltmål oppnådde målene. De tilsvarende tallene for 2021 var 54 prosent. Dette er en positiv utvikling, spesielt sett i lys av at saltmålene for perioden 2019-2021 ble skjerpet. Rapporten viser at matbransjen verdsetter samarbeidet på tvers av bransjen og med myndighetene høyt. Helsedirektoratet har støttet opp om NM Sunn mat i farta og NM Sunn Mat i kantina – #MerAv, i regi Intensjonsavtalen. Det ble utviklet verktøy og orientert i nyhetsbrev.
De nordiske ernæringsanbefalingene - NNR2022
NNR2022 prosjektet er et nordisk samarbeid om revisjon av de nordiske ernæringsanbefalingene fra 2012. Nordisk ministerråd er oppdragsgiver. Hensynet til overvekt og bærekraft inngår i prosjektet. Etter som omfanget av NNR2022 prosjektet er betydelig utvidet siden prosjektets oppstart i 2019 - spesielt med hensyn til arbeidet med integrering av bærekraftsaspekter i de nye anbefalingene - er prosjektperioden forlenget med 6 måneder. NNR2022 planlegges ferdigstilt i juni 2023.
Offentlig høring av næringsstoff- og matvarekapitler er igangsatt, og per desember 2022 er 48 av 53 næringsstoff- og matvarekapitler annonsert for offentlig høring. I tillegg er to av fem bakgrunns kapitler på bærekraftsaspekter publisert for offentlig høring. Det er etablert et kunnskapssenter (NNR-SR Centre) som skal gjennomføre ni systematiske kunnskapsoppsummeringer. Mange av disse er publisert og de resterende vil publiseres i 2023. Alle bakgrunnsdokumenter vil danne grunnlaget for de endelige anbefalingene.
Sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i fylker og kommuner
I samarbeid med Miljødirektoratet svarte Helsedirektoratet ut oppdraget om å "… utarbeide forslag til framdriftsplan med skisse til mulige modeller og kostnadsberegninger, for styrket tverrsektorielt samarbeid for tilrettelegging for et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i fylker og kommuner i tråd med Klimaplan 2030". Leveransen ble fulgt opp i Tillegg til tildelingsbrev: "Oppdrag om kartlegging av ernæringsarbeid i kommunene". Helsedirektoratet samarbeidet med NHN og Miljødirektoratet om utlysning av bistand til en slik kartlegging. Folkehelseinstituttet vant anbudet. Direktoratene skal levere besvarelse våren 2023.
Internasjonalt samarbeid på kostholdsområdet
Helsedirektoratet deltar i nordisk samarbeid på kostholdsområdet som er organisert under Nordisk Ministerråd. Helsedirektoratet deltar i WHOs nettverk for saltreduksjon, ESAN (European Salt Action Network). Videre deltar Helsedirektoratet i europeisk WHO-nettverk for å redusere markedsføring av usunn mat og drikke til barn, WHOs "European Action Network on Reducing Marketing Pressure on Children".
Røykesluttprosjekt i Vestre Viken (2020-23)
Helsedirektoratet har utbetalt midler til kommuner tilhørende Vestre Viken HF for å tilby gratis legemidler og veiledning/kurs i røykeslutt til dagligrøykere. Helsedirektoratet har informert om tilbudet til helsepersonell og innbyggere gjennom kampanjer og kommunikasjonsaktiviteter. Helsedirektoratet har vært i jevnlig dialog med pilotkommunene og arrangert webinarer og samlinger for erfaringsutveksling. Andre aktuelle samarbeidspartnere har vært bl.a vært apotek, legemiddelindustrien, Apotekforeningen, NCD-alliansen, Den Norske Legeforeningen og FHI. Under Folkehelsekonferansen 2022 stilte Helsedirektoratet med poster om røykesluttprosjektet.
I løpet av 2022 har omtrent 730 dagligrøykere fått gratis hjelp til røykeslutt på frisklivssentralene i pilotkommunene. For flere av deltakerne har økonomi tidligere vært en barriere for å forsøke å slutte med anbefalt metode. Frisklivssentralene rapporterte at i overkant av 60 % av deltakerne var røykfrie ved kurs- og veiledningsslutt. FHI viser også til gode resultater i sin evalueringsrapport, hvor i underkant av 30 % fortsatt var røykfrie 6 måneder etter avsluttet oppfølging