Status og utvikling på målområdet
Mange av årsakene til sosial ulikhet i helse befinner seg i andre sektorer enn helsesektoren, og direktoratets tverrsektorielle innsats, som er omtalt ovenfor, er derfor en viktig innsatsfaktor. I direktoratets innspill til ny folkehelsemelding er sosial ulikhet innarbeidet som en gjennomgående dimensjon i folkehelsearbeidet, men påvirkningsfaktorer og ulikhetsdrivere i andre sektorer er bare unntaksvis berørt. I forståelse med Helse- og omsorgsdepartementet har direktoratet derfor innhentet en ekstern gjennomgang og mulige tiltak i alle sektorer for å redusere sosiale helseforskjeller. Gjennomgangen ble foretatt av Michael Marmots miljø ved University College London, og vil bli lansert i mars 2023.
Status og utvikling når det gjelder sosiale ulikheter i helse og deres årsaker er ellers omtalt i fjorårets Sektorrapport om folkehelse 2021.
Når det gjelder sosial ulikhet i bruken av helse- og omsorgstjenester, har vi begrenset med rutinemessige data om dette (en SSB-rapport fra 2021 er siste litt omfattende nasjonale oversikt). Det er flere årsaker til dette; dels er det krevende å vurdere bruk av helsetjenester opp mot behov og dels har det vært teknisk og juridisk krevende å få koplet helsedata til sosioøkonomiske data. Direktoratet jobber med å få på plass bedre rutiner på dette feltet.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1: Hvordan Helsedirektoratet tilrettelegger for å ta i bruk anbefalte virkemidler for å redusere sosial ulikhet i helse
Helsedirektoratet har bl.a. utviklet et verktøy kommunene kan benytte for å bevisstgjøre seg og vurdere innsatser for å redusere sosiale helseforskjeller. Verktøyet er en strukturert oversikt over eksempler på kunnskapsbaserte tiltak og strategier med to ulike tilnærminger; universelle og målrettede. Tiltaksområdene går på tvers av sektorer. En digital versjon er under utarbeidelse.
Vurderingskriterier 2: Hvordan Helsedirektoratet gjennom sine virkemidler gjør det enklere for befolkningen å finne, forstå og ta i bruk helseinformasjon og navigere i helsesystemet
Ny nettside om helsekompetanse (ble etablert i april i 2022, og helsekompetanse er nå inne som målområde i Helsenorges innholdsstrategi. Målretting, segmentering og oversetting av budskap for å nå innvandrergrupper bedre med enkel informasjon har hatt særskilt fokus på Ukraina i denne perioden. Et overgripende kommunikasjonskonsept for levevanene, LEV, med støtte i helsekompetansearbeidet ble lansert i mars i 2022, med mål om å motivere til endring ved å bygge mestringstro og vise sammenhengen mellom levevaner og ikke-smittsomme sykdommer (NCD), og samtidig tilby lavterskel digitale verktøy som støtter folk med å ta gode helsevalg. Innsiktsstudier (kvantitative og kvalitative dybdeintervjuer) som måler tillit, kjennskap til myndighetenes råd og forståelsen av disse er gjennomført/ under gjennomføring. Flere webinarer og konferanser har blitt gjennomført.
Vurderingskriterier 3: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til økt helsekompetanse i befolkningen
Operasjonalisering av strategi for å øke helsekompetansen er i rute, og helsekompetanseaspektet er innlemmet i en rekke prosesser og strategier som Nasjonal helse- og sykehusplan, Kompetanseløftet, Velferdsteknologiprogrammet, Hjernehelsestrategien mfl. Målområde 1 i strategien er helsekompetanse i alt vi gjør, og det er iverksatt en kartlegging av alle helsekompetanserelevante aktiviteter og tiltak i Helsedirektoratet med sikte på å få en bedre koordinert innsats på feltet. Intern referansegruppe er etablert, en rekke webinarer er gjennomført, ny nettside er opprettet og samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner er etablert i 2022. Det gjennomføres pt. en innsiktsstudie med hensikt å begrunne noen av funnene gjort i undersøkelsen HLS19 (The International Health Literacy Population Survey 2019–2021).
Nøkkeltall 1: utviklingen i sosial ulikhet i helse og påvirkningsfaktorer for helse
Det finnes mange sammensatte påvirkningsfaktorer for helse. Både oppvekst, utdanning, arbeidsliv og inntekt er viktig. Norske beregninger viser at hjerte- karsykdommer, lungekreft og kronisk lungesykdom står for nær 60 % av forskjellene i dødelighet før 67 årsalder mellom de med kort og lang utdanning.
Forventet levealder ved 30 år for de med grunnskoleutdanning og de med høyere utdanning varierer med 4,7 år for menn og 3,2 år for kvinner (EU-SILC 2019). Andelen som rapporterer egen helse som svært god eller god (25-64 år) varierer også sterkt mellom utdanningsgrupper. 82,5 % av kvinnene med høyere utdanning rapporterer om god helse, mens det blant kvinner med grunnskoleutdanning bare er 61,7 % som er fornøyd med egen helse. For menn er tallene henholdsvis 84,8 % (høyere utdanning) og 73,1 % (grunnskoleutdanning).
Nøkkeltall 2: Andel av befolkningen med lav helsekompetanse
Undersøkelsen Health Literacy Population Survey (HLS19) viste at en betydelig andel (opp mot 80 prosent) har problemer med å navigere i helsevesenet, og mange har ulike utfordringer med å finne, forstå, vurdere og anvende informasjon knyttet til helsen sin. Informasjon knyttet til håndtering av psykiske problemer er et område som peker seg ut. Det samme gjelder digital helsekompetanse. Tilsvarende utfordringer finnes også i flere innvandrergrupper. Per 2021 er 1 av 3 på eller under laveste nivå for generell helsekompetanse i Norge. Dette innebærer begrenset mulighet til å forholde seg til helseinformasjon.
Måloppnåelse
I arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse, er avstanden mellom tiltak og resultat stor både i tid og rom. I tillegg ligger det en sektoriell utfordring i at mange av de antatt mest effektive virkemidlene befinner seg i andre sektorer enn helse. Det er derfor vanskelig å knytte konkrete aktiviteter i direktoratet til harde helseutfall som kunne kvalitetsjustert leveår eller økninger i forventet levealder.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
En viktig del av direktoratets aktiviteter for å redusere ulikhet i helse er rettet mot påvirkningsfaktorer i andre sektorer, og omtalt i forbindelse med det tverrsektorielle folkehelsearbeidet ovenfor (under mål1). I tillegg er mange av aktivitetene mot nærmiljø og levevaner innrettet slik at det skal bidra til redusert ulikhet i helse (se omtale under mål 2).
Direktoratets arbeid med å implementere Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen har i 2022 vært innrettet mot å tilrettelegge helsesystemet generelt, og helsetjenestene spesielt, på en måte som i større grad tar hensyn til befolkningens sammensetning og forutsetninger, og derigjennom redusere sosial ulikhet i helsetjenestebruk. Erfaringer fra arbeidet med å nå ut til hele befolkningen og alle befolkningsgrupper under pandemien, har gitt verdifull innsikt i utfordringsbildet på dette området. Rent konkret har direktoratet jobbet med å innarbeide helsekompetanseperspektivet i en lang rekke av våre tjenesteutviklingsprosjekter, i helsefaglige utdanninger og i bruker- og interesserorganisasjonsdialoger.