Status og utvikling på målområdet
Sammenhengende helsetjenester er en av de seks dimensjonene som definerer kvalitet i helsetjenesten. Arbeidene med pakkeforløp søker å legge til rette for sammenhengende tjenester. Nasjonalt var andelen kreftpakkeforløp som ble gjennomført innen anbefalt forløpstid på ca. 71%. Målsetningen er 70, men det sees variasjon mellom helseregionene. (63,2-98,6%). Innen psykisk helse og rus har pakkeforløpene (nasjonale pasientforløp) samme målsetning. Forløpstid for utredning i psykisk helsevern for voksne har falt fra 74% i 2021 til 68% i 2. tertial 2022. For samme indikator for barn og unge er utvikling den samme med nedgang fra 55% til 46% i samme periode. Begge indikatorene har målsetning på 80%. Årsaker til denne utviklingen kan forklares med etterslep etter pandemi, høyt sykefravær i helsetjenesten, sykehus i beredskap.
Arbeidet i helsefellesskapene skal understøtte samordning av tjenester mellom nivåene. Helsefelleskapet eies som arena av helseforetak og kommuner, men Helsedirektoratet har bidratt med å fasilitere nettverk, spre informasjon og veilede i tilskuddsordninger. 18 av 19 helsefelleskap er nå etablert.
Helsetjenester til barn i barnevernet er utviklet videre gjennom 2022 i samarbeid med BufDir. Målet har vært å sikre bedre sammenheng mellom helsetjenester og barnevernstjenester.
Samhandling påvirkes fremdeles av ulike digitale løsninger mellom tjenestenivåene og innad i tjenestenivåene. En kan ikke forvente én samlet digital løsning på dette, men må løses gjennom å utvikle gode løsninger på avgrensede områder. Eksempel på dette er arbeidet med pasientens legemiddelliste som både adresserer sammenhengende tjenester og den hyppigst forekommende feilen i helsetjenesten; legemiddelfeil.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1: i. Hvordan Helsedirektoratet bruker virkemidlene sine for å understøtte helsefellesskapenes arbeid med felles planlegging og utvikling av tjenester
Helsedirektoratet har bidratt til erfaringsdeling for helsefellesskapene gjennom å fasilitere Nettverk for helsefellesskap og informasjonskanaler som nyhetsbrev for helsefellesskap (4-6 utgaver per år) og nettside på helsedirektoratet.no med egen temaside for helsefellesskap.
Helsedirektoratet bidrar med å formidle kontakt mellom helsefellesskap og å informere om helsefellesskap gjennom betydelig foredragsvirksomhet. Helsedirektoratet jobber med å se sine virkemidler i sammenheng for å understøtte helsefellesskapene og det er mange normerende produkter som er av betydning for utvikling av tjenester og pasientforløp for de prioriterte pasientgruppene, og pedagogiske virkemidler, herunder et stort arbeid med utvikling av styringsinformasjon til helsefelleskapene i tillegg til utvikling av finansieringsordninger (ISF og resultatbasert finansiering i 2022) og aktuelle tilskuddsordninger, særlig Tilskudd til felles sekretariatsfunksjon for kommunene i helsefellesskap.
Vurderingskriterier 2: ii. Hvordan Helsedirektoratet bidrar til å støtte kommunene i planlegging og utvikling av et sammenhengende tjenestetilbud på tvers av sektorene i kommunene
Arbeidet med å videreutvikle forløpene innen psykisk helse og rus er delt inn i to faser; navneendring og videreutvikling av forløpene. Oppdaterte forløp med bruk av nytt navn trår i kraft i 2023.
Formålet med å videreutvikle forløpene er bedre samhandling, kvalitet og brukerinnflytelse, tilpasning til brukergruppenes behov og gjøre forløpsarbeid enklere for tjenestene.
Det er blitt avholdt innspillmøter med ressurspersoner fra RHF og HF; Bruker- og pårørende organisasjoner og fag-/profesjonsorganisasjoner, for å sikre oss gode innspill og refleksjoner og arbeidet videreføres i 2023.
Nøkkeltall 1: Andel epikriser sendt fra sykehusene innen en dag etter at pasienten er skrevet ut fra somatisk helsetjeneste[6]
Somatikk: 66,7 %
Psykisk helsevern voksne: 56 %
Nøkkeltall 2: Antall ACT og FACT team
I 2022 hadde man omtrent 16 FACT ung- team, det var i tillegg til disse ca.15 forprosjekter. Det var omtrent 77 ACT/ FACT team i 2022 og rundt 11 forprosjekter. Det er rapportert inn at fire FACT-team ble nedlagt i 2022.
Måloppnåelse
Arbeidene med pasientforløp søker å legge til rette for sammenhengende tjenester. Nasjonalt var andelen av pasientforløp innen kreftområdet som ble gjennomført innen anbefalt forløpstid på ca. 71 %. Målsetningen er 70 %. Innen psykisk helse og rus har pakkeforløpene (nasjonale pasientforløp) tilsvarende målsetning om gjennomføring innen anbefalt forløpstid. Andelen gjennomført innen anbefalt forløpstid for utredning i psykisk helsevern for voksne har falt fra 74 % i 2021 til 68% i 2. tertial 2022. For samme indikator for barn og unge er utviklingen den samme med nedgang fra 55% til 46% i samme periode. Målsetning er 80 % både for voksne og for barn og unge.
Arbeidet i helsefellesskapene skal understøtte samordning av tjenester mellom nivåene. Helsefelleskapet eies som arena av helseforetak og kommuner, men Helsedirektoratet har bidratt med å fasilitere nettverk, spre informasjon og veilede i tilskuddsordninger. 18 av 19 helsefelleskap er nå etablert.
Innen rehabiliteringstjenestene ble det foretatt en forløpsanalyse gjennom et uttrekk av prepandemi data, med pasienter som mottok rehabilitering enten i spesialist- eller primærhelsetjenesten i 2018. Analysen indikerer at de fleste rehabiliteringspasienter ikke er del av sammenhengende eller sømløse rehabiliteringsforløp. Dette kan til dels forklares med at tilbudene i spesialist- og primærhelsetjenesten er innrettet mot ulike pasient-/brukergrupper.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Rehabilitering
I en rapport fra direktoratet til HOD fra desember 2022, pekte vi på at forvaltningens mulighet til å måle kapasitet, kvalitet og bærekraft i rehabiliteringstjenestene er betinget tilgang på representative og pålitelige tjenestedata. Det ble primo 2022 søkt om og gitt tillatelse til å koble individdata fra NPR og KPR, og dataene ble utlevert som anonymisert statistikk. Av strenge personvernhensyn, lot det seg ikke gjennomføre å koble de samme data med registerdata fra NAV.
I forbindelse med forløpsanalysene utført som del av dette tiltaket, ble det gjort et uttrekk av prepandemi data, med pasienter som mottok rehabilitering enten i spesialist- eller primærhelsetjenesten i 2018, men ikke i 2017. Formålet var å avgrense uttrekket til pasienter som startet på et nytt forløp i 2018. Det er ikke skilt mellom pasienter med behov for rehabilitering for en nyoppstått tilstand eller dem med kroniske tilstander. Som del av uttrekket ble det også tatt ut data på bruk av andre helsetjenester som bruk av spesialisthelsetjenester forut for rehabiliteringen i 2018. Utvalget var personer over 18 år, 1) registrert med DRG-kodene for rehabiliteringstjenester i 2018 i NPR, men ikke i 2017, og/eller 2) registrert som mottakere av rehabilitering i eller utenfor institusjon i KPR, i 2018, men ikke i 2017. Uttrekket identifiserte 67 018 personer (tilsvarer 1,3% av landets befolkning i 2018).
Resultat fra analysen:
- Volum av sammenhengende forløp: Kun i underkant av 7 % av pasientene mottok rehabilitering fra mer enn en tjenesteyter/et tjenestenivå i løpet av kalenderåret 2018.
- Demografiske forskjeller hos tjenestemottakere i spesialist- og primærhelsetjenesten:
- 9 % av rehabiliteringsbrukerne i primærhelsetjenesten er over 70 år, men det tilsvarende tallet for pasienter ved sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner er hhv. 32 % og 21 %.
- Ulikheter i sykdomsbyrde før oppstart av rehabilitering: I perioden fra 2008 til 2017, altså året før bruk av rehabiliteringstjenester i 2018, øker bruken av spesialisthelsetjenester hos de ulike gruppene med rehabiliteringspasienter på følgende måte:
- Rehabiliteringspasienter fra 2018 i sykehus: 59 %
- Rehabiliteringspasienter fra 2018 i private rehabiliteringsinstitusjoner: 65 %
- Rehabiliteringsbrukere fra 2018 i primærhelsetjenesten: 36 %
Dette understøtter at rehabiliteringstilbudene i sykehus, private rehabiliteringssenter og kommunene i dag er innrettet mot ulike, til dels separate, pasientgrupper.
Analysen konkluderte med at tjenestedata fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) indikerer at de fleste rehabiliteringspasienter ikke er del av sammenhengende eller sømløse rehabiliteringsforløp. Dette kan til dels forklares med at tilbudene i spesialist- og primærhelsetjenesten er innrettet mot ulike pasient-/brukergrupper.
Oppdrag læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten.
Helsedirektoratet har startet arbeidet med å følge opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet skal:
- Videreutvikle nasjonale føringer og veiledere for læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten herunder tydeliggjøre hva som skal forstås med lærings- og mestringstilbud, formål og målgruppe.
- Foreslå tiltak for å gjøre etablerte lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kjent for ansatte i helsetjenesten og pasienter og pårørende. 3. Utrede og komme med forslag til hvordan fagutvikling og samhandling innen læring og mestring best kan ivaretas for å styrke kvaliteten på lærings- og mestringstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet skal videre vurdere juridiske forhold som kommunens plikt til å yte lærings- og mestringstilbud. Statusrapport ble oversendt HOD i desember 2022. Arbeidet skal ferdigstilles i 2023.
Selvmordsforebyggende arbeid:
Helsedirektoratet har utarbeidet et ressurskart over det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge. Ressursen inngår i det veiledende materiellet for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord og i nettressurs for arbeidet med å utvikle kommunale handlingsplaner for forebygging av selvmord.
[6] 2. tertial 2022