Status og utvikling på målområdet
Helsedirektoratet legger Institute of Health Improvment (IHI) sin definisjon av tjenester av god kvalitet til grunn. Tjenester av god kvalitet kjennetegnes ved: å ha effekt, å være effektive, likt fordelt, trygge og sikre, brukerorienterte og gitt på rett tidspunkt. Helsedirektoratet har gjennom året hatt en rekke aktiviteter mot alle de seks dimensjonene. Gjennom arbeidet med allmennlegeordningen jobber vi for å sikre tilgjengelighet til gode allmenntjenester i kommunene. Tilgang til fastlege er dokumentert å ha effekt på sykelighet og dødelighet. Dessverre har vi ikke sett den ønskede forbedrede tilgangen på fastleger og situasjonen er fremdeles bekymringsverdig. Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus skal bidra til bedre tilgang, bedre brukerinvolvering og likere fordeling av helsetjenester med effekt. Disse videreutvikles nå for bedre samhandling, kvalitet og tilpasning til brukergruppenes behov og forenkling av forløpsarbeidet for tjenestene. Helsedirektoratet jobber tett med Bufdir i flere prosjekter for å gi barn i barnevernet tilgang til gode helsetjenester.
Mennesker med seksuelle interesser for barn har nå fått et behandlingstilbud bygget på kunnskapsbaserte faglige råd, gjennom Det finnes hjelp. Dette er et nytt tilbud med mål også om å forebygge overgrep mot barn og som nå er etablert over hele landet. En omfattende kampanje høsten 2022 medførte en stor økning i antall personer som tok kontakt.
Gjennom arbeidet med retningslinjer søker vi å gi normerende råd om effektiv helsetjeneste med effekt for bruker. 2022 har vært et år hvor revisjon og oppdatering av retningslinjer har stått sentralt slik at helsetjenesten får så oppdatert normering som mulig. Arbeidet med pasientsikkerhet gjennom arbeid med tiltak i den nasjonale handlingsplanen for kvalitet og pasientsikkerhet går videre og sentralt i 2022 var opprettelse av samordningsorgan for myndighetsaktører på feltet. Målet er å kunne jobbe mer strategisk og samordnet for trygge og sikre tjenester. Global trigger tool (GTT) måler andel opphold med alvorlige eller mindre alvorlige uheldige hendelser. GTT sank nasjonalt i årene frem til 2019, men i etterkant har den nasjonale trenden snudd. Imidlertid er det svak nedgang i de mest alvorlige hendelsene, mens mindre alvorlige hendelser stiger noe. Legemiddelfeil er fremdeles den vanligste årsaken til pasientskader. Innenfor omsorgstjenesten er arbeidet med Leve hele livet og utrulling av velferdsteknologi viktige prosesser. Antallet kommuner med en eller flere former for velferdsteknologi økte gjennom 2022. Dette sikrer bedre tilgang til og mer brukerstyrte helsetjenester i digital form.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til å redusere uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenestene
Oppgaver rettet mot allmennlegetjenesten er høyt prioritert i Helsedirektoratet. Arbeidet krever relasjoner til ulike aktiviteter og oppgaver både internt og eksternt, og vi har derfor stort fokus på god koordinering. Helsedirektoratet har lagt ned mye arbeid i å bistå ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten, og er ansvarlige for eller deltar inn i flere prosjekter og oppgaver knyttet til målsetninger og tiltak i Handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det er utviklet flere nye nasjonale kvalitetsindikatorer som belyser kvaliteten innenfor allmennlegetjeneste, og flere vil bli publisert for første gang i 2023.
Oppdrag om vurdering av regulering og finansiering av legevaktsordningen er ferdigstilt og Helsedirektoratet har utviklet og forvaltet en tilskuddsordning for rekruttering til de minste legevaktdistriktene. Helsedirektoratet har ledet prosjekt Pilot legevakt, som har forsøkt nye måter å organisere legevakt på ved bruk av video.
Tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid fikk i 2022 ny innretning. Den legger vekt på at kommunene kan inngå samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner om å etablere tjenestetilbud.
Helsedirektoratet har utarbeidet veiledende materiell til alle norske kommuner om opprettelse og organisering av Rådgivende enhet for russaker, rutiner og vilkår for oppmøte og eventuell rusmiddeltesting og innhold ved oppmøte hos rådgivende enhet for russaker.
Vurderingskriterier 2: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til økt pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene
Pasientsikkerhetskultur på arbeidsplassen påvirker hvorvidt pasienter blir skadet. Helsedirektoratet jobber derfor for å inkludere en slik måling i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. I tillegg, leder Helsedirektoratet utviklingen av en plattform for samordning av relevante aktører i helseforvaltningen der strategier, tiltak og mål i WHO Patient Safety Action Plan blir lagt til grunn.
Prosjektet for videreutvikling av GTT-metoden har i 2022 hatt fokus på kartlegging av samstemthet i vurdering av skade og innrapportering av resultater til Norsk pasientregister (NPR). Helse Sør-Øst automatisere deler av granskningensprosessen slik man har gjort i Helse Nord.
Helsedirektoratet har flere relevante oppdrag rettet mot utfordringsområdene innenfor pasientsikkerhet som f. eks nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang og gjennomføring av handlingsplan for et bedre smittevern og antibiotika resistens.
Vurderingskriterier 3: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til at pasient og brukers lovfestede rettigheter oppfylles
Helsedirektoratet publiserer data på andel fristbrudd, vurderingsgaranti og ventetider slik at helsesektorene kan sette inn tiltak.
Nøkkeltall 1: Antall kommuner med frisklivs-, lærings- og mestringstilbud
Ved inngangen til 2022 hadde 65 prosent av kommuner og bydeler etablert frisklivssentral. 86 prosent av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral. Foreløpige tall for 2022 kommer i mars og endelige tall i juni 2023
Nøkkeltall 2: Andel listeinnbyggere uten fastlege
3,9 % av listeinnbyggere var uten fastlege per 31/12-22.
Nøkkeltall 3: Andel sykehusopphold med minst èn pasientskade for samlekategorien E-l
Andelen opphold med minst én skade utgjorde 12,8 % i 2021. Målsetningen om 10,3 % er nedfelt i oppdragsdokumentene til RHFene.
Måloppnåelse
Gjennom arbeidet med allmennlegeordningen jobber vi for å sikre tilgjengelighet til gode allmenntjenester i kommunene. Tilgang til fastlege er dokumentert å ha effekt på sykelighet og dødelighet. Dessverre har vi ikke sett den ønskede forbedrede tilgangen på fastleger, og situasjonen er fremdeles bekymringsverdig.
Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus skal bidra til bedre tilgang, bedre brukerinvolvering og likere fordeling av helsetjenester med effekt. Det er ikke tilstrekkelig måloppnåelse på området, disse videreutvikles nå for bedre samhandling, kvalitet og tilpasning til brukergruppenes behov, og forenkling av forløpsarbeidet for tjenestene.
Helsedirektoratet har prioritert revisjon og oppdatering av retningslinjer slik at helsetjenesten får så oppdatert normering som mulig.
Arbeidet med pasientsikkerhet gjennom arbeid med tiltak i den nasjonale handlingsplanen for kvalitet og pasientsikkerhet går videre. Tjenestene rapporterer om en svak nedgang i de mest alvorlige hendelsene, mens mindre alvorlige hendelser stiger noe i antall.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid fikk i 2022 ny innretning. Ordningen skal bidra til bedret livskvalitet, mestring og mulighet for en aktiv og meningsfull tilværelse for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende, gjennom å styrke tilbud innen forebygging, tidlig intervensjon, behandling og oppfølging. Den nye innretningen legger vekt på at kommunene kan inngå samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner, andre frivillige og ideelle aktører og/eller offentlige tjenester om å etablere tjenestetilbud. Den enkelte bruker og pasient skal medvirke både i planlegging, utvikling og evaluering av tilbudet. Ordningen har truffet et behov i kommunene og søknadsgrunnlaget var langt større enn bevilgningen. Statsforvalteren innvilget tilskudd til 146 kommuner i ordningens første år.
Oppdrag læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten.
Helsedirektoratet har startet arbeidet med å følge opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet skal:
1. Videreutvikle nasjonale føringer og veiledere for læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten herunder tydeliggjøre hva som skal forstås med lærings- og mestringstilbud, formål og målgruppe.
2. Foreslå tiltak for å gjøre etablerte lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kjent for ansatte i helsetjenesten og pasienter og pårørende.
3. Utrede og komme med forslag til hvordan fagutvikling og samhandling innen læring og mestring best kan ivaretas for å styrke kvaliteten på lærings- og mestringstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet skal videre vurdere juridiske forhold som kommunens plikt til å yte lærings- og mestringstilbud. Statusrapport ble oversendt HOD i desember 2022. Arbeidet skal ferdigstilles i 2023.
Fysisk aktivitet i forebygging og behandling
Helsedirektoratet reviderer, forenkler og digitaliserer nasjonale faglige råd for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten (Aktivitetshåndboken). I 2022 ble nye anbefalinger for barn, unge, voksne, eldre og gravide, samt for personer med kols og demens, publisert. Prosjekts nettside gir informasjon om prosjektet, høringsutkast og ferdige kapitler.
Ernæring i forebygging og behandling
Digitalt Bra mat for bedre helse kurslederkurs for ansatte i frisklivssentraler er oppdatert i 2022 og det er avholdt et kurs. Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring er revidert og publisert i 2022. Den nye retningslinjen gir et forenklet rammeverk for ernæringspraksis og gjelder for alle helsetjenestenivåer. Helsedirektoratet følger opp konkrete tiltak i nasjonal handlingsplan for kosthold og ernæringsstrategi for eldre. Det er inngått avtale om nasjonale kartlegginger av mat og måltider i sykehjem og hjemmetjeneste og sykehus med Høgskolen i Østfold og St. Olavs hospital, samt avtale med utviklingssenter.no om å samle og spre eksempler på godt ernæringsarbeid.
Diabetesarbeid
Helsedirektoratet har samarbeidet med Norsk diabetesregister for voksne (NDV) for å bidra til økt bruk av Noklus diabetesskjema og økt innrapportering til registeret fra allmennpraksis. Det er inngått en treårig oppdragsavtale med NDV som sikrer gratis lisens til nye brukere og teknisk støtte. NDV har begynt innsamling av pasientrapporterte data som vil bidra til å øke registerets dekningsgrad.
Det har vært bedring i flere kvalitetsindikatorer i diabetesbehandlingen fra 2020 til 2021. Andel pasienter med diabetes type 1 med langtidsblodsukker i målområdet har økt. Fortsatt er det for mange som ikke får undersøkt øyebunn og urin årlig, og for få kommer i mål med kolesterolverdiene. NDV har derfor startet et LDL-prosjekt i 2022.
Det er inngått en fireårig oppdragsavtale med Diabetesforbundet som skal bidra til å oppfylle enkelte av målene i nasjonal diabetesplan. I oktober-22 ble det inngått en samarbeidsavtale med Aldring og helse om å revidere fagprosedyren for behandling og oppfølging av diabetes i sykehjem og hjemmetjeneste. Arbeidet igangsettes i 2023.
I 2022 har det pågått revisjon av tre kapitler i diabetesretningslinjen som nærmer seg ferdigstilling, og mange sider om diabetes på Helse Norge har blitt revidert. I tillegg har anbefaling om fysisk aktivitet ved diabetes type 1 blitt ferdigstilt og sendt på høring.
Det ble avholdt tre møter i Nasjonalt fagråd for diabetes i 2022. Implementeringen av programmet for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati pågår i regi av de regionale helseforetakene. Helsedirektoratet deltar som observatør, men registrerer at programmet er forsinket i alle regioner.
Helsedirektoratet har hatt tett kontakt med forskningsmiljøer som forsker på svangerskapsdiabetes. I mai 2022 ble det avholdt et internasjonalt seminar om testing for svangerskapsdiabetes i samarbeid med FHI. Høsten 2022 har Helsedirektoratet på oppdrag fra HOD utarbeidet regelverk for en ny tilskuddsordning "Diabetesarbeid" som innføres fra 2023. Helsedirektoratet ble bedt om å utarbeide et forslag til fornyet Nasjonal diabetesplan og et utkast ble oversendt HOD i februar 2022.